Bathgate (skotsk-gælisk: Both Cheit;[1] skotsk: Bathket eller Bathkit[2]) er en by (town) i regionen West Lothian i Skottland. Den ligger omtrent 20 kilometer sørvest for Edinburgh og 8 km vest for Livingston og ved siden av motorveien M8. De nærmeste bosetningene rundt Bathgate er Blackburn, Armadale, Fauldhouse, Whitburn, Livingston, Stoneyburn og Linlithgow. Folketallet er for 2020 beregnet til 23 600 innbyggere.[3]

Bathgate
Skotsk gælisk: Both Cheit
Flyfoto av Bathgate
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landSkottlands flagg Skottland
Region:West Lothian
StatusBy (town)
Befolkning23 600 (2020)
Postkode:EH47 & EH48
Kart
Bathgate
55°54′09″N 3°38′35″V

Bathgate ligger omtrent tre km sør for den neolittiske gravplassen Cairnpapple Hill. Området rundt Bathgate har vært befolket siden ca. 3500 f.Kr.. Ved byen ligger et lite steinbrudd, East Kirkton Quarry. Her ble fossilet av et urreptil eller en avansert panserpadde, Westlothiana lizziae (oppkalt etter distriktet West Lothian) funnet i 1987. På 1100-tallet var Bathgate en liten bygd, med en kirke ved Kirkton og et festning sør for dagens sentrum. Lokale gruver ble etablert på 1600-tallet, men byen forble liten i størrelse fram til den industrielle revolusjonen kom på 1800-tallet.

Ved viktoriatiden vokste Bathgate fram som et industri- og gruvesenter, hovedsakelig knyttet med kull- og skiferoljeindustrien. På begynnelsen av 1900-tallet hadde mye av gruvedriften og tungindustrien rundt byen opphørt, og byen utviklet produksjonsindustri, hovedsakelig innen produksjon av kjøretøy og senere elektronikk før disse fabrikkene stengte på slutten av 1900-tallet. I dag er Bathgate den nest største byen i West Lothian, etter Livingston og fungerer som en regional pendlerby innenfor det skotske sentralbeltet.

Historie rediger

Middelalderen rediger

 
James Young Simpson minnebue, Bathgate

Bathgate første gang skriftlig dokumentert i et bekreftelsesbrev av kong Malcolm IV av Skottland (1141–1165). I kongelige charter fra 1100-, 1200- og 1300-tallet har navnet på Bathgate dukket opp som: Bathchet (1160), Bathket (1250) og Bathgetum (1316). Batket på 1300-tallet, og på 1400-tallet dukket det opp som både Bathgat og Bathcat, sistnevnte en avlegger av Uchtred Dalrymples føydale avstamning, som hersket i gammel tid. Navnet er en forvanskning av et tidligere kumbrisk navn som betyr «Villsvinskogen» (engelsk Boar Wood, jf. walisisk baedd coed).[4]

Tidlige registreringer av Bathgate er noe overfladisk. Det er registrert at Uchtred Dalrymple, sheriff av Linlithgow og Geoffrey de Melville rundt 1160 kom til Bathgate på ordre fra kong Malcolm IV og målte opp et landområde som skulle danne grunnlaget for sognet Bathgate. Kirken og all dens tilknyttede eiendom var underlagt klosteret Holyrood Abbey på den tiden og betalte en tiendedel av inntekten fra landet til den institusjonen.[5]

I 1315 giftet Marjorie Bruce, datter av kong Robert Bruce, seg med Walter Stewart, 6. High Steward av Skottland (1293–1326). Medgiften til ektemannen inkluderte landene og Bathgate Castle, festningen i Bathgate.[6] Walter døde på festningen den 9. april 1326. Festningen var først en enkel festningen av typen motte-and-bailey. Den ble forlatt etter 1327, og kun noen jordvoller eksisterer av det i dag. Dette ekteskapet feires fortsatt i en årlig konkurranse som utgjør en del av Bathgate Procession & John Newland Festival, i daglig tale kjent som Bathgate Galaday.[7][8]

Fra omtrent samme tid står restene av Bathgates tidligere sognekirke fortsatt på Kirkton. Den opprinnelige konstruksjonen fra 1100-tallet ble absorbert av en senere bygning i 1739 da en ny kirke ble reist på samme sted. Kirkens vegger ble konsolidert i 1846.[9] Denne enkle hvitkalkede bygningen tjente samfunnet fram til den siste gudstjenesten den 9. april 1882. Kong Malcolm IV refererer til den opprinnelige kirken i et charter, hvor han ga den til munkene i Holyrood Abbey. Registreringer viser at Holyrood Abbey ga kirken til abbeden og munkene i Newbattle Abbey i 1327.

1600- og 1700-tallet rediger

 
St Marys RC Church, Bathgate

I 1606 ble sølvmalm funnet ved nærliggende Hilderston, i skyggen av Cairnpapple Hill.[10] Denne tilfeldige oppdagelsen startet et kortvarig prosjekt i området. Rådgivere til kong Jakob VI av Skottland ble gjort oppmerksom på funnet, og i april 1608 ble området tilbakeført til kronen. Prospektøren Bevis Bulmer og Thomas Foulis åpnet en gruve kalt «Guds velsignelse».[11] En prøve av malmen ble sendt til London,[12] og analysert i Tower of London.[13] I desember 1608 var det klart at malmen i gruven var av varierende kvalitet, og i mars 1613 ble alle forsøk på å utvinne sølv fra området oppgitt.

Bathgate forble et veldig lite bygdesamfunn fram til midten av 1800-tallet med bare et angrep fra konvenantere på 1600-tallet for å urolige befolkningen.

1800-tallet rediger

 
Bathgate på en frossen dag i 2005
 
Bathgate Partnership Centre – Lindsay House, åpnet 28. oktober 2011

Destilleriet Glenmavis i Bathgate ble etablert rundt 1800, og ble kjøpt opp i 1831 av John McNab, som produserte MacNab's Celebrated Glenmavis Dew fra samme sted fram til destilleriet ble nedlagt i 1910. I 1885 produserte destilleriet 302 833 liter (80,000 gallons) av singel malt whisky om året.[14]

I 1831 ble Bathgate Academy bygget som er Bathgates eneste store offentlige bygning av historisk betydning. Den ble finansiert av plantasjeeier John Newlands på Jamica.[9] Bygningen ble senere en del av Balbardie Primary School, og ble ytterligere senere endret til private boliger.

Ved åpningen av jernbane mellom Edinburgh og Bathgate i 1849, var det gevinst for lokale gruver i å utvinne kull, kalk og jernstein.

James Youngs oppdagelse av kannelkull (mattgrå, gassrik kull) i Boghead-området i Bathgate, og den påfølgende åpningen av Bathgate Chemical Works i 1852, verdens første kommersielle oljeverk, som produserte parafinolje og parafinvoks, signaliserte en slutt på bygdesamfunnet fra tidligere århundrer.[15] Da kullressursene avtok rundt 1866, begynte Young å destillere parafin fra mye mer lett tilgjengelig skifer.[16] Landskapet til Lothians er fortsatt oversådd med oransje slaghauger (kalt bings) fra denne epoken. Kulldrift og steinbrudd og tilhørende industrier (teglverk, stålverk)[16] var de fremste arbeidsgiverne i Bathgate mot slutten1800-tallet.

1900-tallet rediger

På midten av 1900-tallet hadde mange lokale industrier i byen blitt lagt ned og West Lothian ble utnevnt til et spesielt utviklingsområde. I slike områder ble det tilbudt ekstra økonomiske tilskyndelser av den britiske regjeringen for å hjelpe selskaper som ønsket å flytte. Som et resultat, i 1961, lokaliserte British Motor Corporation, som besto av det sammenslåtte Austin Motor Company og Morris Motors, et nytt lastebil- og traktoranlegg i Bathgate i stedet for å utvide Longbridge-anlegget som opprinnelig planlagt. Anlegget stengte i 1986 under eierskap av British Leyland.[17]

Tidlig i 1992[18] åpnet det amerikanske selskapet Motorola en fabrikk for produksjon av mobiltelefoner ved Easter Inch i Bathgate (nå Pyramids Business Park). I 2001 falt det globale markedet for mobiltelefoner kraftig, og som en konsekvens, til tross for press fra øverst hos britiske myndigheter,[19] kunngjorde Motorola 24. april 2001 at fabrikken skulle stenges og 3106 arbeidsplasser gikk tapt.[20] Området på 93 mål (380 000 m2) ble overtatt av HMRC.[21] I 2021 og tidlig i 2022 opererte stedet som det viktigste vaksinesenteret for covid-19 i West Lothian.[22] I desember 2021 ble det kunngjort at Pyramids Business Park ville bli stedet for et nytt stort film- og TV-studio.[23] Noen tidligere produksjoner på stedet har inkludert TV-showet Good Omens og filmen T2 Trainspotting.[23]

Referanser rediger

  1. ^ List of railway station names in English, Scots and Gaelic, NewsNetScotland
  2. ^ «The Online Scots Dictionary». Arkivert fra originalen 11. januar 2015. Besøkt 1. oktober 2022. 
  3. ^ «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland». National Records of Scotland. 31 mars 2022
  4. ^ Price, Glanville: Languages in Britain and Ireland, s. 122; Fox, Bethany (2007): «The P-Celtic Place-Names of North-East England and South-East Scotland», The Heroic Age, 10, appendix
  5. ^ Cavanagh, Cybil (2006): Old Bathgate Arkivert 16. august 2017 hos Wayback Machine.. Catrine, Ayrshire: Stenlake Publishing. ISBN 9781840333770. s. 3.
  6. ^ «Bathgate Castle», Canmore
  7. ^ «Bathgate Procession – Bringing the community together»
  8. ^ Bathgate «Gala Day Funfair» | June 2022 - Hornes Pleasure Fairs, YouTube
  9. ^ a b McWilliam, Colin (1978): The Buildings of Scotland. Lothian except Edinburgh, London: Penguin Books
  10. ^ King Jamie's Silvermine at Hilderston, Bathgate Hills (1606-1613). Sasaa.co.uk
  11. ^ HMC 9 Salisbury Hatfield, vol. 19 (London, 1965), s. 213, 236-7.
  12. ^ Brennan, Michael; Kinnamon, Noel; Hannay, Margaret (2013): Letters of Rowland Whyte to Sir Robert Sidney, Philadelphia, s. 573.
  13. ^ HMC 9 Salisbury Hatfield, vol. 20 (London, 1968), s. 4, 74, 239.
  14. ^ Barnard, Alfred (1887): Whisky Distilleries of the United Kingdom, opptrykk Birlinn Ltd 2007; ISBN 1-84158-266-2
  15. ^ Hendrie, William (1986): Discovering West Lothian. Edinburgh: John Donald Publishers. ISBN 9780859761628. s. 147–151.
  16. ^ a b Groome, Frances (1882–84): Ordnance Gazetteer of Scotland
  17. ^ «Bathgate Once More: Researching, Recording and Preserving the Story of the Bathgate Truck and Tractor plant, 1961-86». Community Archives and Heritage Group
  18. ^ Cannon, David (30. september 1999): «Motorola Announces 1000 new jobs for West Lothian», Scottish Enterprise
  19. ^ «Motorola to close Scottish plant», BBC News 24 April 2001.
  20. ^ «Case Study Company: Motorola, Easter Inch, Bathgate», Scottish Enterprise Edinburgh and Lothian
  21. ^ «Pyramids Business Park»
  22. ^ «West Lothian over-40s can turn up for vaccine without appointment», Daily Record
  23. ^ a b «Hollywood comes to West Lothian as business park to become site of £2million film and TV studio», Daily Record

Eksterne lenker rediger