Bjellandbakken
StedNorge Sem, Tønsberg
Åpnet1923
Ute av bruk siden1957
K-punkt (bakkest.)K60[1]
Anerkjent bakkerekord68 m - Norge Terje Glesaaen, 1937, og Norge Kjell Kopstad, 1957
Mesterskap, viktige rennNM 1937

Bjellandbakken var en hoppbakke i Sem ved Tønsberg. Bakken var eid av Sem IF og Tønsberg Turn, og ble brukt under hovedlandsrennet (NM) i 1937.

HistorieRediger

Både før og etter at Bjellandbakken ble bygd, ble det hoppet i en rekke småbakker i Sem, som nå er en del av Tønsberg. Sem IF ble stiftet i 1921. Året etter kjøpte klubben et område på Bjelland av Teodor Mathisen, og bygde der sin nye, større hoppbakke. Åpningsrennet i Bjellandbakken gikk av stabelen 18. mars 1923. Hans Kihle satte den første bakkerekorden med 31 meter, mens Bjarne Grundt tok i bakken med hånden i et hopp på 34,5 meter.

Snøforholdene i Vestfold kan være ustabile, og aktiviteten i Bjellandbakken ble preget av det. Sem IF arrangerte kretsrenn i 1924, men et distriktsrenn i mars 1929 måtte avlyses på grunn av mildvær. I 1930 var det så dårlige snøforhold at det ikke kunne arrangeres hopprenn i det hele tatt. Samme år forhandlet Sem IF og Tønsberg Turn (TT) om at TT skulle gå inn som medeier i Bjellandbakken, slik at de to klubbene eide halvparten hver. Forhandlingene strandet i første omgang, men klubbene kom til enighet i 1931, og bakken ble deretter ombygd.

Et landsrenn (nasjonalt renn) som skulle vært arrangert av TT vinteren 1932 ble avlyst på grunn av mildvær, men da snøen kom noen uker senere, kunne Sem IF arrangere sitt pokalrenn, med lengste hopp på 36 meter. Vinteren 1933 gikk på samme måte – mildvær stoppet et renn i februar, men måneden etter ble det arrangert et utvidet kretsrenn der Olav T. Kaasa satte ny bakkerekord med 42,5 meter. TT hadde landsrenn i 1934, med tilkjørt snø i bakken, der Jacob Tullin Thams forbedret bakkerekorden til 44,5 meter. Vinteren 1935 ble snøfri og uten hopprenn, men året etter var det snø nok. I det ene av to kretsrenn som TT arrangerte den vinteren satte Alf Kjærås ny bakkerekord med 47,5 meter.

Tønsberg Turn ble tildelt hovedlandsrennet (NM) 1937, og Bjellandbakken måtte igjen ombygges. TT og Sem IF inngikk en avtale om at TT skulle bekoste hele ombyggingen av bakken, mot at de slapp å betale den fastsatte avgiften på 25 % til bakkens refusjonsfond for hovedlandsrennet. Sommeren og høsten 1936 ble det bygd tribuner, overgangen ble utbedret, unnarennet planert, og stillaset ble utvidet til 24,5 meters høyde.

I prøverennet 17. januar 1937 ble bakkerekorden forbedret flere ganger, sist av Hilmar Myhra med 62,5 meter. Også dette året var det ustabile snøforhold, men ei uke før mesterskapet kom det så mye snø at medlemmer av Sem IF måtte hjelpe TT med å preparere bakken. I rennet, som ble sett av 15 000 tilskuere[2], satte Terje Glesaaen ny bakkerekord med 68 meter. FIS sertifiserte bakken i 1938, men et internasjonalt renn samme år ble avlyst på grunn av snømangel.

Etter 2. verdenskrig oppsto det strid mellom de to klubbene. Etter at bakken hadde ligget brakk under krigen, måtte stillaset bygges opp igjen. Sem IF mente at TT hadde brukt for dårlige materialer under ombyggingen i 1936. Saken endte med voldgift, der Sem IF måtte betale 3/8 av kostnadene og Tønsberg Turn 5/8. Bjellandbakken ble gjenåpnet med landsrenn i 1950, arrangert av de to klubbene i fellesskap. Året etter arrangerte Sem IF sitt jubileumsrenn.

Sem IF arrangerte hopprenn i Bjellandbakken for siste gang i 1957, da Kjell Kopstad vant og tangerte bakkerekorden på 68 meter.[3] Lite snø i årene som fulgte gjorde at bakken ble stående ubrukt, og den ble senere revet.

Viktige renn (spesielt hopp)Rediger

Dato Vinner Andre Tredje Type renn
1937 Reidar Andersen Birger Ruud Victor Clock Hovedlandsrennet (NM)

KilderRediger

  1. ^ Stavanger Aftenblad: Hoppbakken for hovedlandsrennet åpnet (s. 9, 18. januar 1937, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  2. ^ Tønsbergs Blad: Skisportens enorme endring[død lenke] (14. januar 2010, besøkt 20. desember 2011)
  3. ^ Tore Asplin: Heia Hof! - Hof Idrettslag 100 år. Hof Idrettslag 1998. ISBN 82-992235-4-7, s. 89 (digitalisert av Nasjonalbiblioteket)