Kunstnernes restaurant Blom
Kunstnernes restaurant Blom var et skjenke- og spisested i Karl Johan-kvartalet i Oslo. Stedet blei drevet i ulik form og på ulike adresser fra 1886 til 2006, det meste av tida som stamsted for hovedstadens kunstnere. Interiøret var fra 1930-tallet prega av kunstnerisk utførte våpenskjold for de medlemmene av Kunstnerforeningen som var tildelt foreningens utmerkelse Purpurneseordenen.
Foto: Oslo Museum
Restauranten begynte som «vinstue efter udenlandsk mønster»[1] under navnet Bloms bodega. Den lå da i den opprinnelige Groschgården i Karl Johans gate 45 med inngang fra Universitetsgata. Dette var i 1886, og etablissementet var eid og drevet av Carl P. Blom som bigeskjeft til vinhandelen hans. Året etter blei stedet overtatt av sjøkaptein Fredrik Petersen, men navnet blei beholdt.
Da den gamle Groschgården blei revet i 1895, flytta Blom rundt hjørnet til ei bakbygning – en tidligere stall – i Karl Johans gate 41. I bodegaen var portvin den viktigste retten. Av mat blei det bare servert smørbrød, men disse er til gjengjeld sagt å ha vært «meget gode».[2]
Så var det noe som het bodegaen, da. Selvfølgelig var det enda mere oprørende at unge damer og herrer gikk og drakk vin og røkte sigaretter sammen til og med om formiddagen. Men for oss var det nytt og spennende å komme solblendet fra gaten inn i det lange, smale rummet hos Blom, hvor en først ikke kunde skjelne noen ting i det røkblå mørket. Langs veggene skimtet en svære trefat som vinen ble tappet fra like i glassene. Små tønner til å sitte på, større tønner til å sette glassene på, og over det hele en atmosfære av vindunst og sigarettrøk. Berusende deilig og morsomt altsammen. Bodegaen var samlingssted for alle som var noe eller skulde bli noe i kunstens verden. Når noen kom hjem fra studiereiser og la ut om Italia eller Paris, var det som verden åpnet sig for en i billeder fulle av liv og farver og frihet. Det var lett å bli kjent med hverandre, det var likesom et hemmelig bånd mellom bodegaens stamgjester.
Bokken Lasson, sitert i Mentz Schulerud: Norsk kunstnerliv (Cappelen 1960)
Blom var tidlig blitt tilholdssted for mange av hovedstadens kunstnere. Da kommunens skjenkepolitikk blei stramma inn i 1930, førte det derfor til ramaskrik i disse kretsene. Kunstnerforeningen under ledelse av Ørnulf Salicath satte i gang en aksjon som redda stedet. Foreningen hadde i lang tid arbeidd med å skaffe seg egne lokaler, både for møter og for å skaffe inntekter for vanskeligstilte kunstnere og deres etterlatte. Bodegadrift uten spiseplikt var imidlertid ikke tillatt lenger, og dermed oppstod Kunstnernes restaurant Blom. Hovmester Sigfred Stephensen på Hotel Bristol, der foreningen hadde hatt møter tidligere, blei restauratør. Lokalene blei utvida og ombygd etter tegninger av arkitekt Jørgen Berner.
Kunstnerforeningen fikk heretter prosenter av restaurantens omsetning, noe som bidrog sterkt til et understøttelsesfond som delte ut stipender og lån. Foreningens store samling av malerier, tegninger og våpenskjold kunne nå pryde veggene.
Her holdt restauranten til fram til gården blei revet i 1982 i samband med oppføringa av Paleet og Det norske teatrets nybygg. Det lyktes å finne ei teknisk løsning der restauranten hang i barduner mens det blei gravd under og bygd over. Dermed blei det originale interiøret bevart i Paleets indre, men med nytt kjøkken og ny garderobe.
Etter gjenåpningen i 1984 ble Blom ledet av Ini-Carine og Gunnar Holm frem til de slo seg selv konkurs i 1992.[3] De var i gang igjen etter få måneder med Rune Langvad og Walter Kiegler ved spakene.[4] Blom måtte melde oppbud i 2001. Ny driver kom raskt på plass, men evnet ikke å fornye Blom og skape grunnlag for videre drift. Blom måtte igjen melde oppbud i 2003. Etter flere år uten at det lot seg gjøre å finne ny driver ble lokalene ombygd og utleid til skjønnhetssalongen House of Beauty. Våpenskjold og øvrig utsmykning blei satt på lager.
Ved den siste fornyelsen av Paleet i 2014 er Bloms lokaler bevart, med plass til både inngangsparti/bar og kjøkkenmuligheter. Restaurantlokalet er intakt, og det jobbes nå for å se om det kan finnes en mulighet for å gjenskape restaurantdrift i lokalene.[omstridt ]
Referanser rediger
- ^ Øystein Sørensen: 1880-årene – 10 år som rystet Norge, Universitetsforlaget 1984, side 79.
- ^ Rolf Stranger: Mitt hjertes Oslo : en Kristiania-gutt og Oslo-borger forteller til Arne Christiansen, Philip Houm og Iens Ludvig Høst, Aschehoug 1987, side 162 f.
- ^ Blom er konkurs i Aftenposten den 10. juni 1992.
- ^ Torsken er her i VG den 7. januar 1993.
Kilder rediger
- Mentz Schulerud: Norsk kunstnerliv – utgitt til Kunstnerforeningens 100 års jubileum, Cappelen 1960
- Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget 2000
- Kunstnerforeningens nettsted Arkivert 25. august 2013 hos Wayback Machine.