Bertharius av Monte Cassino
Bertharius av Monte Cassino (italiensk: San Bertario di Montecassino, født ca. 810, død 22. oktober 883) var en benediktinerabbed av klosteret Monte Cassino som er æret i den katolske kirke og i ortodokse kirker som helgen og martyr.[3] Han var også dikter og forfatter.[3] Han var medlem av den langobardiske adel.[4]
| Bertharius av Monte Cassino | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 810[1] | ||
| Død | 22. okt. 883[2] Cassino | ||
| Beskjeftigelse | Munk, skribent | ||
| Embete |
| ||
Liv og virke rediger
Munk rediger
Bertharius foretok som ung mann en pilegrimsreise til Monte Cassino på den tid da Bassacius var klosterets abbed, og bestemte seg som et resultat av dette for å bli munk.[4]
Abbed rediger
Han ble selv abbed i 856, som etterfølger etter Bassacius i den stillingen.[5] Han ble abbed på et kritisk tidspunkt, da muslimske angrep truet det sentrale og det sørlige Italia.[4] Basilikaene utenfor Romas bymurer var blitt plyndret i år 846.
Bertharius befestet klosteret med massive murer og tårn mellom 856 og 873,[4] mens Ludvig II av Italia gjennomførte forskjellige ekspedisjoner mot de muslimske styrkene, og slo dem midlertidig tilbake.[4]
Abbed Bertharius grunnla en by som han kalte Eulogimenopoli, senere omdøpt til San Germano, og så senere kalt Cassino.[4] Bertharius fremmet studiet av de gamle tekster og forskjønnet abbedikirken med dyrebare møbler.[4] Han etablerte et nytt kloster for kvinner i Teano og opprettholdt gode forbindelser med byen Capua.[3]
I 873 gjenopptopk muslimene sine raid i Campania og Latium gjenopptatt, og en bande med raidere som var betalt av hertugen av Napoli, Athanasius, etablerte en base i Appenninene i 882.[4] De brente klosteret San Vincenzo al Volturno, drepte noen av munkene der, og den 4. september 882 angrep raidere Monte Cassino, som de brente og ødela.[4] Bertharius og munkene klarte å rømme, og fant tilflukt ved foten av fjellet Monte Cassino, i klosteret San Salvatore.[4] Angelarius, en prior av Monte Cassino, tok med seg de fleste av munkene til Teano.[4] Imidlertid forble Bertharius på Monte Cassino.[4]
Død rediger
I 883 ble klosteret igjen angrepet, og abbed Bertharius ble drept sammen med noen andre munker ved St. Martinsalteret den 22. oktober samme år i kirken San Salvatore ved foten av fjellet.[6][7]
Bertharius ble etterfulgt av Angelarius, som gjenoppbygde kirken San Salvatore (senere kalt San Germano).[7][8]
Ihukommelse rediger
Bertharius’ kropp ble umiddelbart overført til Monte Cassino og i 1486 flyttet til abbediskirken der, foran gravene til de hellige Benedikt og Scholastica.[4] I 1514 ble et kapell innviet til hans ære; hans levninger ble plassert under alteret.[4] Forskjellige kunstneriske skildringer av Bertharius ble laget i løpet av de påfølgende århundrene, men disse gikk tapt under slaget om Monte Cassino i 1944 under andre verdenskrig.[4]
Hans kult ble bekreftet 26. august 1727 av pave Benedikt XIII.[4]
Han er også æret i den østlige ortodokse kirke; hans festdag er den 22. oktober.
Referanser rediger
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, oppført som Bertar, NKC-identifikator kup19980000007313[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ökumenisches Heiligenlexikon, oppført som Bertharius, Ökumenisches Heiligenlexikon ID B/Bertharius.html[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Bertharius». Ökumenisches Heiligenlexikon. Besøkt 18. mai 2009.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Antonio Borrelli (19. april 2002). «San Bertario di Montecassino». Santi e beati. Besøkt 18. mai 2009.
- ^ Herbert Bloch, Monte Cassino in the Middle Ages (Published by Harvard University Press, 1988), 268.
- ^ Herbert Bloch, Monte Cassino in the Middle Ages (Published by Harvard University Press, 1988), 5.
- ^ a b Herbert Bloch, Monte Cassino in the Middle Ages (Published by Harvard University Press, 1988), 684.
- ^ Herbert Bloch, Monte Cassino in the Middle Ages (Published by Harvard University Press, 1988), 290.