Wikipedia

Bengt Andersen

norsk sosialantropolog

Bengt Andersen (født 24. januar 1974 i Oslo) er en norsk sosialantropolog.

Bengt Andersen
Født24. jan. 1974[1]Rediger på Wikidata (50 år)
BeskjeftigelseNaturviter Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo (2007–2014) (akademisk grad: ph.d.)[2]
NasjonalitetNorge

Han fikk sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 2014 med avhandlingen Westbound and Eastbound: Managing Sameness and the Making of Separations in Oslo.[3] Andersen er forsker I ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Oslomet – storbyuniversitetet, og har tidligere jobbet ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Andersens forskningsfelt er urbanantropologi, byer, ungdom, sosiale skiller og arkitektur i Norge (Oslo) og USA. Han er blant annet engasjert i diskusjoner om Groruddalssatsingen, Tøyenløftet og lignende temaer[4][5][6] og har vært med på å utarbeide flere rapporter på oppdrag fra ulike offentlige instanser, blant annet om Vestli i 2018.[7] I januar 2019 ble han medlem i utvalget som skal se på alternative modeller for inntakskriterier til videregående skoler i Oslo, oppnevnt av byrådet.[8]

Forskningsprosjekter rediger

Andersen deltar i følgende forskningsprosjekter:

  • Sikre arkitektonisk kvalitet gjennom planlegging.[9] Undersøkelse av arbeid forbundet med kvalitet og arkitektur i plan- og byggesaker i norske kommuner. Oppdragsgiver er Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).
  • Stedsanalyse Furuset.[10] Formålet er å identifisere utfordringer og muligheter på Furuset, kartlegge lokale interesser, behov og ressurser og analysere en rekke utviklingstrekk siden 2007. Analysen skal fungere som et kunnskapsgrunnlag og skal gi innspill for et eventuelt områdeløft i 2020. Prosjektet er et samarbeid mellom By- og regionforskningsinstituttet (NIBR), Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Kåmmån arkitekter[11].
  • UDE - Ungdomsmedvirkning.[12] Rammeavtale mellom Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet og Oslo kommune Utdanningsetaten, avdeling for skoleanlegg, for bistand til medvirkning for barn og unge, med spesielt fokus på medvirkning i forbindelse med utbygging på Mortensrud i Oslo, og forskningsbasert evaluering av denne.

Vitenskapelige publikasjoner rediger

  • Skrede, Joar; Andersen, Bengt (2020). Selling homes: the polysemy of visual marketing. Social Semiotics.[13]
  • Andersen, Bengt (2019). Marginality and banality in the segregated city: Reflections on the ‘riots’ in Oslo. Ethnicities. Vol. 19.[14]
  • Skrede, Joar; Andersen, Bengt (2019). A Suburban Dreamscape Outshining Urbanism: The Case of Housing Advertisements. Space and Culture.[15]
  • Andersen, Bengt (2018). Østkanten tar til gatene. Marginalitet og banalitet i Oslo. Seim, Sissel; Sæter, Oddrun Kristine (Red.). Barn og unge. By, sted og sosiomaterialitet.. Kapittel 5. Cappelen Damm Akademisk.[16]
  • Tolstad, Ingrid M.; Hagen, Aina Landsverk; Andersen, Bengt (2017). The Amplifier Effect: Oslo Youth Co-creating Urban Spaces of (Be)longing. Bastien, Sheri; Holmarsdottir, Halla Bjørk (Red.). Youth as Architects of Social Change: Global Efforts to Advance Youth-Driven Innovation. Part II. s. 215-242. Palgrave Macmillan.[17]
  • Andersen, Bengt; Røe, Per Gunnar (2017). Arkitekturpolitikk for sosialt bærekraftig byutvikling. Askim, Jostein; Kolltveit, Kristoffer; Røe, Per Gunnar (Red.). En smartere stat. Veier til bedre politikk og styring. 5. s. 89-104. Universitetsforlaget.[18]
  • Andersen, Bengt; Røe, Per Gunnar (2017). Arkitektur og sosial ulikhet i Oslos vannkant. Ljunggren, Jørn (Red.). Oslo - ulikhetenes by. 15. s. 325-337. Cappelen Damm Akademisk.[19]
  • Andersen, Bengt; Brattbakk, Ingar; Dalseide, Astri Margareta (2017). Vinderenliv og Tøyenliv. Ro og uro i en segregert by. Ljunggren, Jørn (Red.). Oslo - ulikhetenes by. 9. s. 189-208. Cappelen Damm Akademisk.[20]
  • Andersen, Bengt; Skrede, Joar (2017). Planning for a sustainable Oslo: the challenge of turning urban theory into practice. Local Environment : the International Journal of Justice and Sustainability. Vol. 22.[21]
  • Andersen, Bengt; Røe, Per Gunnar (2017). The social context and politics of large scale urban architecture: Investigating the design of Barcode, Oslo. European Urban and Regional Studies. Vol. 24.[22]
  • Andersen, Bengt; Røe, Per Gunnar; Sæter, Oddrun Kristine (2015). Trust and distrust in Oslo. Examining the relationship between the ideals of urban policy and the (re)actions of citizens. Johansson, Magnus; Salonen, Taipo; Righard, Erica (Red.). Social Transformation in Scandinavian Cities. Nordic Perspectives on Urban Marginalisation and Social Sustainability. Kapittel 5. s. 107-123. Nordic Academic Press.[23]
  • Andersen, Bengt; Biseth, Heidi (2013). The Myth of Failed Integration: The Case of Eastern Oslo. City & Society. Vol. 25.[24]
  • Andersen, Bengt (2009). Evaluering av URO : et kriminalitetsforebyggende prosjekt i regi av Oslo røde kors. ISBN 978-82-579-4688-3. Høgskolen i Oslo og Akershus.
  • Andersen, Bengt (2008). Eksklusive fellesskap: Et kritisk blikk på nyurbanismen i lys av Kentlands, USA. FormAkademisk - Forskningstidsskriftet for design og designdidaktikk. Vol. 1.[25]
  • Andersen, Bengt (2001). Making Territory in Urban America: New Urbanism and Kentlands. Karianne, Mørch (Red.). Hovedfagsstudentenes Årbok 2001. Sosialantropologi. Oslo. Vol. 12. Kapittel 8. s. 89-107.[26]

Referanser rediger

  1. ^ Virtual International Authority File, oppført som Andersen, Bengt 1974-, viaf.org, besøkt 3. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ORCID Public Data File 2020, filename in archive 0000-0002-5682-8128.xml, pub.orcid.org, sist oppdatert 11. september 2014, besøkt 10. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Avhandlingen i Oria
  4. ^ «Steinkasting, uro og vold i førsteklasse: nå vil skolen bli best». Dagbladet. 28. april 2018. s. 4-6. 
  5. ^ «Oslos nabolag: Illevarslende forskjeller i barnefattigdom». Aftenposten. 13. august 2017. s. 4. 
  6. ^ «Oslo en helt annen verden enn en del bydeler i Sverige». Aftenposten. 20. april 2016. s. 2. 
  7. ^ Andersen,, Bengt; Brattbakk, Ingar; Dalseide, Astri Margareta; Mæhle, Yngvild Margrete; Ruud, Marit Ekne (2018). Hverdagsstedet Vestli : sosiokulturell stedsanalyse av Vestli i Bydel Stovner. AFI Rapport 2018:01: AFI. ISBN 9788276093971. Arkivert fra originalen 29. april 2020. Besøkt 15. desember 2018. 
  8. ^ «Oslo-skolene kan få ny inntaksordning». Utdanningsnytt. 29. januar 2019. 
  9. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Sikre arkitektonisk kvalitet gjennom planlegging». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 29. mai 2020. 
  10. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Stedsanalyse Furuset». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 29. mai 2020. 
  11. ^ «KÅMMÅN». KÅMMÅN (engelsk). Arkivert fra originalen 14. november 2018. Besøkt 29. mai 2020. 
  12. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «UDE - Ungdomsmedvirkning». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 29. mai 2020. 
  13. ^ Skrede, Joar; Andersen, Bengt (19. mai 2020). «Selling homes: the polysemy of visual marketing». Social Semiotics. 0. 0: 1–19. ISSN 1035-0330. doi:10.1080/10350330.2020.1767398. Besøkt 29. mai 2020. 
  14. ^ Andersen, Bengt (1. desember 2019). «Marginality and banality in the segregated city: Reflections on the ‘riots’ in Oslo». Ethnicities. 6 (engelsk). 19: 1121–1137. ISSN 1468-7968. doi:10.1177/1468796819866334. Besøkt 29. mai 2020. 
  15. ^ «Archive Items». oda.hioa.no. Besøkt 29. mai 2020. [død lenke]
  16. ^ Andersen, Bengt; Becher, Aslaug Andreassen; Bekken, Wenche; Evenstad, Randi; Greve, Anne; Kristensen, Knut Olav; Opsahl, Kari; Rossholt, Nina; Ruud, Marit Ekne. Barn og unge (engelsk). 
  17. ^ Tolstad, Ingrid M. (2017). «The Amplifier Effect: Oslo Youth Co-creating Urban Spaces of (Be)longing». I Bastien, Sheri. Youth as Architects of Social Change: Global Efforts to Advance Youth-Driven Innovation (engelsk). Springer International Publishing. s. 215–242. ISBN 978-3-319-66275-6. doi:10.1007/978-3-319-66275-6_9#citeas. Besøkt 29. mai 2020. 
  18. ^ «Resultat #1485959 - Arkitekturpolitikk for sosialt bærekraftig byutvikling - Cristin». app.cristin.no. Besøkt 29. mai 2020. 
  19. ^ Sentrum, Cappelen Damm | Postadresse: Postboks 1900; Akersgata 47/49, 0055 Oslo | Besøksadresse:; Informasjonskapsler, 0180 Oslo | Sentralbord: 21616500 © Cappelen Damm AS | Org nr NO 948061937 MVA | Rettigheter og lover | (2017). «Oslo - ulikhetenes by». Cappelen Damm Undervisning (norsk). Besøkt 29. mai 2020. 
  20. ^ «Resultat #1474647 - Vinderenliv og Tøyenliv. Ro og uro i en segregert by - Cristin». app.cristin.no. Besøkt 29. mai 2020. 
  21. ^ Andersen, Bengt; Skrede, Joar (4. mai 2017). «Planning for a sustainable Oslo: the challenge of turning urban theory into practice». Local Environment. 5. 22: 581–594. ISSN 1354-9839. doi:10.1080/13549839.2016.1236783. Besøkt 29. mai 2020. 
  22. ^ Andersen, Bengt; Røe, Per Gunnar (1. juli 2017). «The social context and politics of large scale urban architecture: Investigating the design of Barcode, Oslo». European Urban and Regional Studies. 3 (engelsk). 24: 304–317. ISSN 0969-7764. doi:10.1177/0969776416643751. Besøkt 29. mai 2020. 
  23. ^ Righard, Erica; Johansson, Magnus; Salonen, Tapio; Society, Malmö University Faculty of Health and; Work (SA), Malmö University Social; Malmö University. Malmö Institute for Studies of Migration, Diversity and Welfare (MIM) (2015). Social Transformations in Scandinavian Cities : Nordic Perspectives on Urban Marginalisation and Social Sustainability. Nordic Academic Press. ISBN 978-91-87675-73-7. 
  24. ^ Andersen, Bengt; Biseth, Heidi (2013). «The Myth of Failed Integration: The Case of Eastern Oslo». City & Society. 1 (engelsk). 25: 5–24. ISSN 1548-744X. doi:10.1111/ciso.12004. Besøkt 29. mai 2020. [død lenke]
  25. ^ «Archive Items». oda.hioa.no. Besøkt 29. mai 2020. [død lenke]
  26. ^ Andersen, Bengt (2001). «Making territory in Urban America: New Urbanism and Kentlands». Hovedfagsstudentenes årbok. Besøkt 29. mai 2020. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bengt_Andersen&oldid=23470351»