Berger & Fossekleven Fabrikker
Berger og Fossekleven fabrikker var to tekstilindustrifabrikker ved vassdraget som renner fra Blindevannet (beliggende i hovedsak i Sande i Vestfold) ned til Drammensfjorden på Berger i daværende Svelvik kommune i Vestfold som var i drift fra 1881 til 2002. Virksomheten omfattet vaskeri, fargeri, spinneri og veveri. Det ble reist et lite industrisamfunn med arbeiderboliger, skole og kirke på stedet, og de to fabrikkene med tilhørende industri sysselsatte på det meste mellom 250 og 300 arbeidere.
Berger fabrikk ble etablert i 1880 under navnet Jens J. Jebsen & Co. I 1889 ble Fossekleven fabrikk etablert lenger opp i det samme vassdraget. I 1936 ble fabrikkene slått sammen. Driften ved Fossekleven opphørte i 1965, og ullvareproduksjonen ble flyttet til Nedre Berger som drev fram til 2003. Berger fabrikker etablerte merkevaren «Berger pledd».
Fabrikkbygningene huser i dag Berger museum og Fossekleiva kultursenter.
Etablering av tekstilindustri på Berger rediger
«På en reise på Østlandet i 1879 for å finne egnet sted for å drive tekstilfabrikk, kom han (Jürg Jebsen) og hans sønn Jens Johannes over isen fra Holmestrand og overnattet ved en tilfeldighet på Berger gård i Vestfold som viste seg å være til salgs p.g.a. eierens død. Gården, som hadde vannrettigheter, ble kjøpt for kr. 104.000,- og Jens startet som 21-åring ullvarefabrikken Jens J. Jebsen & Co., som kom i drift i 1881.» [1]
Jens J. Jebsen ble født i Arna 1858, og ble etter avsluttet skole sendt til Polytechnikum i Zürich hvor han tok eksamen. Han oppholdt seg i England og i Tyskland og praktiserte ved forskjellige fabrikker, og da han kom hjem i 1879 hadde faren akkurat kjøpt Berger gård med tilhørende vannfall, som de hadde overnattet på bare noen måneder tidligere.
Jens J. Jebsen, som i likhet med sin onkel Peter Jebsen, bare var 21 år gammel da han startet sitt industrieventyr, hadde allerede i april 1880 planene klare for å anlegge en ullvarefabrikk på Berger med brygge, veier, boliger og fabrikkbygninger. Han fungerte selv som disponent og regnes som grunnleggeren av Berger fabrikker og av industristedet Berger. I løpet av sommeren 1880 dro han til England hvor han kjøpte maskiner og skaffet ekspertise, og i september sto fabrikk-bygningene såpass ferdige at maskiner kunne monteres. Fra juli 1881 var Jens J. Jebsen & Co i ordinær drift. Fossekleven Fabrik, som ble etablert i 1889 litt lenger opp i vassdraget for Berger fabrikk, ble anlagt av Jørg Jebsen, en yngre bror av Jens J. Jebsen. Deres far Jürg Jebsen hjalp til med kapital og rådgivning slik han hadde gjort med Jens J. noen år tidligere.
Den største årsaken til at Jürg Jebsen ønsket å anlegge ullvarefabrikker på Østlandet for sine sønner var nærheten til det svenske markedet. Mellomriksloven sørget for tollfri eksport av tekstilvarer mellom Norge og Sverige, og helt fra 1881 og frem til loven opphørte i 1897 gikk storparten av Berger og Fossekleven fabrikkers produksjon til det svenske markedet. Dette var den direkte årsaken til at Jørg Jebsen med hjelp fra sin far grunnla Partille Yllefabrik utenfor Göteborg i 1897, for at den skulle overta Berger og Fossekleven fabrikkers svenske kunder. I noen år drev Jørg Jebsen både Fossekleven Fabrik og Partille Yllefabrik, men det var vanskelig med den lange avstanden. Han solgte derfor Fossekleven Fabrik til sin bror i 1901 og Jens J. Jebsen drev den videre sammen med Berger Fabrik. Først 1. januar 1936 ble fabrikkene slått sammen under navnet Jens J. Jebsen & Co. (Jens J. Jebsen & Co. A/S i 1943).
Jørg Jebsen født i 1928 er barnebarn av Jens J. Jebsen og begynte å arbeide på Berger fabrikk i 1953. I 1970 tok han over bedriften etter sin onkel og drev den videre som disponent. Han inngikk samarbeid med Høie Fabrikkers salgsavdeling i 1983, men det er ikke før på slutten av 1980-tallet at Høie får aksjemajoriteten i firmaet Jens J. Jebsen & Co. A/S. Jørg Jebsen gikk av med pensjon i 1995, og Høie driver firmaet videre til nedleggelsen. 1. januar 2003 var nedleggelsen på Berger et faktum. To jacquardtopper ble solgt til Klippan-Saule i Riga og fortsetter å produsere ullvarer. Bergerpledd produseres i dag for Mascot Høie i Kaunas i Litauen.
Berger og Fossekleven fabrikker ble altså etablert av en av Norges eldste gründerfamilier som i likhet med flere andre industrigründere i Norge, kom fra Broager i Slesvig i Danmark. De hadde kunnskap og utdanning fra høyskoler og arbeidserfaring fra blant annet England, Sveits og Tyskland. De hadde kapital og økonomisk forståelse, og de hadde nettverk og kontakter som kunne hjelpe med å finne kompetanse, maskiner, råvarer med mer. Både mennesker, maskiner og omgivelser måtte fungere sammen for å skape den tekstilindustrien som Berger er kjent for.
De første maskinene som ble kjøpt til Berger Fabrik var så å si alle engelske. Det ble bare kjøpt en tysk spolemaskin og en belgisk presse. I tillegg var turbinen som drev akslingene i fabrikken sveitsisk. Dette forklarer hvorfor engelskmennene William Eastwood ble hentet til Berger i 1880, og senere West Bullen i 1889, for å montere tekstilmaskiner i henholdsvis Berger og Fossekleven fabrikker. Begge mennene ble hentet fra Oldham-området som var verdens største senter for tekstilmaskinprodusenter på den tiden, og deres første oppdrag på Berger var å montere maskinene og få dem til å gå. William Eastwood ble senere tilbudt stillingen som apperaturmester på Berger Fabrik og West Bullen ble spinne- og kardemester i Fossekleven Fabrik. Ti år etter var det de tyske tekstilmaskinene som var de beste, og alle nyervervelsene etter 1890 var tyske. Det kom derfor tilsvarende tyske familier som familiene Harder og Deubert til Berger med de tyske maskinene.
Svenske steinarbeidere ble engasjerte til å sette opp fabrikkbygningene av stein hugget på stedet (drammensgranitt) og teglstein kjøpt fra bl.a. Selvig teglsteinsbruk i Sande. Det ble bygget arbeider- og funksjonærboliger til tekstilarbeidere fra Arna og omegn som kom over fjellet fra Vestlandet, engelskmenn, tyskere, svensker og folk fra tilliggende kommuner. Sammen hadde tilflytterne den nødvendige kompetansen som Jens J. og Jørg Jebsen måtte ha for å produsere varer som holdt høy kvalitet, og var konkurransedyktige nok til å erobre det norske markedet i en tid hvor det ble stadig flere konkurrenter, og hvor importen var økende.
I motsetning til industriarbeidsplasser langs Akerselva og Drammenselva eller andre mer urbane industrisamfunn, kan Berger og Fossekleven fabrikker vise til en gammel solid arbeidsstokk. De familiene som kom til Berger på 1880-tallet ble fast ansatt og deres etterkommere har siden sørget for videreføring av ekspertise i hele bedriftens 122-årige historie.
På slutten av 1800-tallet vokste Bergersamfunnet fram fra en gård med fem husmannsplasser til et samfunn med brygge, boliger, skole, kirke, sykestue, bank, butikker, forenings- og idrettshus. Senere ble det både helsetjeneste, gamlehjem og stort sett alt som trengtes i det daglige livet. Jens J. Jebsen var fremsynt og sørget for det første kraftverket i omegn som leverte strøm til lys i fabrikkene og sto ferdig i 1887, og bedriften var den første som fikk telegraf i Sande, Strømm og Svelvik kommuner.
På det meste arbeidet mellom 250 og 300 mennesker i tekstilfabrikkene på Berger, og Berger hadde ca. 1300 innbyggere som på en eller annen måte var knyttet til tekstilindustrien. Berger var et patriarkalsk samfunn der Jens J. Jebsen og hans etterfølgere var disponenter. Alle fire generasjonene Jebsen som har eiet og drevet Berger og Fossekleven fabrikker har bidratt økonomisk til etableringen og driften av Foreningen Samhold, idrettslaget, musikk-livet og stort sett alt av foreningsliv. Det var viktig for Jebsen at arbeiderne hadde det så godt på Berger at de ble værende. Det tok for eksempel ca. 30 års erfaring å bli en god vevstolstiller, så det var viktig at lønnen og livet arbeiderne hadde på Berger var godt. Jebsen sørget for befolkningen fra vugge til grav til langt utover på 1900-tallet.
Jens J. Jebsen giftet seg i 1884 med Agnes Tofte fra Ugstad gård på Hurum. «De følte begge et ansvar for et samfunn der store deler av befolkningen var kommet fra Vestlandet og utlandet som arbeidere og funksjonærer på bedriften. De var begge meséner og gav store beløp til offentlige formål som skoler og sykehjem. Berger kirke var folkets kirke, men privat bygget og eid av Jens Johannes. Vedlikeholdet ble i mer enn 60 år bekostet av fabrikkene. Berger Sparebank ble opprettet av bedriften. Da Sentralbanken sprakk i 1920-årene satte Jens Johannes inn det som trengtes slik at innskyterne ellers ikke tapte noe.» [2]
Jens J. Jebsens filantropiske samfunnssyn henger tett sammen med hans planer for, og oppbygningen av, industristedet Berger, og Bergersamfunnets er etterlevning av dette samfunnssynet som fulgte Bergers disponenter i hele produksjonstiden. Denne samfunnskonstruksjonen, som Jebsen sto for på Berger, var lik den som fantes på små fabrikksteder på Vestlandet som Arna, Salhus, Langvåg og Aalgaard, så Berger kan sies å være et lite Vestlandssamfunn på Østlandet og skilte seg fra tekstilmiljøene langs Akerselva, Drammenselva eller Haldenvassdraget. Arbeider- og funksjonærboligene gikk over i privat eie på 1970-tallet og husleie hadde til da vært inkludert i lønningen. Bruksskolen fra 1880 ble kommunal i 1936, og kirken fra 1895 med utvidet kirkegårdsareal (ca. 4 mål) ble også gitt fra Berger gård til Svelvik kommune i 1970.
I løpet av årene fra 1880 til 2003 har det vært store omveltninger ikke bare innenfor industrien, men også i samfunnet mer generelt. Vi har sett en overgang fra mekanisk til teknologisk industri, og at barnearbeid har blitt avviklet. Vi har sett fremveksten av fagforeninger med systematisering av lønns- og arbeidsvilkår, og at kvinnene fikk arbeid i industrien. Vi har også sett en overgang fra et privatisert til et mer offentlig system med tanke på innføringen av ulike lover for å beskytte industriarbeideren til loven om folketrygd i 1966 og kommunalt eierskap av skoler, kirke og eldreomsorg. Vi har gått fra den industrielle revolusjon med opprinnelse i tekstilindustriens vugge i Nord-England, til fabrikkanlegg ved norske fjorder og fossefall, og videre til et avindustrialisert Norge hvor industrien har flyttet østover til land med lavere produksjonskostnader. De industrisamfunnene i Norge, som har tjent tekstilindustrien, har for det meste forsvunnet, men på Berger er samfunnet fortsatt ivaretatt og er lesbart i forhold til det formålet det har tjent. Berger er derfor svært godt egnet til å fortelle om fremveksten av vårt moderne velferdssamfunn, industrialiseringen og avindustrialiseringen av Norge, i tillegg til andre aspekter av moderniseringen av Norge som vil belyses nedenfor.
Tekstilprodukter og design rediger
Ved århundreskiftet 18-1900-tallet var norsk tekstilproduksjon fortsatt delt mellom bomullsvare- og ullvareproduksjon, da det er en del ulikheter både i produksjonsutstyr, teknikk og tilgang til råvarer. Varene man hadde også tildels ulike bruksmåter. I 1880 var det bare 15 % av norsk ullvareproduksjon som hadde tilholdssted på Østlandet, resten av produksjonen var på Vestlandet der også ulla var enklere tilgjengelig, men hvor avstanden til det største markedet, Sverige, var stor. Før 1880 produserte de norske ullvareprodusentene både grovere og finere ullvarer, vadmel ble det produsert mest av, men det var også ulltepper og ulike møbel og bekledningsstoffer. Av oppramsningen av varer fra ulike grossistlister, kan vi se at det ble tilbudt ulike kvaliteter, skotskrutet og annen mønstring, men disse kan vi anta ble vevet på skaftestol og at mønstrene derfor kunne dreie seg om ruter eller striper. Erfaringen fra ullvarefabrikken i Arna, som far og sønner Jebsen hadde med til Berger, var gull verdt, men vi må anta at utdanningen og erfaringen som Jens J. Jebsen hadde fra utlandet nok mest har påvirket han i valget av produksjonsvarer. En kvittering fra høsten 1881 viser at han kjøpte flere jacquardvever som med hullkortsystem kan styre veven ved å løfte tråder i renningen og samtidig styre innslagene, og derfor kan veve ganske kompliserte mønstre.
Jacquardvever var ikke vanlige utenfor Norden til veving av ulltepper. Vi finner derfor ingen tilsvarende produksjon av ulltepper og pledd som vi har hatt på Berger i eksempelvis England eller Tyskland fra denne tiden. Det er heller ingen andre ullvarefabrikker i Norge som har hatt mekaniske jacquardvever så tidlig som på Berger (1881). Det er tydelig at Jens J. Jebsen ønsket å produsere ullvarer som skilte seg fra produksjonen hans far sto for i Arna, og ønsket så raskt som mulig å kapre markedsandeler og kunne konkurrere med annen ullvareproduksjon i Norge. Spesielt etter at Mellomriksloven ble opphevet i 1897 og det norske markedet ble overfylt av varer, var det vanskelig for alle norske ullvarefabrikker, men Berger klarte å skaffe seg flere og flere markedsandeler. Fabrikkens spesialitet var ulltepper, og ”Bergertepper” var kjent over hele landet allerede i 1900. Bergerteppene var i jacquardvevet ull, med vakre mønstre i eksklusivt design.
Da Jürg Jebsen dør i 1901 og Jens J. Jebsen blir innehaver av Berger Fabrik fortelles det at fabrikken produserer: Bergertepper, flaneller, kåpestoffer, dame- og herrestoffer, vadmel, frakkestoffer, sportstoffer og møbelstoffer. ”Fabrikken har ca. 90 vevstoler og er utstyrt med eget spinneri, finishing, fargeri etc. Den tilvirker produktet fra ullen frem til det ferdige stoff.” At Berger og Fossekleven fabrikker så tidlig som på slutten av 1800-tallet tenkte på kvalitet og formgivning kan vi se av alle priser og utmerkelser de har fått på Berger. På utstillingene ble det presentert møbelstoffer og bekledningsstoffer i ulike kvaliteter og materialer, ullstoffer, flanell, tepper og pledd. Allerede i 1883 fikk Berger Fabrik sølvmedalje ved Kunst og industriutstillingen i Christiania for sine tekstiler. Berger Fabrik deltok også på verdensutstillingen i Liverpool i 1886 og vant sølv- og bronsemedalje for sine ullvarer. Den utmerkelsen må ha hengt særdeles høyt da England anses for å være tekstilindustriens vugge og hvor tekstilfabrikkene lå tett i tett.
Før århundreskiftet ble det medalje av 1. klasse i København 1888, sølvmedalje i Skien i 1891, sølvmedalje i Stockholm i 1897 og gullmedalje i Bergen i 1899. Fossekleven fabrik var medutstiller sammen med Berger Fabrik på de tre utstillingene på 1890-tallet og fikk sølvmedaljer for sine varer. Medaljer ble det også utover 1900-tallet med gull under jubileumsutstillingen i Christiania i 1914, i Drammen i 1930 og i Brüssel i 1935. Da Norge skulle feire 100-årsjubileum for grunnloven ble Berger fabrikker bedt om å delta på jubileumsutstillingen på Frogner i Oslo i 1914. Til denne jubileumsutstillingen var det nedsatt en komité som valgte hvilke bedrifter og kunstnere som skulle representere det ypperste av norsk industriproduksjon, design og kunst. Jens J. Jebsen engasjerte en av Norges fremste kunstnere, Thorolf Holmboe for å tegne ut mønstre til Bergertepper.
Berger og Fossekleven fabrikker hadde egne kolleksjoner med møbelstoffer, og møbelprodusentene tok også kontakt med Bergers grossister for å få kjøpt ullstoffer til sine produkter. Store bedrifter som rederier og hoteller, bestilte metervarer og pledd både til innredning i sine båter og hotellrom, gjerne med innvevd logo og navn. Også offentlige bedrifter og institusjoner som NSB og sykehus, asyl og andre typer offentlige institusjoner bestilte varer. Fra 1950 og utover på slutten av 1900-tallet var også noen av verdens mest kjente bilmerker kunder på Berger. Mercedes, Opel og Chrysler er eksempler på merker som har blitt vevet inn i ullvarer fra Berger. Berger vevde tusenvis av pledd for IKEA og hadde spesielle OL og VM-design. Berger og Fossekleven fabrikker kunne altså lage det meste på bestilling, være seg pledd med logo, kåpe- og bekledningsstoffer til konfeksjonsindustrien, møbelstoffer, gardinstoffer, - ja, hva enn det måtte være, og gjerne i samarbeid med kunden.
En tid dominerte Berger fabrikker med hele 40 % av markedsandelen på ulltepper og pledd i Norge, og var dermed overlegen både tekstilimport og andre norske produsenter.
Tekstilproduksjonen i Fossekleven fabrikk opphørte i 1965. Produksjonen fortsatte da på Berger fabrikk fram til utgangen av 2002 da produksjonen flyttet til SIA Klippan-Saule i Riga, Latvia. Denne fabrikken i Latvia kjøpte også maskinvare fra Berger og disse står i Riga i dag og vever fortsatt ulltepper. Fra 2003-2005 produserte Mascot Høie Bergerpledd i SIA Klippan-Saule, men bestemte seg for å flytte produksjonen til Kaunas i Litauen og selger pledd under et annet navn i dag.
Bergerpledd, som merkenavn og vare ble da ikke produsert mellom 2005 og 2017. I 2017 tok Berger museum og Fossekleiva kultursenter opp tradisjonen med å produsere Bergertepper, og har siden den gang hentet fram ett design hvert år fra Berger museums mønstersamling, og produsert tepper under navnet; Berger design, til å selge i museumsbutikken. Disse teppene produseres av SIA Klippan-Saule i Riga, Latvia på maskinvare fra Berger fabrikk, med New Zealand-ull og med design fra den omfattende samlingen til Berger og Fossekleven fabrikker, så det er så nærme man kan komme den kvaliteten Bergers ullvarer var viden kjent for.
Berger museum rediger
Berger museum, som driftes av Vestfoldmuseene IKS, formidler tekstilindustrihistorie og tar vare på det historiske materialet og ble åpnet i juni 1997. Nye utstillinger ble åpnet i 2015 og 2016.[3]
Referanser rediger
- ^ Jebsen, Kaare R. og Peter M. 1999-2004. S. 209.
- ^ Jebsen, Kaare R. og Peter M. 1999-2004. S. 213.
- ^ Svelviksposten 25.06.2015
Eksterne lenker rediger
- Beskrivelse av bedriften – Norsk Museumsnettverk for industrihistorie.
- Fossekleiva kultursenter
- Berger museum
- Fossekleiva kultursenter og Berger museum på Facebook