Blackbird, også kalt den svarte steinfiolinen, er en spillbar fiolin i full størrelse, laget i steinen diabas etter tegninger av Antonio Stradivari, men med noen tekniske justeringer slik at den kan brukes. Det ble planlagt og laget av den svenske kunstneren Lars Widenfalk. Fiolinen veier 2 kg. Den er den første fiolin laget av stein. Det tok to år å lage fiolinen, som ble ferdig i 1992. Navnet «Blackbird» har den fra fuglen svarttrost (Turdus merula, på engelsk blackbird), det ble valgt fordi fiolin er laget av dyp svart stein med en gul-hvit bro. Stradivarius ga ofte sine fioliner navn knyttet til fugler.[1][2]

Fiolinen Blackbird.
Broen er laget fra en mummuts støttann og symboliserer svarttrostens nebb.

Idé rediger

Idéen til å lage et musikkinstrument i stein kom blant annet da Widenfalk ble oppmerksom på lyden som oppstod da steinen ble truffet av hammer og meisel - det sang som en kirkeklokke. Dette skjedde under arbeide med en skulptur som skulle plasseres utenfor TV-huset i Oslo.[1]

Produksjon rediger

Lars Widenfalk brukte bergarten diabas i fiolinen. Opprinnelig var det bestefarens gravstein, som ble kassert, fordi det ble etablert et nytt familiegravsted. Stein kommer mest trolig fra et steinbrudd i det nordlige Skåne. Men bestefarens gravstein var ikke stor nok, så bakstykket i resonanskassen er laget fra en annen stein. Den stammer fra Härjedalen i Sverige.[1]

Diabas er dyp svart stein og har en tett struktur, med fine krystaller. Den er laget av magma fra jordens indre og størknet for 1,6 milliarder år siden. Steinen i fiolinen er bare 2,5 millimeter tykk på det tynneste. De tynne veggene i resonanskassen er konturskåret med vannsag (vannjet) og deretter bearbeides med håndverktøy. Noe verktøy måtte spesiallages, blant annet for å lage hull for de koniske strammeskruene. Det ble brukt diamantsag og diamant slipeutstyr kombinert med sandblåsing. Innvendig er fiolinen forgylt med ekte gull. Fiolinhalsen og kroppen er laget i stein. Gripebrettet er laget av ibenholt og fiolinen halsen er festet med stålstift til kroppen. Broen som strengene går over, er laget av en bit fra en støttannen til en mammut fra Sibir, det er det mest gule av elfenben. Den gulhvite broen symboliserer på denne måten svarttrostens gule nebb.[1][2]

Det finnes noen andre fioliner av stein, laget av den tsjekkiske skulptøren Jan Řeřicha.[3] De er laget i marmor, en langt bløtere og enklere formbar stein, enn diabas. For å oppnå best mulig lyd er Blackbird laget etter tegninger av Stradivarius og veier bare 2 kilo, mens marmorfiolinene veier mellom 3,6 og 6,5 kg.[4]

Bruk rediger

Den svenske komponisten Sven David Sandström komponerte musikk spesielt for instrumentet. Musikken ble urfremført i den svenske paviljongen på verdensutstillingen Sevilla Expo '92 i Sevilla. Dette var Stockholm New Music Ensamble som framførte verket. Dette var første gang det ble spilt på fiolinen offentlig.[5] Samme året, i Roma, ble fiolin velsignet av pave Johannes Paul II. Siden den gang har fiolin blitt spilt mange steder, Dubai,[6] Luxembourg, Monza, Milano, Nürnberg, Oslo,[7] Praha, Stockholm og Washington. Fiolinen har en mer melankolsk klang enn en vanlig fiolin, etterklangen også noe dypere og lengre.[2] [5]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Yman, Bosse. Lars Widenfalk skulptör utan gränser Magasinet Herjedalen. Vinter/vår 2012.
  2. ^ a b c Ljungaeus, Diana. 1991. Lars byggde en fiol av morfars gravsten.
  3. ^ www.janrericha.com/marble-violin Arkivert 2. desember 2012 hos Wayback Machine. (besøkt 30. august 2012)
  4. ^ www.janrericha.com/certificates Arkivert 2. desember 2012 hos Wayback Machine. (besøkt 12. januar 2013)
  5. ^ a b Wallgren, Månns. 1992. Vãlsignad av påven.
  6. ^ As a work of art it is unique. Gulf News. 1 february 2005. (besøkt: 4 august 2012)
  7. ^ Spiller på stein. Aftenposten. 16 oktober 2006. (besøkt: 4 august 2012)

Litteratur rediger

  • Broman, Per F. 2012. Svenska tonsättare: Sven-David Sandström. Stockholm: Atlantis.
  • Ljungaeus, Diana. 1991. Lars byggde en fiol av morfars gravsten. (ukjent, avisartikkel)
  • Kalsi, Jyoti. As a work of art it is unique. Gulf News. (tabloid) 1. februar 2005. Side 5. (engelsk) html
  • Tovik, Arne. Reiste seg etter hærverket. Varden. Kultur. 5. juni 2005. Skien/Oslo. 2005. Side 42. html
  • Yman, Bosse. Lars Widenfalk skulptör utan gränser. Magasinet Herjedalen. Vinter/vår 2012. Side 62-69. (svensk) pdf[død lenke]
  • Wallgren, Måns.1992. Vãlsignad av påven. Dagens Nyheter (avisartikkel).

Eksterne lenker rediger