Bjørn West (Milorg)
Bjørn West var en av flere Milorg-baser i det okkuperte Norge, opprettet i de siste månedene av andre verdenskrig i Matrefjella og Stølsheimen mot Bjordal.
Bakgrunn rediger
Basen ble opprettet som en ordinær militærforlegning og var direkte underlagt Forsvarets Overkommando i London. Her var målet å opprette en stor styrke som skulle være disponibel som innsetningsstyrke. Hvis den ble utsatt for angrep så skulle den enten trekke seg tilbake til fjellområdene langs Sognefjorden, eventuelt bli evakuert av marinen. Styrkene fikk mye av sitt materiell sjøveien fra Storbritannia og det ble båret opp i fjellet og inn til basen, i tillegg kom mye med flyslipp. Våren 1945 var gruppen på 255 mann.[1] Kaptein Harald Risnes fra Hyllestad var sjef, og Fredrik Kayser var nestkommanderende.
Av de opprinnelig planlagte basene var det bare Bjørn West (Nordhordland) og Elg (Hallingdal) som ble opprettet i sin helhet, og begge kom i direkte kamp med tyske styrker. Selv om parolen var å unngå dette for ikke å minske sjansene for en fredelig kapitulasjon, tilsa de praktiske forholdene at de norske styrkene måtte forsvare seg mot tyske angrep.
Forsøk på forhandling rediger
Allerede tidlig på ettervinteren var okkupasjonsmakten blitt klar over at det var en større base inne på fjellet, noe den tyske aktiviteten viser. 6. april 1945 ble Sjur Lindebrække, Hans Sevaldson og Reidar Skau kontaktet av en skipsreder i Bergen. Bak kontakten var øverstkommanderende for de tyske styrkene i Vest-Norge, generalløytnant Johann de Boer. Han var bekymret for situasjonen og ønsket å oppnå kontakt med Hjemmefronten for å unngå kaos og få en fredelig avslutning på krigen.
Alt tyder på at dette var et rent soloutspill, for den tyske kommandanten i Norge, general Franz Böhme, sendte ut en dagsbefaling til sine offiserer 5. mai[2] «Oppdraget som er stillet Wehrmacht i Norge er nå som tidligere å forsvare sitt område mot ethvert fiendtlig angrep, om det kommer utenfra eller fra den norske motstandsbevegelse. Storadmiral (Karl Dönitz) ser det som sin viktigste oppgave å redde så mange tyskere og så meget tysk område som mulig fra bolsjevikisk kaos. Alle andre oppgaver må underordnes dette forsett … Vi må være klar til kamp nå og i tiden fremover.»
Lindebrække besvarte henvendelsen i forsiktige ordelag, og mente at Forsvarets Overkommando i London burde underrettes. De Boer motsatte seg at dette ble gjort over radio av frykt for at Gestapo kunne snappe opp meldingen. Isteden ble major Eivind Moe sendt som kurer til England i slutten av april. Midt oppi general de Boers forhandlinger om en avvikling av krigshandlinger, brøt det ut åpen kamp i Matre-fjellene mellom tyske styrker og styrkene ved Bjørn West.
Kamper rediger
Etter et forsøk på å omringe de norske styrkene i BA 2 ved påsketider, var det stille frem til 27. april, da tyske styrker og Gestapo-personell ble landsatt i Matre. Litt senere kom tyske krigsskip inn fjorden, og 28. april gikk tyske styrker ved 04-tiden lørdag 28. april 1945 til angrep på basen ved Fossestølen, etter oppklaring inne på fjellet. En norsk vaktstyrke slo tilbake en mindre tysk styrke; disse kampene fortsatte i Kringlebotn til ut på søndag 29. april. Om ettermiddagen samme dag var det harde kamper nordvest for Litlematrestølen, men her ble tyskerne stoppet av elleve norske soldater. Tirsdag 1. mai var det kamper ved Krokavatnet nord for Stordalen. Torsdag 3. mai kom store tyske styrker opp fra Fossen for å gå over Klavefjellet mot Stordalen. Etter seks dagers kamp i Matrefjellene, hadde Bjørn West mistet seks mann. Anslagene på de tyske tapene varierer fra 35[3] til 117.[4]
General de Boer gjorde det klart at kampene måtte stanses, og mente det ellers var meningsløst å fortsette å forhandle. De norske styrkene måtte trekke seg tilbake mens han på sin side skulle stanse de tyske angrepene. Etter at dette ble meldt til overkommandoen i London, kom det 2. mai beskjed til Bjørn West om at «fortsatte kamper er ikke ønskelig», og de norske styrkene trakk seg ut 4. mai.
Bjørn West museet rediger
I Matre i Masfjorden er det opprettet et lokalt milorg-museum, Bjørn West museet, for å formidle historien om den norske militæravdelingen som i flere måneder holdt til i Matre-fjella i grenselandet mellom Norhordland og Sognefjorden.
Referanser rediger
- ^ Gregson, Julia og Elisabeth Middlethon (2012): De hvite englene. Bergen: Vigmostad & Bjørke.
- ^ François Kersaudy; Vi stoler på England, 1991
- ^ ««De hvite englene», Sven-Erik Grieg-Smith». Arkivert fra originalen 16. november 2010. Besøkt 15. november 2010.
- ^ «Bjørn West – I aktiv innsats», Rolf R. Skre, 1946
Litteratur rediger
- Skre, Rolv R. (1946). Bjørn West i aktiv innsats. Oslo: Gyldendal.
- Nielsen, Thomas (1992). Bak de tyske linjer. Milorg-basen Bjørn West 1944 - 1945. Oslo: Gyldendal.