Blåsvale
Blåsvale (Hirundo atrocaerulea) er en monotypisk sangfugl i svalefamilien og inngår i slekten Hirundo, som teller 15 arter og inngår som en delgruppe i underfamilien Hirundininae. Arten er trekkfugl og hekker i det sørøstlige Afrika, men overvintrer lenger nord nær ekvator. Blåsvale er trolig søsterarten til flomsvale (H. nigrorufa).[2]
| Blåsvale | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Hirundo atrocaerulea Sundevall, 1850 | |||
| Populærnavn | |||
| blåsvale | |||
| Hører til | |||
| Svaler | |||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1  VU — Sårbar | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, åpen montan gressmark i afromontan sone | ||
| Utbredelse: | Zimbabwe, Sør-Afrika, Tanzania, Zambia, Kenya, Uganda, Mosambik | ||
 Gult: Hekkeområder Blått: Overvintringsområder | |||
Biologi rediger
Blåsvale blir 18–25 cm lang og veier cirka 13 g.[3] Fullvoksne individer har mørk blå metallisk farge i fjærdrakten og lang kløftestjert, og særlig hannene har svært lange ytre stjertfjær.[3]
Arten foretrekker åpen montan gressmark, men den er også observert i skogkanter og sumper.[3] Fuglene opptrer i høyder omkring 1 500–2 200 moh i Zimbabwe, 850–1 900 moh i Sør-Afrika; og høyere så mot nord, for eksempel 1 800–2 000 moh i Tanzania.[3] Dietten består i hovedsak av flygende insekter, spesielt tovinger (Diptera), som fuglene fanger i flukt.[3]
Trekket skjer i flokker på 40 eller flere individer. Fuglene drar fra hekkeplassene i perioden april–september, senere på lave breddegrader enn høye. Vinterene tilbringes i områdene nord for Victoriasjøen, fra nordøst i Den demokratiske republikken Kongo østover til det ekstremt vestlige Kenya. Voksne fugler returnerer gjerne til den samme hekkeplassen etter suksessfulle hekkinger, og hannene ankommer først.[3]
Redet bygges av begge kjønn og plasseres som regel i en forlatt jordhule etter et jordsvin (Orycteropus afer), jettegryte, elvebredd, donga, gruve eller også sjelden en kulvert eller bygning. Det festes til en vegg eller i taket og er en koppformet konstruksjon bestående av gjørme blandet med gress, som fôres innvendig med hår, gress, stengler og fjær. Hunnen legger 2–4 egg som hun inkuberer alene i 14–17 dager. Ungene pleies og mates, opp til tre ganger i minuttet, av begge foreldrene. De blir flygedyktige etter 20–26 dager, men returnerer til redet daglig i noen netter.[3]
Den globale populasjonen blir av BirdLife International anslått til omkring 1 000–2 500 individer, med en synkende tendens.[1] Ødeleggelser av artens habitat i leve- og hekkeområdene gjør at den klassifiseres som sårbar av Verdens naturvernunion (IUCN).[1]
Inndeling rediger
Inndelingen følger IOC World Bird List i henhold til Gill, Donsker & Rasmussen (2022).[4] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og Artsdatabanken i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[5][6][7]
- Passeriformes, spurvefugler
- Passeri, sangfugler
- Hirundindae, svalefamilien
- Pseudochelidoninae, (elvesvaler)
- Hirundininae, (egentlige svaler)
- Hirundo
- H. nigrorufa, flomsvale
- H. atrocaerulea, blåsvale (monotypisk)
- H. leucosoma, hvitvingesvale
- H. megaensis, hvithalesvale
- H. dimidiata, perlebrystsvale
- H. tahitica, kystsvale
- H. domicola, malabarsvale
- H. neoxena, pionérsvale
- H. albigularis, hvitstrupesvale
- H. smithii, trådhalesvale
- H. nigrita, safirsvale
- H. rustica, låvesvale
- H. angolensis, angolasvale
- H. lucida, guineasvale
- H. aethiopica, savannesvale
- Hirundo
- Hirundindae, svalefamilien
- Passeri, sangfugler
Referanser rediger
- ^ a b c BirdLife International. 2019. Hirundo atrocaerulea (amended version of 2016 assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T22712318A155549636. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T22712318A155549636.en. Accessed on 07 June 2022.
- ^ Dor, R., Safran, R.J., Sheldon, F.H., Winkler, D.W. and Lovette, I.J. (2010). Phylogeny of the genus Hirundo and the Barn Swallow subspecies complex. Mol. Phylogenet. Evol. 56(1): 409–418.
- ^ a b c d e f g Turner, A. (2020). Montane Blue Swallow (Hirundo atrocaerulea), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.bluswa1.01
- ^ Gill F, D Donsker & P Rasmussen (Eds). 2022. IOC World Bird List (v12.1). doi: https://doi.org/10.14344/IOC.ML.12.1.
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
Eksterne lenker rediger
- (en) Blåsvale i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Blåsvale hos Artsdatabanken
- (en) Blåsvale hos ITIS
- (en) Blåsvale hos NCBI
- (en) Kategori:Hirundo atrocaerulea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Hirundo atrocaerulea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Hirundo atrocaerulea – detaljert informasjon på Wikispecies
