Beniamino Cavicchioni
Beniamino Cavicchioni (født 27. desember 1836 i Vejano ved Viterbo i Italia, død 17. april 1911 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var tilknyttet Den romerske kurie. Han var prefekt for Kongregasjonen for studiene 1910–1911.
| Beniamino Cavicchioni | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. des. 1836 Pago Veiano | ||
| Død | 17. apr. 1911 (74 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, katolsk prest (1859–), katolsk biskop (1884–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1911) | ||
| Gravlagt | Campo Verano | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Beniamino Cavicchioni studerte ved La Sapienza, der han tok doktorgrad utriusque.
Prest rediger
Etter sin prestevielse den 28. desember 1859 var han professor i litteratur i Vetralla, og gikk etter tn tid tilbake til Roma for å studere videre der. Han ble inntarr i arbeidsrollet i Konsilskongregasjonen i 1872. I 1875 ble han minutant i Congregatio de Propaganda Fide, med ansvar for USA. Fra 1883 var han defensor vinculi i Konsilskongregasjonen.
Biskop rediger
Paven utnevnte ham den 21. mars 1884 til apostolisk delegat i Ecuador, Peru og Bolivia og til titularerkebiskop av Amida. Bispevielsen ble foretatt av kardinalprefekten for den apostoliske signatur, Luigi Serafini, den 27. april samme år i kirken Santa Maria Assunta på North Americal Colleges område; medkonsekratorer var Mario Mocenni, sostituto i Statssekretariatet, og Domenico Maria Jacobini, sekretær i Congregatio de Propaganda Fide. Den 4. juli 1885 ble kan kanoniker i Lateranbasilikaen og fikk den 11. januar 1894 titulærerkebispedømmet |Nazianzus. Han var prosekreær for Konzilskongregasjonen fra 22. oktober 1895 og avanderte den 11. januar 1900 til kongregasjonens sekretær.
Kardinal rediger
Han ble kreert til kardinal 22. juni 1903 av pave Leo XIII, med Santa Maria in Ara Coeli som tittelkirke, noen uker før pavens død. Han deltok på konklavet 1903 som valgte pave Pius X. Cavicchionis deltakelse på pavavalget var ikke helt uomstridt, for han var bare kardinal på papirer og hadde verken mottatt den røde biretta eller kardinalsringen. Disse kardinalsstandens insignier fikk han (og de seks andre som den avdøde pave hadde utnevnt kort før sin død) så den 12. november 1903 overrakt av Pius X.
Den 11. mars 1910 ble han kardinalprefekt for Studiekongregasjonen.
Han ble gravlagt på Campo Verano.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1778-1876) *1828
- Kardinal Luigi Serafini (1808-1894) *1870
- Kardinal Beniamino Cavicchioni (1836-1911) *1884[1]
Referanser rediger
- ^ catholic-hierarchy.org cavicch, lest 14. november 2022