Billefjorden
Billefjorden er den midtre av de tre fjordarmene innerst i Isfjorden på Spitsbergen på Svalbard. Fjorden er 30 km lang og 5–8 km bred og ligger mellom Bünsow Land og Dickson Land.
Innerst i fjorden ligger den fraflyttede russiske bosettingen Pyramiden, samt De Geerfjellet (1023 m) og Nordenskiöldbreen. Det er en rekke fyrlykter langs kysten på begge sider av fjorden.
Helt i sørvest skjærer Skansbukta seg 2,2 kilometer nordover fra fjorden, med lagdelte fjellstrukturer og rikt planteliv. Østkysten tilhører Sassen-Bünsow Land nasjonalpark, men den strekker seg ikke ut i selve fjorden. Helt i sørøst avgrenses fjorden ved Gåsøyane og Gåsøyane fuglereservat, som også er et Ramsarområde.
Fjorden har navn etter den nederlandske hvalfangeren Cornelius Claeszoon Bille, som ifølge nedtegnelser skal ha vært i aktivitet i 1675. Det har vært brukt navn som Klaas Billen Bay' for å beskrive fjorden.[1] Navnet ble opprinnelig brukt om Adventfjorden, men Dunér og Nordenskiöld anvendte navnet slik det brukes i dag.[2] Sommeren 1939 utforsket en britisk-norsk-svensk ekspedisjon Dicksonfjordens, Billefjordens, of Woodfjordens devonske geologi og fossile fauna, anført av den svenske forskeren Erik A Stensiö, og med Anatol Heintz som leder for det norske forskningslaget.[3]
Referanser rediger
- ^ Anatol Heintz og Sven Føyn, «The Downtonian and Devonian Vertebrates of Spitsbergen. VIII» - The English-Norwegian-Swedish Expedition 1939 - Geological Results, Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, Oslo 1943, side 41.
- ^ Billefjorden Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt. Besøkt 13. mars 2013
- ^ Anatol Heintz og Sven Føyn, «The Downtonian and Devonian Vertebrates of Spitsbergen. VIII» - The English-Norwegian-Swedish Expedition 1939 - Geological Results, Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, Oslo 1943.