Blåmann

Denne artikkelen er om boka Blåmann. For informasjon om fjellet i Troms, se Store Blåmann.

Blåmann er en roman av Jens Bjørneboe, utgitt i 1959. Denne boken er ikke like samfunnskritisk og utdypende som mange andre av Bjørneboes bøker (som for eksempel Jonas). Den kritiserer derimot samfunnets krav til mennesker vist gjennom familiemedlemmenes skjebner. Samtidig skildrer han hva det kan innebære å være en kunstnernatur dersom omgivelsene ikke er klar over det.

Tidlig handling i boken

Slik som Bjørneboes tidlige romaner, som for eksempel romanen "Drømmen og hjulet" starter boken med en slektsoppsummering og fortelling om hvor hovedpersonen stammer i fra, i dette tilfelle fra slekten Tangstad som bor et sted på kysten av Norge. Familien har gått gjennom selvmordsepisoder, depresjoner og alkoholisme. Hovedpersonen i boken heter Sem Tangstad, og blir kalt «Blåmann» fordi han ble malt blå på ryggen av elever fra skolen han går på. Hans far begikk selvmord, men moren hans er i live, og han har to tanter som heter Ester og Ruth. Disse damene er fokusert på medisiner og sykdom og går ut fra at de selv er angrepet av alle slags plager og er hypokondere. Den ene tanten er totalt opphengt i renslighet og vasker alt hun ser hvis hun får anledning til det. Dette preger gutten i oppveksten og forsterker hans personlighet som en innesluttet person som vegrer seg for å møte verden.

Sem er lite begavet på skolen, og også lite sosial og populær der han bor. Det eneste han greier å gjøre, er å lage nøyaktige små tegninger av steder og personer, men hverken han eller andre synes det er noe særdeles flott ved det han gjør. Senere i tenårene får han to venner, sammen dyrker de interesser og Sem finner ut at det faktisk er verdi i det livet han fører. Sem finner en bok etter den avdøde onkelen sin, der har han laget tegninger av kunstverk fra hele Europas museer. Sem fatter stor interesse for dette, og begynner å etterligne de store mesterne selv. Han møter senere en maler som sender brev til Oslo for å sikre ham plass på en kunstskole. Gjennom maleren får han en innføring i Goethes fargelære som spiller en viktig rolle i antroposofisk kunstsyn som igjen spilte en stor rolle på Bjørneboe selv.

Sen handling i boken

Sem ankommer Oslo, og han føler seg virkelig levende for første gang i livet. Han bruker hele tre dager før han oppsøker skolen. Allerede i den første timen imponerer han klassen og læreren i sine ferdigheter i kulltegning. Han gifter seg etterhvert og får en sønn. Han er i desperat pengenød hele tiden (han nekter foreløpig å stille ut bildene sine), og blir dermed overlykkelig når han får høre at en millionær ønsker at Sem skal tegne et portrett av hans kone. Han får 2000 kr for arbeidet. Dette resulterer i en over ukeslang rangel på byen sammen med hans to gamle venner fra hjemstedet. Den ene av vennene hans dør av en sykdom han har hatt lenge. Han kommer til slutt hjem igjen, og gjør seg klar til å stille ut bildene sine.