Belles lettres
Belles lettres, eventuelt Belles-lettres, (fransk, «vakre bokstaver» eller «vakker litteratur») er et fransk begrep som kom i bruk fra 1600-tallet. Det benyttes for en egen kategori eller type litteratur, men grensene for hva denne består i varierer.
I England, Frankrike og Tyskland på 1720-tallet etablerte den akademiske kritikken av litteraturen en tanke som fokuserte på kunsten i litteraturen. En galant stil, en «gyllen penn» ble dikterisk mål for «den vakre litteraturen». På midten av 1800-tallet hellet dette over til å bli synonymt med den opphøyde «poetisk nasjonallitteratur».
Belles lettres omfatter derfor alle litterære verker, men særlig fiksjon (romaner og noveller), poesi, drama eller essay, som blir vurdert for deres estetiske kvaliteter og originalitet i stil og tone (vanligvis med henhold til det litterære språket, men stundom også til den visuelle typografi som benyttes). Den nærmeste norske oversettelsen av begrepet er skjønnlitteratur, men dette begrepet er mer generelt og definerer seg mer som en motsetning til såkalt lavere og upretensiøs litteratur som selges hovedsakelig i kiosker og lignende.
Nuttall Encyclopedia beskriver belles lettres som «området for litteraturen som innebærer litterær kultur og tilhører området kunst, enten emnet kan være eller er i spesiell form; det omfatter poesi, drama, fiksjon og litteraturkritikk», mens Encyclopædia Britannicas ellevte utgave beskrev det som «mer kunstneriske og fantasirike former for litteratur, som poesi eller romanser, i motsetningen til mer gående og nøyaktige studier».
I moderne bruk blir belles lettres benyttet i en langt smalere mening: å identifisere litterære verker som ikke nødvendigvis lar seg plassere i andre betydelige kategorier som fiksjon, poesi eller drama. Således vil det inkludere essay, taler og brev, satiriske og humoristiske skrifter, og andre blandete verker. Oxford English Dictionary sier at «det blir nå generelt anvendt (om enn brukt i det hele tatt) på den lettere delen av litteraturen». Begrepet har hatt liten gyldighet og anvendelse i norsk litteraturkritikk, og i England synes det i dag først og fremst å bli anvendt blant biblioteker som må ha ulike kategorier for essay, brev, humor og videre, men i biblioteker av beskjeden størrelse blir disse ofte grupperte sammen under fellesbetegnelse «belles lettres».