Bilferge med svingbart dekk

Bilferge med svingbart dekk er en fergetype (engelsk: turntable ferry) med et svingskivedekk slik at bildekket kan svinges inn på land for av- og ombordkjøring. Svingdekket styres med håndkraft. Fergetypen ble brukt på den skotske vestkysten på grunn av tidevannsforholdene og de topografiske forholdene i tynt befolkede regioner, blant annet Isle of Skye og flere fjorder som Loch Linnhe. Fergetypen ble utviklet fordi de første bilfergene fort ble ustabile ved dokking og det var ikke alltid mulig å sette av kjøretøyene fordi gapet mellom kaien og fergen ble for stort. Dermed ble fergekaiene noe skrånende og man kunne svinge bildekket inn uansett tidevannsforskjellen eller hvordan man lå mot kaien. Kapasiteten var ikke stor; de største av denne typen bilferger kunne ta opptil 9 biler. De ble erstattet med større ferger og broer på 1960-tallet fordi trafikken hadde blitt for stor.

Bare et eksempel har blitt bevart i operativ tilstand, MV «Glenachulish» som settes i reserve for nødstilfelle. Den ble sjøsatt i 1969 med en kapasitet på seks biler.^[1] Størrelsen på bilfergene varierte fra mindre båter med flatt fast dekk hvor man satte pivoten med bildekket ovenpå, med plass for en til to biler, til større farkoster som MV «Lochaber», sjøsatt i 1973 med plass for 9 større kjøretøyer.^[2]

Fartøyene

Vraket «The Maid of Kylesku».

Den første bilfergen med svingbart dekk var «Glencoe», konstruert i Gareloch-båtverftet på Clynder og levert til Ballachulish i juli 1912. Fergesambandet over fjorden Loch Leven, mellom det historiske Argyll og Inverness-shire, hadde eksistert i flere århundrer i et landskap med bloddryppende historie, blant annet Glencoe-massakren i 1692 og Appin Murder-saken i 1752. Det var med jernbaneforbindelsen til Ballachulish man så innføring av rutefergetrafikk, ettersom trafikken over fjorden ble viktig. De første bilene kom til Ballachulish i 1906, og det var da man oppdaget en alvorlig ulempe; den tradisjonelle flatfergen kunne ikke ta biler med seg. Tidevannsforskjellen og strømforholdene medførte at lossingen på land var svært vanskelig.^[3]

Strømforholdene og tidevannsforskjellen i smale sund og streder forutsatte stor stabilitet og sjødyktighet, dermed måtte bilfergen være rundformet med en solid konstruksjon. Den eldre fergen fikk et flatt og lukket dekk som man monterte en pivot i, og så satte et svingdekk ovenpå. Dermed kunne fergen svinge bildekket opptil 180 grader på begge sider for å losse kjøretøyene av og på fra fergekaien, som var noe skrånende for å la bildekket komme til. Ved ekstremt tidevann kunne fergen stoppe mot enden av kaien og så svinge om så den dannet en «T», istedenfor fra sidene av kaien. I Corran ble dette gjort noe annerledes, der kom fergen til med akterskipet først så bildekket svingte om til akter fremfor forut. Fergene måtte være gruntgående for å kunne komme til fergekaiene, og dobbeltpropelldrift kunne piske opp for mye silt, sand, sjøgress og grus. Skader på propell og aksling var ikke uvanlig, så enten måtte kaien føres lenge ut i vannet eller bare ha enkeltpropelldrift på de grunnere slippene.^[4]

Bildekket var i begynnelsen en primitiv konstruksjon uten ramper, som etter hvert ble viktig blant annet for å lette lossingen og hindre kjøretøyer å rulle ukontrollert av båten. Det var flere ulykker med dødelig utfall da biler ganske enkelt falt ut i vannet. Metall som aluminium og stål ble raskt foretrukket i etterkrigstiden. Av sikkerhetshensyn måtte passasjerene ut av sine kjøretøyene under overgangen, og man måtte passe på at bremsene var satt på, dermed advarselskilt som «Brakes on» på rampene. Fram til 1951 med «Portree» var både besetningen og passasjerene ute i det åpne, men så ble førerhus introdusert, for det meste i akterskipet. Noen få ferger hadde muligheter for tilflukt fra været for passasjerene, som «Ben Keil» og «Queen of Kylesku», hvor det var reist et skur i akterskipet.^[4]

Bilfergene deles inn i tre generasjoner; den første fra 1912 til 1940 basert på eksisterende båter med førerplass akterut, den andre fra 1945 til 1955 med plass for to til fire biler i tre og etter hvert stål, og den tredje fra 1951 til 1973. Den siste generasjonen så de største og meste varierte bilfergene, som hadde førerhus akterut eller forut.^[4]

Trafikken hadde økt meget sterkt i etterkrigstiden, og om sommeren var det ikke mulig å frakte bilene raskt nok på Strome og Kyleakin selv med fire fartøyer og fem kaier/slipper på de to fergesambandene. «Kyleakin II» og «Lochlash II» var de største fergene, og hadde et stort skrog med salongrom og toetasjes førerhus i akterskipet og et bildekk med plass for 6 biler. Dobbelt førerhus var blitt vanlig, noe som gjort det mulig å reise skur, senere salongrom mellom disse. «Lochaber» i 1973 var bare den største innenfor kapasitet med bildekket som rommet 9 biler.^[4] Den var bygd og sjøsatt av James Noble-verftet i Fraserburgh som et 64 fot stort fartøy som viste seg å være for stort; bildekket med plass for 9 kjøretøyer i tre rekker var for krevende for bruk av manuell kraft. Hydraulisk maskineri måtte bygges inn i 1974.^[2]

Nye fergetyper måtte overta. Ettersom ordinære ferger med baugåpning eller baugport ikke var mulig på alle fergesamband, ble de såkalte side-loaders med plass for mellom 18 og 30 kjøretøyer tatt i bruk. «Corran» sjøsatt i 2001 har store sidemonterte ramper som kan senkes ned på fergekaien fra begge ender på styrbord side.^[5]

Liste

En liste over samtlige bilferger med svingbart dekk.^[6]

Fartøynavn	Kapasitet	Motor	Levering	Operativ tid	Noter
Ballachulish
Glencoe (I)	1 bil	1 15-20 hk Kelvin motor	1912	1912-1935
Glencoe (II)	1 bil	Kelvin motor	1926	1926-1938
Maid of Glencoe	2 bil	1 36 hk motor	1935	1935-1955
Queen of Glen Albyn	2 bil	1 36 hk motor	1936	1936-1959
Mamore	4 bil	1 firsylindermotor, diesel	1951	1951-1959
Appin Chief	4 bil	1 firsylindermotor, diesel	1955	1955-1961
Maid of Glencoe	4 bil	1 firsylindermotor, diesel	1956	1956-1965	Solgt til Scalpay
Glen Mallie	6 bil	1 firsylindermotor, diesel	1959	1959-1969
Glen Duror	6 bil	firsylindermotor, diesel	1961	1961-1975
Glen Loy	6 bil	firsylindermotor, diesel	1964	1964-1975
Glenachulish	6 bil	180 hk Kevin T6 motor	1969	1969-1975	Bevart
Bonawe
Deirdre	4 bil		1936	1937-1940
Dhurmish	4 bil	2 x 4 sylindermotor	1956	1956-1967	Konvertert til ferge med baugport i 1967
Corran
Ukjent	1 bil	1 bensinmotor	1934	1934-35	Konvertert livbåt fra 1910-tallet
The White boat	1 bil	1 15-20 hk motor	1935	1935-36	Tapt under storm des. 1936
The Grey Boat	1 bil	1 Kevin motor	1936	1936-1937
North Argyll	1 bil	firsylindermotor	1937	1937-1946	Bildekket tatt fra The Grey Boat
Maid of Glengour	2 bil	firsylindermotor	1946	1946-49
Garven	4 bil		1949	1949-1964
Ben Keil	6 bil		1959	1959-1973
Gleann Mhor	6 bil		1964	1964-1982
Lochaber	9 bil		1973	1973-1985
Cuan
Maid of Luing	2 bil	1 48 hk Gardner dieselmotor	1953	1953-1975
Dornie
Ukjent	1 bil		1920	1920-1950	Ferge fra Ardelve til Dornie, til Totaig fram til 1950.
Kessock
Inbhir-Nis	4 bil	2 x Gleniffer motor	1953	1953-1967	Den eneste av sin type på Kessock
Kyleakin
Kyleakin (I)	1 bil, senere 2 bil	1 Kevin bensinmotor	1928	1928-1951	Ombygd i 1931 for dobbelt last
Moil	2 bil	1 tresylindermotor	1936	1936-1954
Cuillin	2 bil	1 tresylindermotor	1942	1942-1954	Den første bygd i stål
Lochalsh (I), Lochalsh II (I)	2 bil	1 firsylindermotor	1951	1958
Portree (I), Portree II	4 bil	2 firsylindermotor	1952	1952-1965	Ombygd for baugport i 1968
Broadford (I), Broadford II	4 bil	2 firsylindermotor	1954	1954-1966
Lochalsh (II), Lochalsh II (II)	6 bil	2 firsylindermotor	1957	1957-1970	Den største bilfergen i størrelse av sin type
Kyleakin (II), Kyleakin II	6 bil	2 firsylindermotor	1960	1960-1971	Lik stor som Lochalsh II (II).
Kylerhea
Kylerhea	2 bil	1 28 hk bensinmotor	1935	1935-1951
Kyleakin (I)	2 bil	1 Kevin bensinmotor	1952	1952-1955	Kjøpt fra Kyleakin, utrangert i 1956 - tapt under storm i 1959
Queen of Glenalbyn	2 bil	1 Gleniffer motor	1960	1960-1961	Kjøpt fra Ballachulish
Appin Chief	4 bil	1 firsylindermotor	1961	1961-1971	Kjøpt fra Ballachulish
Glen Mallie	6 bil	1 firsylindermotor	1969	1969-1982	Kjøpt fra Ballachulish
Kylesku
The Maid of Kylesku	4 bil	1 Kevin motor	1952	1952-1976
Mamore	4 bil	1 firsylindermotor	1959	1959-1967	Kjøpt fra Ballachulish
Queen of Kylesku	9 bil		1967	1967-1984
Scalpay
Scalpay (I)	4 bil	1 firsylindermotor	1965	1965-1971	Kjøpt fra Ballachulish som Maid of Glencoe
Scalpay (II)	6 bil	2 firsylindermotor	1971	1971-1977	Kjøpt fra Kyleakin som Kyleakin (III)
Strome
Ukjent	1 buss		1920	1920-1959	Muligens Maid of Strome
Highland Queen	2 bil		1938	1938-1962
Strome Castle (I)	2 bil		1940	1940-1962
Strome Castle (II)	6 bil	1 Gleniffer motor	1959	1959-1970
Pride of Strome	6 bil	1 Gleniffer motor	1962	1962-1970