Bernard Berenson

amerikansk kunsthistoriker (1865-1959)

Bernard Berenson (født 26. juni 1865 i Butrimonys i Litauen, død 6. oktober 1959 i Firenze i Italia) var en amerikansk kunsthistoriker som spesialiserte seg på renessansen. Han var en av grunnleggerne av det internasjonale kunstmarkedet for «gamle mestere».[trenger referanse]

Bernard Berenson
Født26. juni 1865[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Vilnius[5]
Død6. okt. 1959[6][7][8][3]Rediger på Wikidata (94 år)
Firenze
BeskjeftigelseKunsthistoriker, historiker, skribent, kunstkritiker, connoisseur, kunstsamler, photography collector Rediger på Wikidata
Utdannet vedHarvard University (18841887) (studieretning: litteratur)[5]
Boston University (1883–)[5]
Boston Latin School[5]
EktefelleMary Berenson (1900–)[9]
FarAlbert Valvrojenski[9][5]
MorJudith Mickleshanki[9][5]
SøskenSenda Berenson Abbott
Abram G. 'Abie' Berenson
NasjonalitetUSA
Det russiske keiserdømmet
GravlagtVilla I Tatti
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
American Academy of Arts and Letters
Accademia delle Arti del Disegno
UtmerkelserMedlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Serena Medal (1943)
Doctor honoris causa from the University of Paris (1955)[10]

Referanser

rediger
  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 28. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 7029[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 10965[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Bernhard Berenson, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0009469[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f itatti.harvard.edu, besøkt 19. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bernard-Berenson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000006257, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Le Monde, «DOUZE NOUVEAUX DOCTEURS «HONORIS CAUSA» DE L'UNIVERSITÉ DE PARIS», side(r) 6, utgitt 5. november 1955[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

rediger