Benue

elv i Kamerun og Nigeria

Benue (fransk: la Bénoué) er den største sideelva til Niger. Elva er rundt 1 400 km lang, herav drøye 1 000 km i Nigeria. Elva er seilbar over nesten hele sin lengde i sommermånedene. Den er følgelig en viktig transportvei i de områdene den renner gjennom. I Nigeria renner øvre del gjennom delstaten Taraba, og nedre del gjennom Benue. Området er ofte herjet av malaria.

Kart over vassdraget.
Benue ved Jimeta.
For den nigerianske delstaten, se Benue (delstat).

Benue-elva har utspring på Adamawaplatået i det nordlige Kamerun fra grensetraktene mot Tsjad i øst, og renner derfra i nordvestlig retning, gjennom den 308 meter lange Lagdo-demningen (84 MW, reservoar 586 km²), via byen Garoua og over grensa til Nigeria sør for Mandarafjellene. Deretter renner den vest- og sørvestover gjennom de nabobyene Yola og Jimeta, deretter Numan, Ibi og Makurdi, før den munner ut i Niger ved Lokoja, 150 km sør for hovedstaden Abuja.

VannkraftRediger

Benue-vassdraget har et betydelig potensial for vannkraft. Foreløpig er Lagdo-demningen bygget ut i Kamerun, mens Nigeria har vurdert større utbygginger med løfter om kinesisk finansiering. De gjennomførte og planlagte vannkraftprosjektene omfatter:

  • Lagdo-demningen – 84 MW – Kameruns største vannkraftprosjekt utenom vassdraget Sanaga. Bygget ut med kinesisk bistand, drives idag av det amerikanske energiselskapet AES.
  • Mambila-demningen - 3.900 MW - Nigerias største vannkraftprosjekt «Nimengbeila» på Benues sideelv Donga, som har fått løfter om kinesisk finansiering.[1][2][3] Prosjektet ble koblet til bygging av oljeraffinerier med totalt 28 milliarder US$ i potensiell kinesisk kapital.[4]

SideelverRediger

Sideelvene fra hhv øst og vest er omtrent jevnstore, og mange av dem av drøye 200 km lengde. Den øverste sideelva er Mayo Kébbi, som i flomperioder har forbindelse med elva Logone – en del av Tsjadsjøens dreneringssystem. Sideelva renner gjennom Tsjad og Kamerun hvor den møter Benue ved byen Garoua. Ovenfor dette stedet demmes Benue opp med Lagdo-demningen.

Neste større (høyre) sideelv er Gongola, som er om lag 400 km lang. Den starter i de sentral-nigerianske fjellene i delstaten Bauchi øst for byen Jos, og munner ut i Benue-elva ved byen Numan.

Andre høyre sideelver er Pai, Wase, Ankwe og Okwa, mens venstre sideelver er Taraba og Donga i Taraba-staten, og Katsina i Benue-staten. Disse venstre sideelvene kommer fra Adamawaplatået i inntil 2 000 meters høyde, og har potensial for vannkraft.

ReferanserRediger

  1. ^ Dams Planned for African Rivers - International Rivers, mai 2006, side 12.
  2. ^ Chinese investment in African hydro - International Water Power, 6. november 2009.
  3. ^ ERA Field Report No 19: Power Shift at the Dam, a looming National Disaster - Lori Pottinger, IRN.org. 1999.
  4. ^ Nigeria/China’s $28.5bn Oil Deal may be Truncated Arkivert 18. september 2010 hos Wayback Machine. - Business World, 24. mai 2010.