Bernhard I av Sachsen-Meiningen
Bernhard I (født 10. september 1649 i Gotha som var hovedstad i det tyske hertugdømmet Sachsen-Gotha, død 27. april 1706 i Meiningen) var hertug av Sachsen-Meiningen fra 1675 til 1706.
| Bernhard I av Sachsen-Meiningen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. sep. 1649[1] Gotha[2] | ||
| Død | 27. apr. 1706[1] (56 år) Meiningen | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Utdannet ved | Eberhard-Karls-Universität Tübingen | ||
| Ektefelle | Marie Hedwig av Hessen-Darmstadt (1671–)[3] Elisabeth Eleonore av Braunschweig-Wolfenbüttel (1681–)[3] | ||
| Far | Ernst I av Sachsen-Gotha-Altenburg | ||
| Mor | Elisabeth Sofie av Sachsen-Altenburg | ||
| Søsken | 8 oppføringer
Elisabeth Dorothea von Sachsen-Gotha-Altenburg
Dorothea Maria of Saxe-Gotha-Altenburg Christian von Sachsen-Eisenberg Albrecht Heinrich Ernst av Sachsen-Hildburghausen Johann Ernst Friedrich I. | ||
| Barn | 12 oppføringer
Ernst Ludwig I av Sachsen-Meiningen
Friedrich Wilhelm Anton Ulrich Elisabeth av Sachsen-Meiningen Wilhelmine Luise von Sachsen-Meiningen Bernard von Sachsen-Meiningen[4] Johann Ernst von Sachsen-Meiningen[4] Marie Elisabeth von Sachsen-Meiningen[4] Johann Georg von Sachsen-Meiningen[4] Georg Ernst von Sachsen-Meiningen[4] Eleonore Friederike of Saxony-Meiningen[4] Anton August von Sachsen-Meiningen[4] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHan var den sjette, men tredje overlevende sønn av Ernst I av Sachsen-Coburg-Altenburg og Elisabeth Sophie av Sachsen-Altenburg.
Hertug
redigerEtter farens død i 1675 ble hertugdømmet styrt av Bernhard og brødrene før hertugdømmet fem år senere, i 1680, ble delt. Bernhard fikk tildelt Meiningen, Wasungen, Salzungen, Untermassfeld, Frauenbreitungen og Ichtershausen. Bernhard bestemte at Meiningen skulle være residensby, og han ble grunnleggeren av den fyrstelige slekten Sachsen-Meiningen.
Byggingen av en offisiell residens i Meiningen begynte umiddelbart. Bygningen stod ferdig i 1692 og ble kalt Schloss Elisabethenburg, til ære for Bernhards andre hustru. Den finansielle situasjonen i Bernhards hertugdømme var, som i broren Ernsts, merkverdig stabil.[trenger referanse] Dette var et resultat av salg av varer til befolkningen og høye skatter.[trenger referanse]
Bernhard hadde høy dannelse og vendte sin særlige oppmerksomhet mot feltene religion og skolevesen, og benyttet seg av generalvisitaser i forvaltningen av landet.[trenger referanse] Utenrikspolitisk var Bernhards regjering preget av spenninger og krigerske sammenstøt, fortrinnsvis mot sine brødre.[trenger referanse]
Rett nok forføyde Bernhard testamentarisk over et udelelig land, men her kjente man ikke noe primogenitur.[trenger referanse] Slik ble det at Bernhards sønner etter hans død regjerte landet i fellesskap. Dette førte til maktkamper og til fyrstedømmets ytterligere økonomiske forfall.[trenger referanse]
Etterkommere
redigerHan giftet seg i Schloß Friedenstein, Gotha, den 20. november 1671 med Marie Hedwig av Hessen-Darmstadt. De fikk sju barn:
- Ernst Ludwig I av Sachsen-Meiningen (f. Gotha, 7. oktober 1672 – d. Meiningen, 24. november 1724).
- Bernhard (f. Gotha, 28. oktober 1673 – d. Brussels, 25. oktober 1694).
- Johann Ernst (f. Gotha, 29. desember 1674 – d. Gotha, 8. februar 1675).
- Marie Elisabeth (f. Ichtershausen, 11. august 1676 – d. Ichtershausen, 22. desember 1676).
- Johann Georg (f. Ichtershausen, 3. oktober 1677 – d. Ichtershausen, 10. oktober 1678).
- Frederick Wilhelm av Sachsen-Meiningen (f. Ichtershausen, 16. februar 1679 – d. Meiningen, 10. mars 1746).
- Georg Ernst (b. Ichtershausen, 26. mars 1680 – d. Meiningen, 1. januar 1699).
Han ble gift for annen gang med Elisabeth Eleonore av Braunschweig-Wolfenbüttel i Schningen den 25. januar 1681. De fikk fem barn:
- Elisabeth Ernestine (f. Meiningen, 3. desember 1681 – d. Gandersheim, 24. desember 1766), abbedisse ved Gandersheim (1713–1766).
- Eleonore Frederika (f. Meiningen, 2. mars 1683 – d. Meiningen, 13. mai 1739), nonne ved Gandersheim.
- Anton August (f. Meiningen, 20. juni 1684 – d. Meiningen, 7. desember 1684).
- Wilhelmine Luise (f. Meiningen, 19. januar 1686 – d. Bernstadt, 5. oktober 1753), gift den 20. desember 1703 med Karl, hertug av Württemberg-Bernstadt.
- Anton Ulrich av Sachsen-Meiningen (f. Meiningen, 22. oktober 1687 – d. Frankfurt, 27. januar 1763).
Referanser
rediger- ^ a b The Peerage, oppført som Bernard I Herzog von Sachsen-Meiningen, The Peerage person ID p295.htm#i2942, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage person ID p295.htm#i2942, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Hannelore Schneider: Das Herzogtum Sachsen-Meiningen unter seinen ersten Herzögen. In: 300 Jahre Schloss Elisabethenburg. Südthüringer Forschungen, Heft 27, Meiningen 1994.
- L. Hertel: Meiningische Geschichte von 1680 bis zur Gegenwart. In: Schriften des Vereins für Sachsen-Meiningische Geschichte und Landeskunde. 47. Heft, Hildburghausen 1904.