Bobby Darin

amerikansk skuespiller og sanger

Bobby Darin (egentlig Walden Robert Cassotto, født 14. mai 1936 i The Bronx i New York,[7] død 20. desember 1973 i Los Angeles i California)[8] var en USA-amerikansk sanger, låtskriver og skuespiller. Bobby Darin startet sin karriere som låtskriver for Connie Francis. Hans første innspilte singel, som solgte over en million eksemplarer, var «Splish Splash» i 1958. Blant hans mest kjente innspillinger er «Dream Lover», «Mack the Knife», «Beyond the Sea» og «Things». I 1962 vant Darin en Golden Globe for sin første film, Come September, der han spilte sammen med sin første kone, skuespilleren Sandra Dee. Darin ble nominert til Oscar for birollen som korporal Jim Tompkins i filmen Militærlegen (Captain Newman, M.D.) fra 1963.

Bobby Darin
Bobby Darin 1959.JPG
FødtWalden Robert Cassotto
14. mai 1936[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
BronxRediger på Wikidata
Død20. des. 1973[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (37 år)
Cedars-Sinai Medical CenterRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Sanger, skuespiller, jazzmusiker, låtskriver, filmskuespiller, plateartistRediger på Wikidata
Utdannet ved Hunter College, The Bronx High School of ScienceRediger på Wikidata
Ektefelle Sandra Dee (19601967)Rediger på Wikidata
Parti Det demokratiske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser Grammy Award for beste nye artist (1960)[6], Grammy Lifetime Achievement Award (2010), Grammy Award for årets innspilling (1960), stjerne på Hollywood Walk of FameRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
Pseudonym(er)Bobby Darin
Sjanger Poprock, countryRediger på Wikidata
InstrumentGitar, vokal, piano, trommesett, munnspill, xylofon
Aktive år1956
PlateselskapDecca Records, Atco Records, Atlantic Records, Brunswick, Capitol Records
Nettstedhttp://www.bobbydarin.com
IMDbIMDb

Senere på 1960-tallet ble Bobby Darin mer politisk aktiv. Han deltok aktivt i Robert F. Kennedy's valgkampanje. Han var også tilstede på Ambassador Hotel i Los Angeles under attentatet på Robert F. Kennedy. Det samme året oppdaget han at kvinnen som oppdro ham var hans bestemor, Vivian Fern Walden, som kalte seg "Polly" og ikke hans mor, Vanina Juliette "Nina" Cassotto, slik som han trodde. Og han fant ut at kvinnen som han trodde var søsteren hans, Polly, egentlig var hans mor. Dette gikk hardt innpå Darin, og sendte ham inn i en langvarig tilbaketrukkethet. Moren nektet å avsløre hvem som var den biologiske faren til Darin. Hun holdt det hemmelig helt til sin død i 1983.

Darin var gift med skuespilleren Sandra Dee fra 1. desember 1960 til 7. mars 1967. 16. desember 1961 fikk de en sønn, Dodd Mitchell Darin (også kjent som Morgan Mitchell Darin). Dee og Darin skilte seg 7. mars 1967. Darins andre hustru var Andrea Yeager, som han traff i 1970 og giftet seg med 25. juni 1973, etter at paret hadde bodd sammen i tre år. Fire måneder senere, i oktober 1973, skilte paret seg, mye på grunn av Darins stadig økende helseproblemer, blant annet revmatisk feber. Han var hjertesyk hele livet, og døde i 1973, umiddelbart etter en operasjon. Hans liv er fremstilt i filmen Beyond the Sea fra 2004, hvor Kevin Spacey spiller hovedrollen og synger. Darin har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame, og han ble i 1990 innvotert i Rock and Roll Hall of Fame.[9]

Musikalsk karriereRediger

Darins karriere startet med låtskrivning sammen med Don Kirshner i 1955. De startet med å skrive "Bubblegum Pop".[10] I 1956, forhandlet hans agent fram en kontrakt med Decca Records. Sangene som ble innspilt og utgitt av Decca hadde minimal kommersiell suksess. Som medlem av låtskriverne "Brill Building", en gjeng med låtskrivere som slet, ble Darin presentert for Connie Francis, som han hjalp med å skrive noen sanger. De to utviklet et romantisk forhold, men hennes far likte ikke Darin noe særlig og var ikke glad i dette forholdet, og paret avsluttet forholdet.[11] Francis har senere sagt at å ikke gifte seg med Darin var den største feilen i livet sitt.

Darin sluttet i Decca og signerte en kontrakt med Atlantic Records' datterselskap, Atco, der han skrev og arragerte musiikk til seg selv og andre. Sanger han spilte inn, som Harry Warren's «I Found a Million Dollar Baby», ble sunget i en slags Elvis Presley-stil, hvilket ikke passet ham.

Under ledelse av Atlantics Ahmet Ertegun, tok Darin's karriere til slutt av i 1958 da han spilte inn «Splish Splash».[12][13] Han skrev sangen sammen med DJ Murray Kaufman (kjent som "Murray the K") etter å ha fått en oppringning på telefon fra Kaufman's mor, Jean, en frustrert låtskriver. Hennes siste ide om en sang var: «Splish, Splash, Take a Bath». Både Kaufman og Darin syntes tittelen var litt merkelig, men Darin, som ikke hadde så mange valg, sa at hun kunne skrive en sang med den tittelen. I løpet av en time hadde Darin skrevet låten «Splish Splash». Singlen, Darins første suksessfulle inntreden i rock and roll-sjangeren, solgte mer enn en million plater. Partnerskapet med Kirshner, som ikke var med på å skrive sangen, sluttet der og da. Darin lagde en annen innspilling i 1958 for Brunswick Records sammen med bandet The Ding Dongs. Med suksessen med «Splish Splash», ble singelen utgitt på nytt av Atco Records som «Early in the Morning» med bandets nye navn, The Rinky Dinks. Låten klatret til nummer 24 i USA.

I 1959 spilte Darin inn den selvskrevne låten «Dream Lover», en ballade som ble solgt i flere millioner eksemplarer. Som følge av denne finansielle suksessen kom også muligheten til å kreve mer kreativ kontroll i karrieren sin. Så han mente at for albumet That's All ville han vise at han kunne synge mer enn rock and roll. Hans neste singel, «Mack the Knife», en låt fra Kurt Weills Tolvskillingsopera, ble gitt et dramatisk jazz/pop uttrykk.. Selvom Darin i begynnelsen ikke ville gi ut singelen, klatret sangen helt til nr. 1 på hitlistene og ble der i ni uker, og solgte to millioner eksemplarer, vant Grammy Award for Record of the Year i 1960. Darin vant også en Grammy Award for "Best New Artist" det året, og «Mack the Knife» har siden blitt tildelt musikkprisen Grammy Hall of Fame Award.

Darin fulgte opp «Mack the Knife» med «Beyond the Sea», en jazz-preget versjon av Charles Trenets franske hit, «La Mer». Begge sporene ble produsert av stifterne av Atlantic Records grunnleggere, Ahmet og Nesuhi Ertegun, sammen med produsenten Jerry Wexler med arrangementer av Richard Wess.

Darins innspilling av «Artificial Flowers» i 1960, en sang laget av Sheldon Harnick og Jerry Bock fra Broadway-musikalen "Tenderloin" med et stort jazzband, arrangert av Richard Behrke, som stod i skarp kontrast til låtens tragiske tekst.

På 1960-tallet eide og drev Darin musikkselskapet TM Music/Trio, sammen med Doris Days sønn Terry Melcher. Han signerte bl.a. Wayne Newton og ga ham sangen «Danke Schoen» (skrevet av Bert Kaempfert, Kurt Schwabach, og Milt Gabler), som ble Newtons gjennombruddslåt. Darin ble også en mentor for Roger McGuinn, som arbeidet for Darin på TM Music og spilte 12-strengsgitar i Darins nattklubb-band før han startet The Byrds. Darin produserte Rosey Griers LP Soul City, og albumet Made in the Shade med Jimmy Boyd.

I 1962, begynte Darin å skrive og synge countrymusikk, med sanger som «Things» (US No. 3/UK No. 2) fra 1962, «You're the Reason I'm Living» (US No. 3) og «18 Yellow Roses» (US No. 10). De to siste sangene ble innspilt av Capitol Records, som Darin sluttet seg til i 1962, før han returnerte til Atlantic Records tre år senere. Darin sluttet i Capitol Records i 1964. I 1966, hadde han sin siste hit-singel i Storbritannia, med en versjonav Tim Hardin's «If I Were A Carpenter», som klatret til #9 i Storbritannia og #8 i USA. Han framførte åpningssangen og avslutningssangen på soundtracket til Walt Disney-filmen That Darn Cat! fra 1965. Låten «Things» ble sunget av Dean Martin i TV-programmet Movin' With Nancy i 1967, med Nancy Sinatra.

FilmkarriereRediger

Høsten 1959, spilte Darin "Honeyboy Jones" i en tidlig episode i Jackie Cooper's i CBS militære sitcom/drama Hennesey. Samme år ble han den første skuespilleren hadde fått roller i fem store Hollywood filmstudioer. Han komponerte musikk til de filmene han spilte i.

Hans første større film, "Come September" (1961), var en tenårings-orientert romantisk komedie med Rock Hudson og Gina Lollobrigida og den da 18-år gamle Sandra Dee.[14] De møtte hverandre under produksjonen av filmen og ble gift ikke lenge etter. Sandra Dee gave fødte en sønn, Dodd Mitchell Darin, den 16. desember 1961. Dee og Darin lagde noen filmer sammen med moderat suksess.

I 1961, spilte han en kjempende jazz-mmusiker i "Too Late Blues", John Cassavetes' første film for et større Hollywood studio. I 2012 observerte Los Angeles Times-kritiker Dennis Lim at Darin var "en overraskelse i sin første rolle der han ikke sang og var villig til å spille både arrogant og svak i filmen". I 1962 vant Darin en Golden Globe som "New Star of the Year – Actor" for sin rolle i filmen "Come September". Året etter ble han nominert for "Best Actor Golden Globe" rollen som pasient i filmen "Pressure Point".

In 1963 ble han nominert til en Oscar for beste mannlige birolle som soldat i filmen "Captain Newman, M.D."

Senere årRediger

Darin ble mer politisk aktiv utover i 1960-tallet, og musikken hans ble mer "folkelig". In 1966 hadde han en hit sammen med folkesangeren Tim Hardin med låten «If I Were a Carpenter», og vendte tilbake til Topp 10 etter et toårig fravær.

Darin reiste sammen med Robert F. Kennedy og jobbet med Kennedys valgkampanje i 1968. Han med Kennedy dagen da han reiste til Los Angeles den 4. juni 1968 for primærvalget i Kalifornia, og var i "Ambassador Hotel" senere den kvelden under attentatet på Kennedy. Den hendelsen, kombinert med at han fikk kjennskap til hvem som var hans virkelige foreldre, gjorde et stort inntrykk på Darin, i mesteparten av det neste året bodde alene i en husvogn nær Big Sur i Kalifornia.

Med start den 27. juli 1972, deltok han i sitt eget varieté-show på TV-kanalen NBC; "Dean Martin Presents: The Bobby Darin Amusement Company", som omfattet 7 episoder og endte 7. september 1972. Med begynnelse 19. januar 1973, deltok han i et lignende show i NBC kalt "The Bobby Darin Show". Showet ble vist i 13 episoder og endte 27. april 1973. Etter det ble det en del gjesteopptredener for Darin.

PrivatlivRediger

Darin giftet seg med skuespillerinnen Sandra Dee 1. desember 1960.[15] De møttes da de spilte inn filmen Come September fra 1961. 16. desember 1961 fikk de en sønn, Dodd Mitchell Darin (også kjent som Morgan Mitchell Darin). Sandre Dee og Bobby Darin skilte seg 7. mars 1967.

Bobby Darins andre kone var Andrea Yeager, som han traff i 1970 og giftet seg med 25. juni 1973, etter at paret hadde bodd sammen i tre år. Fire måneder senere, i oktober 1973, skilte paret seg, noe som skyldtes amid Darins økende helsemessige problemer. Darin hadde hatt helseproblemer allerede mens han var barn. Han var plaget av reumatiske problemer som blant annet ga hjertet hans betydelige problemer. Hans hadde hjertekirurgi første gangen i januar 1971. Han fikk byttet ut to hjerteklaffer og brukte resten av året til til å komme seg etter operasjonen. Hans siste fikk han tilført oksygen under og etter opptredener.

I 1973, etter å ha unnlatt å ta antibiotika for å beskytte hjertet under et besøk hos tannlegen, utviklet Darin sepsis, en kraftig infeksjon som svekket kroppen og fikk konsekvenser for en av hjerteklaffene. Den 11. desember, ble han innlagt på Cedars-Sinai Medical Center i Los Angeles for en andre runden med hjertekirurgi for å reparere de to kunstige hjerteklaffene han fikk innsatt i januar 1971. På kvelden 19. desember, arbeidet et firemannsteam med kirurger over seks timer med å reparere hans ødelagte hjerte.. Kort etter kirurgien, på morgenen den 20. desember 1973, døde Darin uten å ha våknet til liv igjen etter operasjonen. Han ble 37 år gammel.

Diskografi (i utvalg)Rediger

Studioalbum

  • 1958: Bobby Darin
  • 1959: That's All
  • 1960: This is Darin
  • 1960: The 25th Day of December
  • 1960: For Teenagers Only
  • 1961: Two of a Kind (sammen med Johnny Mercer)
  • 1961: Love Swings
  • 1961: Twist with Bobby Darin
  • 1962: Bobby Darin Sings Ray Charles
  • 1962: Things & Other Things
  • 1962: Oh! Look at Me Now
  • 1963: You're the Reason I'm Living
  • 1963: 18 Yellow Roses
  • 1963: Earthy!
  • 1963: Golden Folk Hits
  • 1964: Winners
  • 1964: From Hello Dolly to Goodbye Charlie
  • 1965: Venice Blue
  • 1966: Bobby Darin Sings The Shadow of Your Smile
  • 1966: In a Broadway Bag (Mame)
  • 1966: If I Were a Carpenter
  • 1967: Inside Out
  • 1967: Bobby Darin Sings Doctor Dolittle
  • 1968: Bobby Darin Born Walden Robert Cassotto
  • 1969: Commitment (som Bob Darin)
  • 1972: Bobby Darin

Livealbum

  • 1960: Darin at the Copa
  • 1987: Live at the Desert Inn

Samlingsalbum

  • 1961: The Bobby Darin Story
  • 1966: The Best of Bobby Darin
  • 1974: Darin: 1936-1973
  • 1985: The Legend Of Bobby Darin
  • 1995: As Long as I'm Singing: The Bobby Darin Collection
  • 2004: Aces Back to Back
  • 2004: Beyond The Sea: The Very Best Of Bobby Darin
  • 2006: The Very Best Of Bobby Darin
  • 2018: Go Ahead & Back Up: The Lost Motown Masters

Singler (topp 10 på Billboard Hot 100)

  • 1958: «Splish Splash» (#3)
  • 1958: «Queen of the Hop» (#9)
  • 1959: «Dream Lover» (#2)
  • 1960: «Beyond the Sea»
  • 1960: «Mack the Knife» (#1)
  • 1961: «You Must Have Been a Beautiful Baby» (#5)
  • 1962: «Things» (#3)
  • 1963: «You're the Reason I'm Living» (#3)
  • 1963: «18 Yellow Roses» (#10)
  • 1966: «If I Were a Carpenter» (#8)

FilmerRediger

  • 1960: Pepe
  • 1961: Come September
  • 1961: Too Late Blues
  • 1962: State Fair
  • 1962: Hell Is for Heroes
  • 1962: If a Man Answers
  • 1962: Pressure Point
  • 1963: Captain Newman, M.D.
  • 1965: That Funny Feeling
  • 1967: Gunfight in Abilene
  • 1967: Stranger in the House
  • 1969: The Happy Ending
  • 1973: Happy Mother's Day, Love George

BøkerRediger

  • Dodd Darin og Maxine Paetro: Dream Lovers: the Magnificent Shattered Lives of Bobby Darin and Sandra Dee. New York: Warner Books, 1994. ISBN 0-446-51768-2
  • David Evanier: Roman Candle: The Life of Bobby Darin. Albany, NY: SUNY Press, 2010. ISBN 978-1-4384-3458-2
  • Shane Brown: Bobby Darin: Directions. A Listener's Guide: 2nd edition. 2018 ISBN 978-1790349470

Priser og utmerkelserRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bobby-Darin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=walden+robert;n=cassotto, oppført som Walden Robert Cassotto[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, Find a Grave 4134, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Nederlandse Top 40, Nederlandse Top 40 artist ID bobby-darin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.rockonthenet.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Dream Lovers, pp. 9–10
  8. ^ «Bobby Darin of 'Mack the Knife' fame dies». Eugene register-Guard. (Oregon). UPI. s. 1A. 
  9. ^ «Bobby Darin: inducted in 1990 | The Rock and Roll Hall of Fame and Museum». Rockhall.com. 
  10. ^ Sisario, Ben. «Don Kirshner, Shaper of Hit Records, Dies at 76». The New York Times. 
  11. ^ Selvbiografi Who's Sorry Now av Connie Francis
  12. ^ [1]
  13. ^ «Stay Tuned By Stan Cornyn: My Friend Bobby Darin». 
  14. ^ «DVD of the Week: "Too Late Blues"». The New Yorker. 
  15. ^ «Darin, Sandra Dee Married, Fly Here». Los Angeles Times. 

Eksterne lenkerRediger

 Denne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)