Blodsukkerapparat

måleapparat for å måle blodsukkeret

Et blodsukkerapparat (engelsk: glucose meter) er ofte et lite måleapparat, på størrelse med en mobiltelefon, som brukes av diabetikere for å måle blodsukkernivået.

Apparatet måler ofte blodet gjennom teststrimler, som festes til apparatet og brukes én gang. Teststrimmelen suger blodet opp. Noen apparat benytter testkassetter, med flere strimler på et bånd.[1] De fleste blodsukkerapparat er billige eller gratis.[2] Utstyret som trengs til hver måling (teststrimler) koster ofte mye. For å måle blodsukkeret med blodsukkerapparatet trengs det én dråpe blod.

Vanligvis benyttes en fingerstikker på én av fingertuppene for å få bloddråpen. Man kan med noen apparater også bruke blod fra for eksempel øreflippene og sidene på håndbaken.[3] Huden på fingrene varierer i tykkelse, blant annet på grunn av alder og vekt. For å tilpasse stikket best mulig, finnes det stikkere med justerbar stikkdybde.[4] Nålen i stikkeren benyttes kun til ett stikk. Noen stikkere kommer dog med seks nåler om gangen i en lansettrommel, som rulleres etter hvert stikk.[5]

I 2013 kom en ny, internasjonal ISO-standard; ISO 15197:2015. Standarden krever at 95 % av blodsukkermålinger utført med et blodsukkerapparat skal være innenfor ± 15 % av sann laboratoriemåling.

Flere blodsukkerapparat kan laste opp blodsukkermålinger til en datamaskin for å analysere målingene og generere rapporter.[6] Noen apparat kan dessuten sende verdiene til en app på mobiltelefonen,[7] eller til en insulinpumpe.

Blodsukker måles ofte i millimol glukose (druesukker) pr. liter blod, forkortet mmol/l. I USA og enkelte andre plasser, benyttes imidlertid måleenheten milligram glukose pr. liter blod, forkortet mg/dl. Personer med diabetes type 1 blir ofte anbefalt å holde blodsukkeret mellom 4 og 7 mmol/l.

En kontinuerlig vevsglukosemåler (også kalt CGM eller sensor) reduserer antallet blodsukker-målinger som trenger å utføres med blodsukkerapparat. Mange av sensorene er så nøyaktige at man ikke trenger å måle blodsukkeret med et blodsukkerapparat med mindre man tror målingene sensoren gjør er feil.[8]

NøyaktighetRediger

I 2013 kom en ny, internasjonal ISO-standard; ISO 15197:2015.[9] Standarden krever at 95 % av blodsukkermålinger utført med et blodsukkerapparat skal være innenfor ± 15 % av sann laboratoriemåling.[10] Dersom blodsukkerapparatet måler blodsukkeret til 20 mmol/L, tillater standarden at det reelle blodsukkeret er mellom 17- og 23 mmol/L. En blodsukkermåling som viser 5,6 mmol/L, kan bare ha et avvik på opptil 0,83 mmol/L.[11]

Blodsukkerapparat har blitt testet under ulike forhold. Ved for eksempel lav temperatur kan blodsukkerapparat over- eller underestimere blodsukkernivået.[12]

Unøyaktige blodsukkermålinger kan inntre på grunn av feil ved utstyr eller prøvetakingsteknikk.[13] Korrekt bruk minimerer risikoen for feilmålinger. Brukeren bør for eksempel vaske hendene grundig fordi sukker på fingrene kan gi falske høye målinger. For lite blod som blir tilført teststrimmelen kan gi falskt lave målinger. [14]

TeststimlerRediger

I enkelte blodsukkerapparat, spesielt eldre typer, må brukeren legge inn en kode i blodsukkeret når hen åpner en ny pakke teststrimler.[15] Teststrimlene inneholder enzym, styrken på enzymene kan variere. Dette må blodsukkerapparatet ta høyde for, og det ble lagt til en kode på hver boks med teststrimler, som brukeren manuelt måtte skrive inn på blodsukkerapparatet. Ved å tilordne en kode til hver batch med strimler, kunne måleren forhåndsprogrammeres til å forvente en viss styrke på enzymet. Nyere blodsukkerapparat koder teststrimlene automatisk.[16]

BildegalleriRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Accu-Chek Mobile». Accu-Chek® (norsk). Besøkt 4. oktober 2022. 
  2. ^ Christophersen, s. 121
  3. ^ Lundberg, Ulrika. «7 tips til vellykket stikking». www.diabetes.no (norsk). Besøkt 26. oktober 2022. 
  4. ^ Christophersen, s. 122
  5. ^ «Accu-Chek Fastclix Lansetttromler - 204 lansetter». www.vitusapotek.no (norsk). u.d. Besøkt 4. oktober 2022. 
  6. ^ Christophersen, s. 130
  7. ^ Borthen, s. 22
  8. ^ «All About Continuous Glucose Monitors for People with Diabetes - UAB Medicine News - UAB Medicine». www.uabmedicine.org. Besøkt 26. oktober 2022. 
  9. ^ Lazarte, Maria (19. juni 2013). «More accurate self-testing results for diabetes patients with new ISO standard». ISO (engelsk). Besøkt 7. januar 2023. 
  10. ^ Christophersen, s. 129
  11. ^ «EN ISO 15197:2015 - In vitro diagnostic test systems - Requirements for blood-glucose monitoring systems for self-testing in managing diabetes mellitus (ISO 15197:2013)». iTeh Standards (engelsk). 30. september 2015. Besøkt 1. februar 2023. 
  12. ^ Hanås, s. 98
  13. ^ «Blodsukkerapparat og riktig bruk av disse». www.diabetes.no (norsk). 24. oktober 2022. Besøkt 1. februar 2023. 
  14. ^ Hanås, s. 99
  15. ^ Borthen, Ulf (2017). Livet med diabetes. no: Helsefagarbeidere i Delta. s. 22. ISBN 9788299963855. 
  16. ^ «All About Test Strip Coding». www.bionime.com. u.d. Besøkt 1. februar 2023. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger