Bashar al-Assad
Bashar al-Assad[a] (født 1965) var president i Syria fra 17. juli 2000 til 8. desember 2024.[19] Han overtok presidentembetet etter sin far, Hafez al-Assad, og hans regjeringstid var preget av omfattende politiske spenninger, intern konflikt og internasjonal oppmerksomhet knyttet til menneskerettighetsbrudd.[19]
| Bashar al-Assad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. sep. 1965[1][2][3][4] (59 år)Damaskus (Ba'athist Syria)[5] | ||
| Beskjeftigelse | Statsmann | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Damaskus (1982–1988; akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: medisin) Homs Militærakademi | ||
| Ektefelle | Asma al-Assad (2000–)[6] | ||
| Far | Hafez al-Assad | ||
| Mor | Anisa Makhlouf | ||
| Søsken | Bassel al-Assad Mahir al-ʾAsad Majd al-Assad Buschra al-Assad | ||
| Barn | Hafez Bashar al-Assad Zain al-Assad Kareem al-Assad | ||
| Parti | Baathpartiet i Syria | ||
| Nasjonalitet | Ba'athist Syria[7] | ||
| Utmerkelser | 29 oppføringer
Storkors av Æreslegionen (–2018; Elyséepalasset, deles ut av: Jacques Chirac)[8][9]
1. klasse av Jaroslav den vises orden (2002; deles ut av: Leonid Kutsjma)[10] Frans Is orden (2004; Damaskus) Sheik Zayeds orden (2008; deles ut av: Khalifa bin Zayed Al-Nahyan)[11] Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2009; Damaskus, deles ut av: Tarja Halonen)[12] Abdulaziz-ordenen (2009; deles ut av: Abdullah av Saudi-Arabia)[13] Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (–2012; deles ut av: Giorgio Napolitano, Damaskus)[14] Frigjørerens orden (2010; Caracas, deles ut av: Hugo Chávez)[15] Storkjede av Sydkorsordenen (2010; Brasília, deles ut av: Luiz Inácio Lula da Silva)[16] Storbånd av Sedertreordenen (2010; Beirut, deles ut av: Michel Suleiman)[17] Order of Islamic Republic (2010; Teheran, deles ut av: Mahmoud Ahmadinejad)[18] Ummayad-ordenen Konstantinordenen Order of Civil Merit (Syria) Order of Military Merit (Syria) Hero of Syria Devotion Order Øvelsesmedaljen Sydkorsordenen Sedertreordenen Vennskapsordenen Uatsamonga-ordenen Ordenen for heder og ære av 1. grad 1. klasse av Jaroslav den vises orden Q21662504 Q21662485 Republikken Italias fortjenstorden Finlands hvite roses orden Abkasias orden for heder og ære | ||
| Syrias president | |||
| 17. juli 2000–8. desember 2024 | |||
| Forgjenger | Hafez al-Assad | ||
| Etterfølger | Vakant | ||
| Signatur | |||
 | |||
8. desember 2024 ble Assad avsatt av en opprørskoalisjon som tok kontroll over deler av Damaskus. Samme dag forlot han landet, og ifølge internasjonale medier innvilget Russland ham politisk asyl.[20][21]
Oppvekst og utdanning
redigerBashar al-Assad ble født inn i en av Midtøstens mest politisk innflytelsesrike familier. Han fullførte medisinstudier ved Universitetet i Damaskus før han spesialiserte seg i øyekirurgi ved Western Eye Hospital i London.[22] I Storbritannia møtte han sin senere ektefelle, Asma al-Akhras. Bashar ble opprinnelig ikke regnet som farens etterfølger, men da storebroren Bassel al-Assad omkom i en bilulykke i 1994, førte dette til at Bashar gradvis ble trukket inn i en politisk rolle.[22]
Presidentperiode (2000–2024)
redigerDa Assad tiltrådte som president i 2000, hadde enkelte observatører håp om reformer og større rom for offentlig debatt.[19] Den såkalte «Damaskus-våren» (2000–2001) innebar en kortvarig periode med noe økt ytringsrom, men denne ble raskt innskrenket.[23]
Uroen i regionen etter den arabiske våren i 2011 førte til omfattende protester også i Syria. Disse utviklet seg til en borgerkrig der ulike opprørsgrupper, internasjonale jihadistorganisasjoner og regionale så vel som internasjonale aktører var involvert.[24] Assads regime ble under krigen anklaget for bruk av kjemiske våpen mot sivile, noe som ble fordømt av blant andre FN og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner.[25][26] Internasjonale sanksjoner, omfattende ødeleggelser og humanitære kriser preget perioden. Til tross for militær støtte fra blant annet Russland og Iran[27], klarte ikke Assad-regimet å sikre varig kontroll over hele landet.
I 2023–2024 vant en opprørskoalisjon gradvis terreng, og i desember 2024 tok de deler av Damaskus. Dette førte til at Assad ble avsatt 8. desember 2024.[20][21]
Minoriteter og kulturelle rettigheter
redigerUnder Assads styre rapporterte menneskerettighetsgrupper om begrensninger på kulturelle og språklige uttrykk for flere minoritetsgrupper, inkludert kurdere. Offentlig bruk av kurdisk språk og feiring av kurdiske kulturelle høytider skal periodevis ha vært begrenset eller forbudt, ifølge uavhengige rapporter.[28] Slike restriksjoner ble kritisert av menneskerettighetsorganisasjoner som anså dem som et hinder for kulturelt og språklig mangfold.
Etterspill
redigerEtter Assads avsettelse i desember 2024 står Syria (per 11. desember 2024) overfor store utfordringer når det gjelder gjenoppbygging, politisk overgang og sikkerhetssituasjonen. Ifølge internasjonale observatører er det usikkerhet om hvordan ulike fraksjoner, internasjonale aktører og menneskerettighetsorganisasjoner vil påvirke den videre utviklingen. Spørsmål om ansvar for krigsforbrytelser, varige fredsløsninger, økonomisk gjenreisning og ivaretakelse av menneskerettigheter er sentrale temaer etter regimets fall.[29]
Se også
redigerFotnoter
redigerReferanser
rediger- ^ Munzinger Personen, oppført som Baschar al- Assad, Munzinger IBA 00000023364, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Rogio person-ID p=bachar;n=el+assad, oppført som Bachar el-Assad[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Baschar al- Assad, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id assad-baschar-al-, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm1519747, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ EUR-Lex, side(r) 2, eur-lex.europa.eu, besøkt 8. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk engelsk, www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI gdsw3k50509sv86, utgitt 19. september 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lemonde.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ zakon.rada.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.alwatanvoice.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 499[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.alriyadh.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ banchedati.camera.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ publisert i Gaceta Oficial de la República Bolivariana de Venezuela, historico.tsj.gob.ve, utgitt 28. juni 2010[Hentet fra Wikidata]
- ^ memoria.ebc.com.br[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Leraand, Dag (8. desember 2024). «Bashar al-Assad». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 9. desember 2024.
- ^ a b Ravid, Barak (8. desember 2024). «Assad regime collapses as Syrian rebels seize control of Damascus». Axios (på engelsk). Besøkt 9. desember 2024.
- ^ a b «Russiske nyheitsbyrå: Assad har fått politisk asyl i Russland». NRK (på norsk nynorsk). 8. desember 2024. Besøkt 9. desember 2024.
- ^ a b «Den usannsynlige diktatoren: Dette er Bashar al-Assad». Aftenposten. 8. desember 2024. Besøkt 9. desember 2024.
- ^ David W. Lesch (2013). Syria: The Fall of the House of Assad. Yale University Press. s. 38–40. ISBN 9780300186512.
- ^ «Borgerkrigen i Syria». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 9. desember 2024.
- ^ «Gassangrep i Syriakrigen». Store norske leksikon (på norsk). 18. juni 2024. Besøkt 9. desember 2024.
- ^ «FN-rapport sier Syria sto bak gassangrep mot egne borgere». NRK. 26. oktober 2017. Besøkt 9. desember 2024.
- ^ Emile Hokayem (2013). Syria’s Uprising and the Fracturing of the Levant. Routledge. s. 93–112. ISBN 9781138452640.
- ^ «Kurderne». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 9. desember 2024.
- ^ «Hva skjer i Syria etter opprørsgrupper styrtet regimet?». NRK (på norsk). 9. desember 2024. Besøkt 11. desember 2024.
Eksterne lenker
rediger- (en) Bashar al-Assad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Offisielle syriske presidentembets lenker Arkivert 19. januar 2012 hos Wayback Machine. (historisk arkiv)