Åpne hovedmenyen
Bjarne Kolbeinsson
Født12. århundre
Død15. september 1223
Beskjeftigelse Skribent, skald

Bjarne Kolbeinsson (født ca. 1150, død 15. september 1223 i Norge)[1] var biskop på Orknøyene fra 1188 og fram til sin død. Han var av både norsk og orknøysk ætt, han var både skald, geistlig og politiker, og deltok ofte i politiske forhandlinger i Norge.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Bjarne tilhørte makteeliten på Orknøyene. Hans foreldre var den norsk-orknøyske høvdingen Kolbein Ruga og Herborg, datterdatters datter til orknøyjarlen Pål Torfinnsson.

Biskop, skald, forfatterRediger

Bjarne var mer enn utelukkende biskop. Også hans samtid forsto ham som skald. Orknøyingenes saga i kapittel 84 tiltaler ham som skald. Han diktet Jómsvikingadrápa om slaget i Hjørungavåg, hvor store deler er bevart, og hans dikt er en av de fremste kildene til dette slaget og jomsvikingene. I spørsmålet når dette diktet ble skrevet heller forskeren John Megaard, grunnet den uhøytidelige og erotiske tonen i diktet, at det må ha blitt gjort av en ung mann. Kanskje så tidlig som rundt 1188. Det er den samme tid som da han ble biskop.[2]

Det er mulig at han også var forfatter av ordspråkdiktet Málsháttakvæði.[3] Begge er bevart i en håndskrift av Snorre Sturlasons Edda (GkS 2367 4to) uten at han nevnes ved navn som forfatter, men han nevnes som kilde i en del andre håndskrifter. Det finnes derimot ingen kilder som bekrefter at han er forfatter av Málsháttakvæði. Det bygger utelukkende på antagelse ved moderne forskere.[4]

Jómsvíkingadrápa er et dikt om heltedåder av legendariske helter fra et slag da nordmenn slo tilbake et angrep fra dansker, inkludert de farlige jomsvikingene. Det er tidvis bruk av mytologiske navn og vendinger. Málsháttakvæði er et blandet og ujevnt dikt. Det består hovedsakelig av ordtak, mange som har paralleller utenfor den norrøne verden, og har dessuten en rekke hentydninger til legendariske helter og en rekke myter. Av de mytologiske mytene nevnes gull som Frøyas tårer, skaldeskap som Odins mjød og lignende.[4]

I 1192 fikk Bjarne satt i gang helgenerklæringen av Ragnvald Kale Kollson, skald og jarl. Som en del av helliggjøringen av Ragnvald medvirket Bjarne til det andre byggetrinnet av St. Magnuskatedralen i Kirkwall på Orknøyene. Den ble først oppført av Ragnvald Kale Orknøyjarl til ære for hans onkel Magnus Orknøyjarl. Byggearbeidet startet i 1137. Katedralen har store likhetstrekk med Nidarosdomen. Bjarne fremmet en ambisiøs overgangsstil mellom romansk og gotikk for katedralen hvor koret ble utvidet til dobbel størrelse, krysset bygget om og reisningen av et massivt tårn. Da han døde i 1223 var transeptkapellene og arkadene i krysset fullført.

Som deltager i det politiske spillet mellom Orknøyene, Shetlandsøyene og Norge fulgte Bjarne Kolbeinsson med på sjøreisen til jarl Harald Maddadsson til Norge for å forhandle med kong Sverre Sigurdsson i tiden 11941195 i henhold til både Orknøyingenes saga og Sverres saga. I henhold til Saga om birkebeinere og baglere (Bǫglunga sǫgur) hadde han også vært i Bergen i 1208 for å forhandle fram en fredsavtale for orknøyjarlene Jon og David, og i 1210 fulgte han disse to på nytt på sjøreisen til Norge for ytterligere forhandlinger om forlik. I tillegg deltok han i riksmøte i Bergen i både 1218 og 1223. Fra sistnevnte møte kom han aldri tilbake, men døde i Bergen. Fra tiden før han ble biskop finnes det ingen informasjon.

ReferanserRediger

LitteraturRediger

  • Bugge, Sophus (1875): «Biskop Bjarne Kolbeinssøn og Snorres Edda» i: Annaler for nordisk Oldkyndighed og Historie, s. 209–246
  • Stefánsson, Jón (1907): «Bjarni Kolbeinsson, the Skald, Bishop of Orkney, 1188–1223» i: Orkney and Shetland Miscellany, s. 43–47
  • Jónsson, Finnur (red.) (1912–1915): Den norsk-islandske skjaldedigtning, København (Utgave av Jómsvíkingadrápa og Málsháttakvæði: IIA (tekst etter handskrifta), s. 1-10 og 129-136; IIB (rettet tekst), s. 1-10 og 138-145)
  • Holtsmark, Anne (1937): «Bjarne Kolbeinsson og hans forfatterskap», i: Edda '37, s. 1-17