Boeing X-32
Boeing X-32 var et jedrevet eksperimentfly bygd for å demonstrere Boeings konsept for JSF (Joint Strike Fighter). 2 versjoner ble bygd, X-32A var CTOL (Conventional Take Off and Landing) for både hangarskip og landbasert bruk, og X-32B var STOVL (Short Take Off and Vertical Landing) for bruk av United States Marine Corps og britenes Royal Navy og Royal Air Force. 26. oktober 2001 ble det kunngjort at vinneren av JSF-kontrakten var Lockheed Martins X-35.
| Boeing X-32 | |||
|---|---|---|---|
 X-32B | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Eksperimentfly | ||
| Produsent | Boeing Company | ||
| Første flyvning | 18. september 2000 | ||
| Utfaset | 18. juli 2001 | ||
| Status | Begge bevart | ||
| Brukt av | USAF, USN | ||
| Antall produsert | 2 | ||
Historie rediger
Joint Strike Fighter er blitt beskrevet som det største militære enkelt-program i historien, med potensielt 5 – 8 tusen fly til en verdi av over 200 milliarder USD hvis forventet eksport tas med. I mars 1996 ble McDonnell Douglas, Boeing og Lockheed Martin bedt om å levere inn forslag til designløsninger. 16. november 1996 fikk Boeing og Lockheed Martin kontrakt om å bygge hver sine forslag, en CTOL-versjon og en STOVL-versjon hver. For Boeings del betød det at de fikk 661 millioner USD for å bygge flyene. Disse flyene var ikke ment som protoyper, men som en demonstrasjon av at konseptet ville virke, derfor fikk de X-betegnelser. Boeings fly fikk betegnelsen X-32, et nummer som tidligere var reservert JAST-programmet (Joint Advanced Strike Technology), og Lockheed Martins fly ble tildelt betegnelsen X-35.
Boeing bygde begge flyene ved sin fabrikk i Palmdale, California. X-32A fløy første gang 18. september 2000, og gjennomførte 66 testflyvninger i løpet av 4 måneder. X-32Bs jomfrutur ble gjennomført 7. mars 2001, og det fullførte 78 testflyvninger før prosjektet ble avsluttet 4 måneder senere. De forventede egenskapene som var basert på flere år med datasimuleringer, viste seg å stemme godt overens med flyenes virkelige egenskaper.
Begge X-32 er bevart. X-32A står utstilt på National Museum of the USAF i Dayton, Ohio, og X-32B står sammen med X-35C utstilt ved Patuxent River Naval Air Museum utenfor marinens flystasjon ved Patuxent River, Maryland.
Formål rediger
JSF-programmet hadde som formål å utvikle et multirolle-fly som kunne erstatte F-16, A-10 Thunderbolt, F/A-18C/D Hornet og AV-8B Harrier som er i bruk i dag. Flyet skulle leveres i forskjellige versjoner, inkludert STOVL-versjoner. Hensikten med X-32 var å demonstrere at Boeings løsninger var velegnet for et slikt fly. Arbeidet med X-32 førte til flere fremskritt i stealth-teknologi og i produksjonsmetoder for Boeing, noe selskapet har dratt veksler på i arbeidet med X-45 og F-18 Super Hornet.
Design rediger
X-32 er et enmotors og enseters fly med lett ramme og deltavinger. Motoren er plassert foran tyngdepunktet, og jetstrålen blir ført gjennom flyskroget til den vektorstyrte dysen i halen. Rett bak motoren – i røret for jetstrømmen, har X-32B (STOVL-versjonen) en dreibar ventil som leder jetstrømmen til to dyser, en på hver side av flykroppen. Disse dysene leder jetstrålen nedover ved flyets tyngdepunkt, det samme prinsippet som det britiske Harrier «Jump Jet» bruker. Ved horisontal flukt er disse dysene gjemt bak et deksel. For å kontrollere flyet mens det svever, er det utstyrt med styredyser i vingetippene for roll, dyser under motorens luftinntak og i halen for angrepsvinkel (pitch), og 2 dyser i halen for sving rundt vertikalaksen (yaw).
Balanseringen av flyet i sveve-modus tar styresystemet seg av, slik at piloten slipper å gjøre kontinuerlige småjusteringer. Vingene er av kompositt-materiale, og flyet er designet for å kunne settes sammen av store integrerte moduler.
Boeing forandret etterhvert hvordan de ville flyet skulle se ut til slutt. Deltavingen ble fjernet til fordel av et mer konvensjonell vingeoppsett. Boeing la fram dette designet som deres ferdigstilte design og sa flyene kom til å se slik ut hvis de vant kontrakten.
Spesifikasjoner rediger
X-32A rediger
Dimensjoner
- Mannskap: 1
- Lengde: 13,72 m
- Høyde: 4,06 m
- Vingespenn: 10,97 m
- Vingeareal: 54,81 m²
- Vekt (tom): 10 000 kg
- Maksimal startvekt: 22 680 kg
Ytelse
- Motor: 1 stk. Pratt & Whitney JSF-119-PW-614 turbofan
- Skyvekraft: 151,3 kN ~ (34,000 lbf) uten etterbrenner, 186,9 kN ~ (42,000 lbf) med etterbrenner
- Toppfart: Mach 1,6 ~ (1,960 km/t)
- Maks operasjonshøyde: 15 240 m (50 000 fot)
- Rekkevidde: 1 575 km
X-32B rediger
Dimensjoner
- Mannskap: 1
- Lengde: 13,33 m
- Høyde: 4,06 m
- Vingespenn: 9,14 m
- Vingeareal: 54,81 m²
- Vekt (tom): 10 900 kg
- Maksimal startvekt: 22 680 kg
Ytelse
- Motor: 1 stk. Pratt & Whitney JSF-119-PW-614 turbofan
- Skyvekraft: 151,3 kN ~ (34,000 lbf) uten etterbrenner, 186,9 kN ~ (42,000 lbf) med etterbrenner
- Toppfart: Mach 1,6 ~ (1,960 km/t)
- Maks operasjonshøyde: 15 240 m (50 000 fot)
- Rekkevidde: 1 110 km
Kilder rediger
- NASA – American X-vehicles, An Inventory—X-1 to X-50 (side 40) Utgitt 2003 (pdf) Besøkt 20. mars 2015
- Aeroflight – Aircraft of the World: Boeing X-32 Besøkt 20. mars 2015
- Boeing: History – X-32A/B Joint Strike Fighter Concept Demonstration Aircraft Besøkt 20. mars 2015
Eksterne lenker rediger
- F-35 Joint Strike Fighter Pprogram – History: JSF Arkivert 15. juli 2019 hos Wayback Machine. Besøkt 17. juli 2008