Bodhicitta (sanskrit; devanāgarī: बोधिचित्त, tibetansk: བྱང་ཆུབ་ཀྱི་སེམས, wylie: byang chub kyi sems, tradisjonell kinesisk: 菩提心, pinyin: pútíxīn, koreansk: 보리심 borisim, japansk: 菩提心, bodaishin, thai: โพธิจิต, photi chit, vietnamesisk: bồ-đề tâm) er et buddhistisk begrep som betegner innstillingen og sinnstilstanden til en bodhisattva.[1]

Ordet er en kombinasjon av sanskritordene bodhi (opplyst/oppvåknet) og citta (hjerte/sinn). Det har blitt oversatt med det opplyste sinn, det gode hjertet eller tanken på opplysning.[2] Bodhicitta er både et middel og et mål. Det er ønsket om å oppnå full oppvåkning og bli en buddha for å frigjøre alle levende vesener fra lidelse. Bodhicitta kan karakteriseres ved selvutslettende altruisme, total og uten grenser.

Bodhicitta er grunnleggende i mahāyāna og i vajrayāna. I Theravada-buddhismen legger man ikke så stor vekt på bodhicitta, siden man anser at bare noen få kan bli en buddha, og at den mest realistiske veien er å søke frigjøring i Nirvana som en arahat.

Det er to grader av engasjement (å ta bodhisattva-løfter) i praktisering av Bodhicitta:

  1. Aspirerende bodhicitta: ønsket om oppvåkning – som å ønske å reise et sted.
  2. Faktisk bodhicitta: å øve seg for å nå oppvåkning – som å faktisk reise et sted.

Bodhicitta deles av og til i to typer (eller sannheter):

  1. Relativ bodhicitta – ønsket om å nå oppvåkning for å hjelpe andre, basert på kjærlighet til og barmhjertighet overfor alle.
  2. Absolutt bodhicitta – praktisering og innsikt i visdom om tomhet eller uselviskhet, basert på relativ bodhicitta.

For å bli en Buddha er det nødvendig å perfeksjonere både relativ og absolutt bodhicitta.

Relativ boddhicitta utvikles ved å dyrke frem ikke-diskriminerende kjærlighet og barmhjertighet, som kan sies å være to sider av samme sak. Kjærlighet er å ønske at andre skal være lykkelige, og ingenting mer. Barmhjertighet er å ønske at andre skal slippe lidelse, og ingenting mer. I treningsprogrammer for boddhicita rendyrkes kjærlighet og barmhjertighet uten følelsesmessig tilknytning eller krav om gjengjeldelse, ofte ved at man øver seg i kjærlighet og barmhjertighet overfor folk man i utgangspunktet ikke liker.

Absolutt bodhicitta utvikles ved å dyrke frem erkjennelse av tomhet, eller den absolutte (ultimate) virkeligheten. Doktrinene om tomhet bygger på det buddhistiske synet om at alle fenomener er forgjengelige og årsaksbetinget, og at de derfor er tomme/mangler selvstendig eksistens. Dette brukes så for å vise at man har full frihet til å velge hvilken verdi man ønsker å tillegge de opplevelsene man har, og at svært mye er «avhengig av øyet som ser». Det er utarbeidet svært raffinerte filosofiske argumentasjonsrekker om tomhet, og det finnes forskjellige skoler med litt forskjellige standpunkter. Treningen består av filosofiske studier som skal gi intellektuell forståelse, og meditasjonsøvelser som skal gi direkte opplevelse av tomhet. Det praktiske resultatet av treningen er blant annet at man ikke henger seg opp i ideer, og at man ikke fanges som offer for situasjoner som oppstår. Å ha innsikt i tomhet er ikke det samme som nihilisme eller virkelighetsflukt, det praktiseres samtidig med at man er helt til stede og oppmerksom på den konvensjonelle, relative virkeligheten.

Innenfor tibetansk buddhisme er Tonglen og Lojong to velkjente treningsopplegg for å kultivere bodhicitta. Tonglen (ta og gi) er en meditasjonsteknikk hvor man absorberer andres lidelse og gir sin egen lykke til andre levende vesener isteden, og metoden er kjent for å ha en sterk transformerende virkning. Lojong (trening av sinnet) er basert på gradvis utvikling av dyp bodhicitta i hjertet, ved at man gjør det til en vane. Både Tonglen og Lojong ble overlevert av den indiske munken Atisha da han var i Tibet og har blitt svært utbredt.

Referanser rediger

  1. ^ Muller 2001
  2. ^ 菩薩心, Digital Dictionary of Buddhism, 17. februar 2005, oppdatert 28. juli 2010

Litteratur rediger

  • Jamgon Kongtrul og Ken McLeod. The Great Path of Awakening: The Classic Guide to Lojong, a Tibetan Buddhist Practice for Cultivating the Heart of Compassion Shambhala Publications Inc.
  • Muller, Albert Charles (2001). 大菩提心 Basic Meaning: great mind of enlightenment. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), 8. september 2001, oppdatert 30. juli 2008. 
  • White, Kenneth R. 2005. The Role of Bodhicitta in Buddhist Enlightenment. New York. The Edwin Mellen Press. [Inneholder oversettelser av følgende: Bodhicitta-sastra, Benkemmitsu-nikyoron, Sammaya-kaijo]
  • Mind Training: The Great Collection (Library of Tibetan Classics), Originale skrifter fra Kadampa-læren om Lojong, oversatt og publisert av Geshe Thupten Jinpa, ISBN 0-86171-440-7, Wisdom Publications
  • Veien til det oppvåknede liv (Bodhicaryavatara) av Shantideva; norsk utgave i Lotussutraen, og andre skrifter fra mahayanabuddhismen, 2003

Eksterne lenker rediger