Beleiringen av Ragnhildsholm

Beleiringen av Ragnhildsholm i september til november 1308 var det første norsk-svenske sammenstøtet under den svenske brødrestriden, etter at kong Håkon V Magnusson brøt med de svenske hertugene Erik Magnusson og Valdemar Magnusson.

Forspillet Rediger

Kongen hadde gitt kontrollen over byen Konghelle og den strategiske viktige festningen Ragnhildsholm til hertug Erik. Dette som en del av hans planer om et norsk-svensk forbund mot Danmark. Men den svenske borgerkrigen ødela den norske utenrikspolitikken. Hertugene viste at de ikke delte de samme interesser som nordmennene.

Håkon V innså at hans politikk ikke lenge var holdbar. Hertugene hadde innledet en våpenstillstand i strid med de norske interessene knyttet til en pågående krig med den danske kongen Erik Menved. Våpenstillstanden mellom danskene og hertugene fra 2. mai 1308 brøt helt med den norske kongens politiske målsetninger.

Kong Håkon bad så om å få tilbake festningene VarbergHalland og Ragnhildsholm sammen med Konghelle med nedre Båhuslen. Dette med henvisning til at hertug Erik hadde forbrutt seg mot overenskomster året før. En av dem gikk ut på å ikke slutte fred med danskekongen uten Håkon Vs samtykke. Hertug Erik, som hadde knyttet sin strategi til de to viktige festningene, som dessuten hentet inn leietropper fra de tyske byene, nektet.

Beleiringen Rediger

Tidlig i september 1308 seilte en norsk krigsflåte anført av kong Håkon V fra Skagerak oppover Göta älv mot Konghelle. I nærheten av festningen gikk en stor styrke på land for å innlede beleiring. Men festningen var gunstig plassert, og det viste seg å være vanskelig å angripe. Den lå på en holme og besto av et borgtårn på flere etasjer. Rundt gikk en høy ringmur med tårn i hjørnene og ett ved inngangsporten. I borggården var en samling bygninger, ganske typisk for en mindre befestning i Norden. Dessuten ligger holmen, som i dag er større enn den var høsten 1308, midt i et elveløp med sterke strømmer mellom Hisingen og Båhuslen, slik at et konsentrert angrep fra fartøyer viste seg å være meget vanskelig. Et stormangrep på ringmuren ville ha ført til store tap for angriperne.

Under den samme krigen var Ragnhildsholm festning beleiret tre ganger i årene mellom 1308 og 1310. Alle gangene var det norske styrker som ikke kontrollerte det nordre elveløpet mellom Båhuslen og Hisingen.

Grev Jakob av Halland, en tidligere dansk fredløs stormann som hadde gått i norsk tjeneste, rådet imidlertid den norske kongen å anlegge en ny festning lengre oppe i elven. Hensikten med dette skulle være å avskjære hertugenes forsyningslinjer, men også minske den eldre festningens rolle som sikring og kontrollstasjon for trafikken på Göta älv.

Den nye festningen Rediger

Det søndre elveløpet som hadde vært lite seilbar for større fartøyer, var blitt utvidet ved en geologisk begivenhet. Sør for Båholmen eller Bagaholmen, der den nye festningen ble oppført, lå en plass som het Jordfallet, et jordskredsområde som tidligere hadde stengt av det søndre elveløpet ned til der dagens Göteborg ligger. Dermed var det ved begynnelsen av 1300-tallet slik at det nordre elveløpet ikke lenger var den eneste skipsleien opp i Göta älv.

Den nye festningen ble liggende der den store elven delte seg til det nordre og det søndre elveløpet. Dermed fikk den en strategisk betydning som langt overskygget Ragnhildsholmen, og denne ble oppgitt og nedlagt ikke lenge etter. Båhus festning kontrollerte hele sjøtrafikken på Göta älv og dessuten den viktige byen Konghelle.

Kilder Rediger