Bolette Christine Pavels Larsen

Bolette Christine Pavels Larsen (født 18. oktober 1847 i Sogndal, død 8. desember 1904 i Bergen) var en norsk forfatter, oversetter, kvinnesaksforkjemper og litteraturkritiker i Bergens Tidende. Hun var en sentral aktør i det litterære feltet fra 1880-årene til etter århundreskiftet. Larsen var den første forfatteren med utgivelser på sognedialekt, og dermed også på landsmål, i Sogn og Fjordane, men hun utga også bøker på riksmål. Hun var kjent som publisist og kulturmenneske.

Bolette Christine Pavels Larsen
Bolette Larsen.jpg
Født18. okt. 1847[1]Rediger på Wikidata
Død8. des. 1904[1]Rediger på Wikidata (57 år)
Beskjeftigelse SkribentRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Norsk KvinnesaksforeningRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

Bolette Christine Pavels Larsen var født inn i en embedsmannsfamilie i Sogndal, men var det meste av livet bosatt i Bergen.

Kritiker og formidlerRediger

I Bergen fungerte Larsen fra 1884 som hovedkritiker i Bergens Tidende. Hun var svært opptatt av litteratur på nynorsk, og fungerte som formidler av bøker på landsmål skrevet av ukjente forfattere. Hun var en viktig støttespiller for Mons Litleré og nynorskforlaget hans. Larsen var medlem av Vestmannalaget, en landsdekkende landsmålsorganisasjon med base i Bergen.

Oversetter og forfatterRediger

Bolette C. Pavels Larsen oversatte fra 1888 tekster fra skånsk til sognedialekt og fikk dem publisert. I 1897 utga hun fortellinger på sognemål, Smaoe Skjeldringa. Samme år kom fortellingene ut på dansk-norsk (Smaa Skildringer), og fem år senere utga hun andre tekster på riksmål (Kløver og Klunger). Arne Garborg ga henne ros for hennes tidlige fortellinger på sognemål. De utkom i serien Små-stubbar, publisert av naustedølen Mons Litleré i 1886. Ifølge Sigrid Bø Grønstøl skriver Bolette C. Pavels Larsen «med lett humor og mild ironi […]; ho snur på samfunnshierarkiet», står det i bind tre av Vestlandets historie.[2]

ForfatternettverketRediger

Bolette C. Pavels Larsen hadde et finmasket kontaktnett til andre forfattere og litteraturkritikere, som Arne Garborg og Hulda Garborg, Knut Hamsun, Hans E. Kinck, svenske Verner von Heidenstam, Hans Seland, Jens Tvedt og de danske brødrene Edvard Brandes og Georg Brandes. Hun brevvekslet med den verdenskjente dramatikeren og forfatteren August Strindberg, og fikk hans tillatelse til å publisere et av hans skuespill som føljetong i Bergens Tidende i mars 1893.

Gården Larsen vokste opp på i Kroken i Luster kommune ble den første husmorskolen i det daværende Nordre Bergenhus amt etter at den ble solgt i 1884. Det er reist en minnesten over Bolette C. Pavels Larsen i Fjærland i Sogndal kommune. Hennes ektemann, Ole Johan Larsen, donerte bøker til Bergen Museum fra deres private samling.

KvinnesakRediger

Hun var styremedlem i Bergen Kvinnesaksforening fra 1886.[3]

FamilieRediger

Bolette Christine Pavels Larsen var datter av prokurator Jonas Lund (1801–71) og Inger Marie Munthe (1802–86). Hun ble i 1874 gift i Gloppen bankfullmektig Ole Johan Larsen (1845–1928). Ekteskapet var barnløst. Hun var søsterdatter av maleren Gerhard Munthe (1849-1929) og gjennom sin mor også nært beslektet med lærer og forfatter Margrethe Munthe (1860-1931).

BibliografiRediger

  • 1897: Smaoe Skjeldringa, Aschehoug, Kristiania
  • 1897: Smaa Skildringer, Aschehoug, Kristiania
  • 1902: Kløver og Klunger, Aschehoug, Kristiania

ReferanserRediger

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Bolette_C_Pavels_Larsen, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Sigrid Bø Grønstøl (2006). «Vestlandslitteraturen». I Knut Helle; Ottar Grepstad; Arnvid Lillehammer; Anna Elisa Yttri. Vestlandets historie. Kultur. 3. Bergen: Vigmostad & Bjørke. s. 214. 
  3. ^ Bergens Tidende. 25. februar 1886. 

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger