Beleiringen av Sidon
Beleiringen av Sidon | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Det Norske Korstog | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
![]() ![]() ![]() | ![]() | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
![]() ![]() ![]() | ![]() | ||||||
Styrker | |||||||
Nordmenn: ~ 5 000 mann, 60 galeier[2] Frankere: ~ Mange korsfarere og mange beleiringsvåpen Venetianere: ~ En skipsflåte[3] | Fatimid: ~ Antakelig bare byens garnison | ||||||
Tap | |||||||
Ukjent, men antatt lavt | Ukjent, men antatt høyt |
Beleiringen av Sidon var en hendelse som var et etterspill til det Første korstog. Kystbyen Sidon ble tatt av styrker ledet av Baldwin I av Jerusalem og Sigurd I Jorsalfare, med hjelp fra Ordelafo Faliero, dogen av Venezia.
BakgrunnRediger
Sommeren 1110 ankret en norsk flåte på 60 skip, ledet av kong Sigurd I Jorsalfare, opp i Acre hvor de ble mottatt av kong Baldwin I av Jerusalem. Sigurd og Baldwin red sammen til Jordanelven, hvorpå Baldwin ba Sigurd om hjelp til å ta muslimskkontrollerte havner langs kysten. Sigurd svarte at «de hadde kommet for å hengi seg til Kristi tjeneste», og hjalp Baldwin med å ta Sidon, som hadde blitt forskanset av Fatimid-kalifatet i 1098.
BeleiringenRediger
Baldwins armé beleiret byen fra land, mens nordmennene kom sjøveien. En skipsflåte var nødvendig for å forhindre at Sidon skulle motta assistanse fra den egyptiske flåten i Tyr. Det var først da en venetiansk flåte kom at de klarte å slå tilbake egypterne. Byen falt på 47 dager.
EtterspillRediger
På ordre fra Baldwin og patriarken av Jerusalem, Gibelin av Arles, ble splinter fra det hellige kors gitt til Sigurd.
Herredømmet Sidon ble opprettet og gitt til Eustace I Grenier.
ReferanserRediger
KilderRediger
- France, John: The Crusades and the expansion of Catholic Christendom, 1000-1714
- Jacques, Tony: Battles and sieges
- Phillips, Jonathan: The Second Crusade
- Sidney, Donald og ʻIzz al-Dīn Ibn al-Athīr: The chronicle of Ibn al-Athīr for the crusading period from al-Kāmil fīʼl-taʼrīkh
- Sturlason, Snorre: Heimskringla, Snorres kongesagaer
FotnoterRediger
- ^ Fatimid-kalifatet overlot ofte ansvaret for å forsvare en by til en guvernør, som de f.eks. gjorde da Jerusalem falt til korsfarerne.
- ^ Krag, Klaus. «Sigurd 1 Magnusson Jorsalfare». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 16. februar 2010.
- ^ Det eksakte antall skip i flåten er ikke kjent.