En binomisk fordeling eller binomialfordeling er en diskret fordeling (et begrep innen sannsynlighetsteori og matematisk statistikk) som håndterer hyppige (diskrete) forsøk med fast sannsynlighet.

Dersom en stokastisk variabel X er binomisk fordelt, med n=totale antall forsøk, k=antall lykkede forsøk og p=sannsynligheten for å lykkes i hvert forsøk, skriver man :

X har sannsynlighetsfunksjonen

der p er sannsynligheten for at hendelsen skal inntreffe og 1 - p = q således sannsynligheten for at hendelsen ikke skal inntreffe. Slik dukker binomialkoeffisientene opp i fordelingen.

Binomialfordelingen kan under visse omstendigheter tilnærmes med andre fordelinger. Tommelfingerregelen er at dersom kan fordelingen tilnærmes med poissonfordelingen Po(np), eller dersom med normalfordelingen N(,).

Eksempel: Statistikerens favoritteksempel er urnemodeller som bygger på urner med svarte og hvite kuler. Sannsynligheten for å ta ut en hvit kule ved en tilfeldig trekning er p. Sannsynligheten for at man tar ut nøyaktig k hvite kuler ved n forsøk, dersom man har s antall svarte og v hvite kuler i en urne, og legger tilbake kulene mellom hver trekning (trekning med tilbakelegging), gis da av sannsynlighetsfunksjonen over med

der p og q gis gjennom den klassiske sannsynlighetsdefinisjonen.

Eksempel 2: Dersom man kaster en terning tre ganger, og terningen er velbygd, slik at sannsynligheten for å få en sekser er 1/6, blir sannsynligheten for å få sekser to ganger

Eksempel 3: På samme vis kan man regne ut sannsynligheten for å få sifferet seks x ganger ved n antall kast:

Se også rediger