Biomedisin

Biomedisin, også kjent som teoretisk medisin, molekylær medisin og medisinalbiologi, er en naturvitenskapelig disiplin som er nært beslektet med legevitenskap, dyrlegevitenskap, biokjemi, kjemi, biologi, histologi, genetikk, embryologi, anatomi, fysiologi, patologi, biomedisinsk teknologi herunder vevsteknologi, og zoologi, botanikk og mikrobiologi.

Biomedisin bidrar blant annet til utvikling av nye behandlingsformer ved analyse av hvordan og hvorfor sykdommer som for eksempel kreft oppstår.

En annerledes bruk av begrepet «biomedisin» har man i sosial- og kulturvitenskapene, der biomedisin er overordnet begrep for all den medisin som undervises på universitetene. Noen nenytter det - både dens tilhengere og dens motstandere - bruker begrepet synonymt med det de kaller «skolemedisin».[1]

Medisinetnologer har vist at også denne legevitenskapen - «biomedisinen» - kan være formet av spesifikke kulturelle grunnoppfatninger hva gjelder kropp, sykdom og helbredelse. Denne begrepsbruken gjør «biomedisin» til noe analogt med forskjellige former for «ikkevestlig», «tradisjonell» eller «alternativ medisin», og som kan betraktes som et kulturelt system.[2][3]

ReferanserRediger

  1. ^ Walter Bruchhausen. ,Biomedizin‘ in sozial- und kulturwissenschaftlichen Beiträgen. Eine Begriffskarriere zwischen Analyse und Polemik. s. 497-522. 
  2. ^ Cornelius Borck: Zwischen Vermittlungskrise und Biopolitik. Der Aktionsradius der modernen Medizin. I: Thomas Lux (utg.): Kulturelle Dimensionen der Medizin. Ethnomedizin – Medizinethnologie – Medical Anthropology. Reimer, Berlin, ISBN 978-3-496-02766-9, a. 124–144.
  3. ^ Hansjörg Dilger, Bernhard Hadolt: Medizinethnologie. I: Bettina Beer, Hans Fischer (utg.): Ethnologie. Einführung und Überblick. 7., überarbeitete und erweiterte Auflage. Reimer, Berlin 2012, ISBN 978-3-496-02844-4, s. 309–329.