Tallinn bispedømme
Tallinn eller Reval bispedømme var et av ni bispedømmer som eksisterte i De tyske riddernes ordensstat. Det ble grunnlagt i 1219 av den danske kongen Valdemar II. Bispedømmet utgjorde den nordlige tredjedelen av dagens Estland (Dansk Estland) og ble i 1346 overtatt av Den tyske orden. Til forskjell fra de andre bispedømmene i ordensstaten ble ikke Tallinn lagt under Rīga erkebispedømme, men forble en del av kirkeprovinsen Lund.
| Tallinn bispedømme | |||
|---|---|---|---|
| Tallinna piiskopkond (estisk) Bistum Reval (tysk) Lyndanisses stift (dansk) Ecclesia Revaliensis (latin) | |||
 Domkirken i Tallinn | |||
| Kirke | romersk-katolsk | ||
| Land: |  Ordensstaten | ||
| Kirkeprovins | Lund | ||
| Bispesete | Tallinn | ||
| Opprettet | 1219 | ||
| Opphevet | 1560/61 | ||
| Beliggenhet på kart | |||
 | |||
| Tallinn bispedømmes beliggenhet i De tyske riddernes ordensstat | |||
Selv om biskopen fra 1521 hadde fått rang som riksfyrste, hersket han ikke over noe verdslig territorium (høystift). Bispedømmets kirkelige utstrekning var på 12 000 km².
Da Den tyske ordens høymester gikk over til protestantismen og opphevet ordensstaten i 1525, ble dette en alvorlig krise for statens bispedømmer. Tallinn bispedømme eksisterte offisielt videre som et fyrstbispedømme under overhøyhet av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, men den siste katolske biskopen (Moritz von Wrangel) gikk av i 1560. Estland ble reformert, bispedømmet fikk 1560–1561 en protestantisk biskop (den dansk-norske prinsen Magnus) og ble så opphevet. Dets territorium tilfalt 1561 Sverige.
I dag brukes den gotiske domkirken i Tallinn som protestantisk kirke.
Liste over biskoper rediger
- 1219–1227: Wesselin
- 1238/1240–1260: Thorkill
- 1260/1263–1279: Thrugot
- 1280–1294: Johannes
- 1298–1322/1323: Heinrich
- 1323–1351?: Olav von Roskilde
- 1352–1389?: Ludwig von Münster
- 1390–1403?: Johannes Rekeling
- 1403–1405: Dietrich Tolke
- 1405–1418: Johannes Ochmann
- 1418–1419: Arnold Stoltevoet
- 1419–1456: Heinrich Uexküll
- 1457–1475: Ewerhard Call
- 1475–1477: Iwan Stoltevoet
- 1477–1492: Simon von der Borch
- 1493–1509: Nikolaus Roddendorp
- 1509–1513: Gottschalk Hagen
- 1513–1514: Christian Czernekow
- 1514–1524: Johannes Blankenfeld
- 1525–1530: Georg von Tiesenhausen
- 1531–1536: Johannes Roterd
- 1536–1551: Arnold Annebat
- 1551–1557: Friedrich von Ampten
- 1558–1560: Moritz von Wrangel
- 1560–1561: Magnus av Danmark og Norge (protestantisk)