Biologisk flaskehals

En biologisk flaskehals, også kalt flaskehalshendelse og flaskehalseffekt er som regel alltid en katastrofal hendelse. I biologien beskrives eller forklares den som hurtige forsnevringer eller hindringer som en populasjon har gjennomgått, som kan ha eller har gitt begrensninger for populasjonens naturlig utvikling.[1][2] Man kan således hevde at en flaskehals er knyttet til kritiske perioder og/eller hendelser i utviklingen til en bestand, der antallet individer raskt begrenses i løpet av en kort periode.[2]

En flaskehalshendelse kan følges av gjenoppretting eller utryddelse

Det som vil avgjøre hvor fatal flaskehalseffekten blir er hvor levedyktig den gjenværende populasjonen vil være. Dette kalles gjerne minste livskraftige populasjonsstørrelse (MVP) og er en økologisk terskel som spesifiserer det minste antall individer i en art eller populasjon som er i stand til å eksistere på et spesifikt statistisk sannsynlighetsnivå i en forhåndsbestemt tidsperiode.[3] Det mest vanlige er å definere kravet som sannsynligvis minst 95 % overlevelse i løpet av 100 år. Noen definerer det imidlertid også som overlevelse i minst 40 generasjoner, spesielt når arter med ulik levetid skal sammenstilles.[2][3]

Flaskehalshendelser rediger

En flaskehalseffekt kan utløses av mange ting, for eksempel et jordskjelv, oversvømmelser, branner, tørke, krig, jakt, sykdom og lignende. Første verdenskrig- og andre verdenskrig var for eksempel flaskehalshendelser for mange hunderaser, siden flere døde ut som følge av krigene. Andre fikk endret sitt biologiske mangfold som følge av at rasen nesten døde ut, og måtte gjenoppbygges med basis i et svært begrenset antall overlevende eksemplarer. De overlevende danner i så fall grunnlaget for det videre arvematerialet, som vil være begrenset i forhold til det opprinnelige.

Flaskehalshendelser kan være av både lokal og global karakter, og kan ha mange årsaker. Et eksempel på en global flaskehals for svært mange arter var siste istid. Flaskehalseffekter oppstår også når en opprinnelig populasjon blir splittet og det oppstår uoverkommelige barrièrer mellom gruppene, siden en del av variasjonen i den opprinnelige bestanden vil være tapt for det genetiske arvematerialet i de ny gruppene.

Et annet eksempel på en flaskehalshendelse, som i hovedsak skyldtes menneskelig jakttrykk, var den dramatiske reduksjonen i beverbestandene i Eurasia og Nord-Amerika, som fulgte av endringer i den europeiske hattemoten. Da såkalte beverhatter (laget av filtet beverskinn) ble populære økte jakttrykket på bevere og førte nesten til at bever ble utryddet i Europa og amerikansk bever kraftig redusert i Nord-Amerika. I Eurasia ble populasjonen av bever redusert til omkring 1 200 individer omkring år 1900. Disse overlevde bare såvidt i håndfull refugier, hvorav ett på Sørlandet i Norge. Etter fredning og stor innsats med å rehabilitere bestandene teller den eurasiske populasjonen per 2012 mer enn én million individer.[4] Bestanden i Nord-Amerika ble før europeerne kom anslått til cirka 55 millioner individer. Hvor stor eller liten populasjonen av amerikansk bever var omkring år 1900 vites ikke, men reduksjonen var betydelig. Det ble gjort stor innsats med å rehabilitere den amerikanske beveren også, og bestandene har hentet seg betydelig. I 1988 regnet man med at den nordamerikanske populasjonen hadde vokst til omkring 6–12 millioner individer.[5] Elvemuslingen gikk igjennom en tilsvarende flaskehalshendelse, da aristokratiet gikk berserk i sin grådighet etter perler til å pynte med. Disse bestandene har imidlertid aldri klart å ta seg opp igjen.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Senn, H., Ogden, R., Frosch, C., Syrůčková, A., Campbell‐Palmer, R., Munclinger, P., ... & Stubbe, A. (2014). Nuclear and mitochondrial genetic structure in the E urasian beaver (C astor fiber)–implications for future reintroductions. Evolutionary applications, 7(6), 645-662. DOI: 10.1111/eva.12162
  2. ^ a b c Scott K. Robinson & Carrie L. Vath (2015) Minimum viable population. Encyclopædia Britannica, Feb 04, 2015
  3. ^ a b Wang, T., Fujiwara, M., Gao, X. et al. Minimum viable population size and population growth rate of freshwater fishes and their relationships with life history traits. Sci Rep 9, 3612 (2019). https://doi.org/10.1038/s41598-019-40340-z
  4. ^ Halley, Duncan, Rosell, F., & Saveljev, Alexander (2012). Population and distribution of Eurasian beaver (Castor fiber). Baltic Forestry, 18(1), 168-175. http://unexpectedwildliferefuge.org/uwr_public/literature/Halley_2012_Population.pdf
  5. ^ Pollock, M.M., G.M. Lewallen, K. Woodruff, C.E. Jordan and J.M. Castro (Editors) 2018. The Beaver Restoration Guidebook: Working with Beaver to Restore Streams, Wetlands, and Floodplains. Version 2.01. United States Fish and Wildlife Service, Portland, Oregon. 189 pp. Online at: http://www.fws.gov/oregonfwo/ToolsForLandowners/RiverScience/Beaver.asp Arkivert 5. august 2019 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker rediger