Bielusfluer
| Bielusfluer | |
|---|---|
| |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Braulidae |
| Norsk(e) navn: | bielusfluer |
| Hører til: | høyere fluer (Cyclorrhapha), tovinger (Diptera), vingede insekter |
| Antall arter: | 7, én art i Norge |
| Habitat: | i bikuber og bol av ville biearter |
| Utbredelse: | overalt hvor det drives birøkt |
| Delgrupper: | |
Bielusfluer (Braulidae) er en liten familie av fluer som lever hele sitt liv i bikuber. De er helt vingeløse og de voksne insektene ligner i det hele tatt lite på fluer, men larvene er mer typiske fluelarver.
UtseendeRediger
Små (1,2 – 3,3 mm), mørke, vingeløse insekter som ikke har noen overflatisk likhet med andre fluer. Kroppen er ganske tett hårete, bred og noe flattrykt. Hodet er ganske bredt, fasettøyne mangler og antennene, som sitter helt ute på siden av hodet, er senket inn i dype groper slik at bare antennebørsten (arista) stikker ut. Munndelene er korte og kraftige. Brystet (thorax) er meget kort og bredt, helt uten vinger og svingkøller (halterer). Av utseende skiller bryst-segmentene seg lite fra bakkroppen. Beina er korte og meget kraftige, fotleddene (tarser) er brede og flate. Klørne er omdannet til brede kammer med mange tenner. Bakkroppen er stor, bred og noe flattrykt, med kraftige børster på sidene av ryggleddene (tergitter). De ytre kjønnsorganene er ikke påfallende store. Larvene er korte og tykke, pølseformede, noe tilspisset i hodeenden, avrundet bak. De fire første og det bakerste leddet har kjegleformede vorter (sanseorganer), som er ordnet i en tverr-rad på bryst-segmentene (nummer to, tre og fire). Åndehullene (spirakler) er små og sitter på det bakerste segmentet.
LevevisRediger
Bielusfluene lever hele sitt liv i bolene eller kubene til bier som danner permanente kolonier. De er ikke direkte snyltere på biene men lever av matrester, avkastede puppehylstere og lignende. Dette kalles kommensalisme ("samboerskap"). De voksne fluene henger fast på biene, og særlig bidronningen, og stjeler mat bokstavelig talt rett ut av munnen på bien. Slik kan de gjøre noe skade i bikubene, men de gjør sjelden noen alvorlig skade på sterke bifolk, i motsetning til Varroa-midden som også lever på biene.
Larvene gnager på vokskakene og spiser voks og pollen som henger fast i denne, og kan med dette gjøre litt skade.
Systematisk inndelingRediger
Det er usikkert om alle artene av Braula er holdbare.
- ordenen tovinger, Diptera
- underordenen høyere fluer, Cyclorrhapha
- gruppen Schizophora (Acalyptrata)
- overfamilien Carnoidea
- familien bielusfluer, Braulidae
- slekten Braula Nitzsch, 1818 – fem eller muligens færre arter, overalt der det drives birøkt
- Braula coeca Nitzsch, 1818 – den eneste arten som er funnet i Norge, og den eneste som er regnet som et betydelig skadedyr
- Braula orientalis Örösi Pál, 1963
- Braula schmitzi Örösi Pál, 1939
- Braula hansruttneri Hüttinger, 1980
- slekten Megabraula Grimaldi & Underwood, 1986 – to arter fra Nepal
- Megabraula antecessor Grimaldi & Underwood, 1986
- Megabraula onerosa Grimaldi & Underwood, 1986
- slekten Braula Nitzsch, 1818 – fem eller muligens færre arter, overalt der det drives birøkt
- familien bielusfluer, Braulidae
- overfamilien Carnoidea
- gruppen Schizophora (Acalyptrata)
- underordenen høyere fluer, Cyclorrhapha
KilderRediger
- Papp, L. 1998. Family Braulidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 325-330. Science Herald, Budapest.
Eksterne lenkerRediger
- (en) bielusfluer i Encyclopedia of Life
- (en) bielusfluer i Global Biodiversity Information Facility
- (sv) bielusfluer hos Dyntaxa
- (en) bielusfluer hos Fauna Europaea
- (en) bielusfluer hos ITIS
- (en) bielusfluer hos NCBI
- (en) Kategori:Braulidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Braulidae – detaljert informasjon på Wikispecies
- Fauna europaea – utbredelsesdatabase over europeiske dyr
