Åpne hovedmenyen

Blindtest beskriver en metode for å gjennomføre et eksperiment og eliminere subjektive innflytelser hos deltakerne. Den kan gjennomføres som dobbelt- og enkeltblindtest. Felles for disse er at forsøkspersonen som skal rapportere virkninger og forskjeller ikke vet hva slags forsøksmateriale som er benyttet. Forsøksmateriale kan her være eksempelvis: øl, medisin, høyttaler (ved lydkvalitet).

Innhold

EnkeltblindtestRediger

I en enkeltblindtest vil forsøksindividene ikke vite om de er et «test»-subjekt eller medlemmer av en «randomisert» kontrollgruppe. I et slikt forsøk eksisterer det en mulighet for at individet blir påvirket av interaksjonen med forskerne som vet hvilken gruppe forsøkspersonen er i.

DobbeltblindtestRediger

I et dobbeltblindt eksperiment vet verken forsøksindividene eller forskerne hvem i forsøksgruppene som tilhører kontrollgruppen. Først etter at dataene er registrert (og i noen tilfeller analysert) får forskerne og forsøkspersonene tilgang til informasjon om hvem som tilhørte hvilken gruppe. Å utføre et eksperiment ved hjelp av dobbeltblind testmetodologi er en måte å minske forhåndsoppfatningenes innflytelse på forsøkets resultat.[1]

Forsøkspersonen som i et medisinsk forsøk skal fortelle om virkninger eller bivirkninger skal ikke vite om det er medisin eller placebo vedkommende har fått.

Legen som har kontakt med forsøkspersonen og registrerer det forsøkspersonen forteller og resultat av andre undersøkelser skal heller ikke vite om forsøkspersonen har fått medisin eller placebo. Alle forskere som interagerer med eller behandler et forsøksindivid bør «blindes» hvis forsøket skal oppfylle «dobbeltblindtest»-kravet. Dette kan lett oppnås når man tester en ny medisin. Vanligvis er det den vanlige produsenten for forsøksmedisinen som lager nummererte glass. Det lages en nummerserie der hvert nummer har en medisinpakke som ved loddtrekning enten er en medisin, eller helt like tabletter og pakning uten virkestoff (placebo). Når en ny forsøksperson er rekruttert til undersøkelsen blir han tildelt neste ledige nummer. Tilfeldigheten ligger i at ingen andre enn produsenten av medisinen vet om hvert enkelt nummer er virksom medisin eller placebo.

Ved et dødsfall av forsøksperson under undersøkelsen blir koden brutt for den aktuelle forsøkspersonen. Dersom det er overhyppighet av dødsfall eller bivirkninger i den ene gruppen kan undersøkelsen bli avsluttet tidligere enn planlagt.

TrippelblindtestRediger

I en trippelblindtest vet verken pasienter, studiepersonell eller statistiker hvilken behandling pasientene hadde fått. Professorer Lars Jacob Stovner beskriver et tilfelle der han hadde gleden av å skrive sammen en migrenebehandlingsstudie sammen med en forskningsgruppe[2] der det ble anvendte en slik trippel blind metode. Enhet for anvendt klinisk forskning (AKF) hjalp dem med å åpne blindingen og gi gruppene en ny kode som tillot at professor Trond Sand gjorde statistisk analyse uten at hverken han, Stovner eller forskningsgruppen som hadde håndtert pasientene visste hva slags behandling de enkelte gruppene hadde fått.[3]

Maskert markedsføringRediger

En pasient som etter avslutningen av et medikamentutprøvingsforsøk får vite at han har brukt medisinen, vil ofte ønske å fortsette å bruke den aktuelle medisinen. Enkelte undersøkelser som er startet av den farmasøytiske industrien kan mistenkes å være motivert av denne markedsføringseffekten.

Kirurgiske undersøkelserRediger

Med kirurgi vil en kirurg uunngåelig vite om han utfører et reelt kirurgisk inngrep eller ei. Man kan i slike tilfeller tilnærme seg dobbeltblindtilstand hvis forskeren som er ansvarlig for opptaket av forsøksindividets responser og analyserer data blir blindet. En slik test blir vanligvis ikke betraktet som dobbeltblind.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Blindtest. (2015, 23. februar). I Store norske leksikon. Hentet 1. juni 2019 fra https://snl.no/blindtest
  2. ^ Omland PM, Nilsen KB, Uglem M, Gravdahl G, Linde M, Hagen K, Sand T. Visual Evoked Potentials in Interictal Migraine: No Confirmation of Abnormal Habituation. Headache. 2013;53:1071-86
  3. ^ Lars Jacob Stovner (2014) «Vi var blinde. Så nå kan vi se!» - En fagblogg om medisin og helse ved NTNU, 7. april 2014. Besøkt 2019-06-01.

Eksterne lenkerRediger