Beleiringen av Ragnhildsholm

Beleiringen av Ragnhildsholm i september til november 1308 var det første norsk-svenske sammenstøtet under den svenske brødrestriden, etter at kong Håkon V Magnusson brøt med de svenske hertugene Erik Magnusson og Valdemar Magnusson.

Forspillet

Kongen hadde i 1304 gitt kontrollen over byen Konghelle og den strategiske viktige festningen Ragnhildsholmen til sin kommende svigersønn hertug Erik. Dette var en del av hans arbeid for et forbund med de svenske hertugene Valdemar og Erik rettet mot den danske kongen Erik Menved. Den svenske borgerkrigen skulle imidlertid ødelegge for den norske utenrikspolitikken. 2. mai 1308 inngikk hertugene separat våpenhvile med den danske kongen, og brøt med den norske kongens politiske målsetninger.

Kong Håkon svarte med å inngå sin egen avtale med Erik Menved, annullere forlovelsen mellom Ingeborg og hertug Erik og i stedet forlove henne med svenske kong Birger Erikssons sønn Magnus Birgersson. Håkon skulle få Nord-Halland i forlening av den danske kongen som erstatning for morsarven etter Erik Plovpenning. Dette innebar et radikalt brudd med tidligere politikk, men Håkons langsiktige mål forble det samme: Oppnå kontroll med landskapet Nord-Halland.

Kong Håkon krevde å få tilbake festningene Varberg på Halland og Ragnhildsholmen sammen med Konghelle med nedre Båhuslen. Dette skjedde med henvisning til at hertug Erik hadde forbrutt seg mot overenskomster året før. Hertug Erik, som hadde knyttet sin strategi til de to viktige festningene, som dessuten hentet inn leietropper fra de tyske byene, nektet.

Beleiringen

Sent i september 1308 seilte en norsk krigsflåte anført av kong Håkon foppover Göta älv mot Konghelle. Festningen var gunstig plassert og vanskelig å angripe. Den lå på en holme ute i elva mellom Hisingen og Båhuslen og besto av en ringmur og et kraftig tårn på flere etasjer. I borggården var en samling bygninger, ganske typisk for en befestning i Norden. Et stormangrep på ringmuren ville ha ført til store tap for angriperne. I stedet gikk en styrke på land for å innlede det som skulle bli en fem uker lang beleiring.

Grev Jakob av Halland, en tidligere dansk fredløs stormann som hadde gått i norsk tjeneste, rådet den norske kongen å anlegge en ny festning lengre oppe i elven. Hensikten med dette skulle være å avskjære hertugenes forsyningslinjer, men også minske den eldre festningens rolle som sikring og kontrollstasjon for trafikken på Göta älv.

Den nye festningen

Det søndre elveløpet av Göta älv som renner sør for Hisingen der dagens Göteborg ligger, hadde tidligere vært lite seilbart for større fartøyer men var blitt utvidet ved en geologisk begivenhet. Sør for Båholmen eller Bagaholmen, der den nye festningen ble oppført, lå en plass som het Jordfallet. Det var et område der et skred midt på 1100-tallet hadde blokkert det søndre elveløpet. På begynnelsen av 1300-tallet var elva i ferd med å utvide sin vei der, og dermed var det ikke lenger slik at det nordre elveløpet var den eneste skipsleia opp i Göta älv.

Den nye festningen ble liggende der den store elven delte seg i det nordre og det søndre elveløpet. Dermed fikk den en strategisk betydning som langt overskygget Ragnhildsholmen, og denne ble oppgitt og nedlagt ikke lenge etter. Båhus festning kontrollerte hele sjøtrafikken på Göta älv og dessuten den viktige byen Konghelle.

Kilder

• Fagerland, Tor Einar (2002). Krig og diplomati i nordisk middelalder. Forsvarsmuseet. s. 103ff. ISBN 8291218293. 
• Törnquist, Leif, Svenska borgar och fästningar: En militærhistorisk reseguide 2007 ISBN 91-7329-008-4
• Sundberg, Ulf, Medeltidens Svenska Krig 2002 ISBN 91-89660-11-0