Ben E. King

amerikansk musiker

Ben E. King (født Benjamin Earl Nelson, 28. september 1938 i Henderson i Vance County i Nord-Carolina[9], død 30. april 2015[10]) var en soulsanger fra USA. Han er kanskje best kjent som sanger og medkomponist av hiten «Stand by Me», og som en av hovedsangerne i vokalgruppa The Drifters.

Ben E. King
FødtBenjamin Earl Nelson
28. sep. 1938[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Henderson
Død30. apr. 2015[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (76 år)
Teaneck
BeskjeftigelseSanger, musiker, låtskriver, sanger og låtskriver, pianist, plateprodusent, plateartist Rediger på Wikidata
EktefelleBetty Nelson (19582015)[6]
NasjonalitetUSA
Medlem avThe Drifters
Musikalsk karriere
PseudonymBen E. King
SjangerSoulmusikk, blues, rhythm and blues[7]
InstrumentPiano, vokal[8]
StemmetypeBaryton
Aktive år19582015
PlateselskapAtlantic Records, Atco Records
Nettstedhttp://beneking.info/
IMDbIMDb

Karriere rediger

I 1956 blei Nelson med i doo-wop-gruppa The Five Crowns. Seinere samme år førte en uenighet i The Drifters til at manageren deres gav heile gruppa sparken – og erstatta den med fire av medlemmene av The Five Crowns.[10]

Nelson var med å skrive den første hiten den nye besetninga hadde, «There Goes My Baby» (1959).[11] Han var også førstesanger på «Save the Last Dance for Me», «Dance With Me», «This Magic Moment», «I Count the Tears» og «Lonely Winds».[10] I alt spilte han inn tolv sanger med The Drifters.[9] I 1960 forlot han gruppa på grunn av økonomiske uoverensstemmelser med manageren George Treadwell.

Han satte nå i gang en solokarriere under navnet Ben E. King. Hans første hit var «Spanish Harlem» (1961), fulgt av «Stand by Me». Disse to (pluss «There goes my baby») finnes på Rock and Roll Hall of Fames liste over 500 sanger som har forma rock and roll.[12]«Stand by Me» er også utpekt som en av «århundrets sanger» av Recording Industry Association of America.[13]

Andre kjente sanger med King er «Don't Play That Song (You Lied)» (coverversjon ved Aretha Franklin på 1970-tallet), «Amor», «Seven Letters», «How Can I Forget», «On the Horizon», «Young Boy Blues», «I (Who Have Nothing)», «First Taste of Love», «Here Comes the Night», «Ecstasy», «That's When It Hurts», «Down Home», «River of Tears», «Do It in the Name of Love» og «It's All Over».

Sommeren 1963 hadde King slageren «I (Who Have Nothing)». Denne er seinere sunget av John Lennon, Shirley Bassey, Tom Jones, Sylvester James, U2, Bruce Springsteen, Jedi Mind Tricks og American Idol-deltakeren Jordin Sparks.

Fra rundt 1965 begynte britiske popgrupper å dominere hitlistene. King hadde imidlertid fortsatt gode plasseringer på rhythm-and-blues-listene, for eksempel med «What is Soul?» (1967) og «Supernatural Thing, Part 1» (1975). I 1986 kom ei nyinnspilling av «Stand by Me» i forbindelse med at låten blei brukt i filmen med samme navn.

I 1990 spilte King, Bo Diddley og Doug Lazy inn en rap-utgave av «The Book of Love», som The Monotones hadde hatt en hit med i 1958. Innspillinga blei brukt i en film med samme navn. I 1998 kom barneplata «I Have Songs In My Pocket», som fikk flere priser.

Diskografi rediger

Nettstedet Discogs oppgir i alt 191 album, samlealbum, singler og EP-plater med Ben King.[14]

Tall bak utgivelsesåret angir beste listeplassering i USA (US) (evt på rhythm-and-blues-lista) og Storbritannia (UK). I 1987 var «Stand By Me» inne på den norske VG-lista ei uke (9.-plass).[15]

Album rediger

  • Spanish Harlem (1961) US: #57 UK: #30
  • Ben E. King Sings for Soulful Lovers (1962)
  • Don't Play That Song (1962)
  • Young Boy Blues (1964)
  • Ben E. King's Greatest Hits (1964)
  • Seven Letters (1964)
  • What Is Soul? (1967)
  • Rough Edges (1970)
  • The Beginning of It All (1971)
  • Audio Biography (1972)
  • Supernatural (1975) US: #39
  • I Had A Love (1976)
  • Benny And Us (1977) (med Average White Band)
  • Let Me Live in Your Life (1978)
  • Music Trance (1980)
  • Street Tough (1980)
  • What Is Soul? (1981)
  • Save the Last Dance for Me (1987)
  • Stand By Me: The Ultimate Collection (1987) UK: #14


  • Rhapsody (1976)
  • What's Important To Me (1991)
  • Shades of Blue (1993)
  • I Have Songs In My Pocket (1998)
  • The Very Best Of Ben E. King (1998) UK: #15
  • Eleven Best (2001)
  • Person To Person: Live At The Blue Note (2003)
  • Soul Masters (2005)
  • I've Been Around (2006)
  • Love Is Gonna Get You (2007)

Andre album rediger

  • Benny And Us (1977) US: #33 [King som gjest med Average White Band]
  • The Atlantic Family Live in Montreux (1977) [med Average White Band og andre]
  • Soul Meeting (1968) [som medlem av The Soul Clan]

Singler med The Drifters rediger

  • «There Goes My Baby» (1959) R&B: #1 US: #2
  • «Oh my Love» (1959)
  • «Dance With Me» (1959) R&B: #2 US: #15 UK: #17
  • «This Magic Moment» (1960) R&B: #4 US: #16
  • «Lonely Winds» (1960) R&B: #9 US: #54
  • «Save The Last Dance For Me» (1960) R&B: #1 US: #1 UK: #2
  • «Nobody but me» (1960)
  • «I Count the Tears» (1960) US: #17 UK: #28
  • «Sometimes I Wonder» (1962)

Solo-singler rediger

  • «Brace Yourself» (1960)
  • «Show Me the Way» (1960)
  • «A Help Each Other» (1960) med LaVern Baker
  • «How Often» (1960) med LaVern Baker
  • «Spanish Harlem» (1961) R&B: #15 US: #10
  • «First Taste of Love» (1961) US: #53 UK: #27 (b-sida av «Spanish Harlem»)
  • «Stand by Me» (1961) R&B: #1 US: #4 UK: #27
  • «Amor» (1961) R&B: #10 US: #18 UK: #38
  • «Young Boy Blues» (1961) US: #66
  • «Here Comes the Night» (1961) US: #81 (b-sida av «Young Boy Blues»)
  • «Ecstasy» (1962) US: #56
  • «Don't Play That Song (You Lied)» (1962) R&B: #2 US: #11
  • «Auf Wiedersehen, My Dear» (1962)
  • «Too Bad» (1962) US: #88
  • «I'm Standing By» (1962) US:#111
  • «Tell Daddy» (1962) US:#122 R&B: #29
  • «How Can I Forget» (1963) R&B: #23 US: #85
  • «Amore Quando» (1963)
  • «I (Who Have Nothing)» (1963) R&B: #16 US: #29
  • «I Could Have Danced All Night» (1963) US: #72
  • «What Now My Love» US:#102(1964)
  • «That's When It Hurts» (1964)
  • «What Can A Man Do» (1964) US:#113
  • «It's All Over» (1964) US: #72
  • «Around The Corner» (1964) US:#125
  • «Seven Letters» (1965) R&B: #11 US: #45
  • «The Record (Baby I Love You)» (1965) Pop: #84
  • «She's Gone Again» (1965) US:#128
  • «Cry No More» (1965)
  • «Goodnight My Love» (1965) US: #91
  • «So Much Love» (1966) US: #96
  • «Get In a Hurry» (1966)
  • «I Swear By Stars Above» (1966) R&B: #35 (b-sida av «Get in a Hurry»)
  • «They Don't Give Medals to Yesterday's Heroes» (1966)
  • «What Is Soul?» (1966) R&B: #38 (b-sida av «They Don't Give …»)
  • «A Man Without a Dream» (1967)
  • «Tears, Tears, Tears» (1967) R&B: #34 US: #93 (b-sida av «A Man Without …»)
  • «Katherine» (1967)
  • «Don't Take Your Sweet Love Away» (1967) R&B: #44
  • «We Got a Thing Goin' On» (1968) med Dee Dee Sharp US:#127
  • «Don't Take Your Love from Me» (1968) US:#117
  • «Where's the Girl» (1968)
  • «It Ain't Fair» (1968)
  • «Til' I Can't Take It Anymore» US:#134
  • «Hey Little One» (1969)
  • «I Can't Take It Like a Man» (1970)
  • «Take Me to the Pilot» (1972)
  • «Into the Mystic»» (1972)
  • «Spread Myself Around (1973)
  • «Supernatural Thing, Part 1» (1975) R&B: #1 US: #5
  • «Do It in the Name of Love» (1975) R&B: #4 US: #60
  • «We Got Love» (1975)
  • «I Had a Love» (1975) R&B: #23 (b-sida av «We Got Love»)
  • «I Betcha you Didn't Know» (1976)
  • «Get It Up» (1977) med Average White Band
  • «A Star in the Ghetto» (1977) R&B: #25 med Average White Band
  • «Fool for You Anyway» (1977) med Average White Band
  • «I See the Light» (1978)
  • «Fly Away to My Wonderland» (1978)
  • «Music Trance» (1979) R&B: #29
  • «Street Tough» (1981)
  • «You Made the Difference in My Life» (1981)
  • «Stand By Me» [nyutgivelse] (1986) US: #9 UK: #1
  • «Spanish Harlem» [nyutgivelse] (1987)
  • «Save the Last Dance for Me» [nyinnspilling] (1987)
  • «What's Important to Me» (1991)
  • «You've Got All of Me» (1992)
  • «You Still Move Me» (1992)
  • «4th of July» (1997)

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 134426479, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13895994p[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ben_E._King[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Nederlandse Top 40, oppført som Ben E King, Nederlandse Top 40 artist ID ben-e-king, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Discogs, Discogs artist-ID 155327, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Los Angeles Times, «Ben E. King dies at 76; singer-songwriter behind classic ‘Stand By Me’», arkiv-URL web.archive.org, utgitt 1. mai 2015, besøkt 1. november 2021, «King wrote “Stand By Me” as a tribute to his wife, Betty. They were married in 1958.»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  8. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 929, Wikidata Q99181182 
  9. ^ a b Sneum, side 288.
  10. ^ a b c William Grimes: «Ben E. King, Soulful Singer of 'Stand by Me,' Dies at 76», nekrolog på nettstedet til New York Times 1. mai 2015; besøkt 12. desember 2015
  11. ^ «500 Greatest Songs of All Time; 196: The Drifters, 'There Goes My Baby'», på nettstedet til Rolling Stone; besøkt 12. desember 2015.
  12. ^ «Experience the Music: One Hit Wonders and The Songs That Shaped Rock And Roll» Arkivert 24. juni 2016 hos Wayback Machine., på Rock and Roll Hall of Fame; besøkt 6. desember 2015.
  13. ^ Pressemeldinga om lista er gjengitt her Arkivert 8. august 2011 hos Wayback Machine.. Lista finnes her Arkivert 30. januar 2011 hos Wayback Machine.. Begge besøkt 6. desember 2015.
  14. ^ Diskografi på Discogs.com; besøkt 13. desember 2015.
  15. ^ Opplysning på VG-lista; besøkt 13. desember 2015.

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger