Bill of Rights (USA)
Bill of Rights («Loven om rettigheter») er de ti første tilleggene til USAs grunnlov. Lovforslaget kom opprinnelig fra James Madison i 1789, og trådte i kraft den 15. desember 1791 etter å ha blitt ratifisert av 3⁄4 av de amerikanske delstatene. Bakgrunn for loven var en tilsvarende lov i England, Bill of Rights, vedtatt i 1689.[1]
Bill of Rights begrenser handlingsrommet til de føderale myndighetene, og garanterer det amerikanske folket rettigheter som ytringsfrihet, religionsfrihet, trykkefrihet, rettssikkerhet og organisasjonsfrihet.[2] Bill of Rights gjør det også klart at alt som ikke spesifikt omtales i grunnloven skal være saker som avgjøres av de enkelte delstater og deres innbyggere.
Opprinnelig gjaldt ikke bestemmelsene i Bill of Rights de enkelte delstatsregjeringene; disse kunne blant annet begrense trykkefriheten og innføre kristendommen som offisiell religion. Det var først med Det fjortende grunnlovstillegg i 1868 (i etterkant av den amerikanske borgerkrigen) at delstatene måtte gi opp praksisen med å nekte bestemte grupper (som afroamerikanere i Sørstatene) rettighetene garantert i Bill of Rights.
Referanser
rediger- ^ «English Bill of Rights», History.com
- ^ «The Declaration, the Constitution, and the Bill of Rights», The National Constitution Center
Eksterne lenker
rediger- Samleside om Bill of Rights i det amerikanske statsarkivet
- Bill of Rights, fulltekst fra Wikikilden