Bartolomé Mitre

Bartolomé Mitre (født 26. juni 1821 i Buenos Aires i Argentina, død 19. januar 1906) var en argentinsk statsmann, militærkarakter, journalist og forfatter. Han var president i Argentina fra 1862 til 1868.

Bartolomé Mitre
Mitre por Candido Lopez.jpg
Født26. juni 1821[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Buenos Aires[5][6]Rediger på Wikidata
Død19. januar 1906[2][3][7][4]Rediger på Wikidata (84 år)
Buenos Aires[6]Rediger på Wikidata
Gravlagt La Recoleta gravplassRediger på Wikidata
Ektefelle Delfina María Luisa de VediaRediger på Wikidata
Barn Adolfo Mitre, Bartolomé Mitre Vedia, Emilio Mitre, ingenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Soldat, lingvist, journalist, historiker, politiker, oversetterRediger på Wikidata
Embete Argentinas president (18621868), medlem av Argentinas senat (18691874), medlem av Argentinas senat (18941901), medlem av Argentinas senat (19011902), Governor of Buenos Aires Province (18601862)Rediger på Wikidata
Parti Coloradopartiet, Unitarian Party (18511862), Liberal Party of Corrientes (18621874)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet ArgentinaRediger på Wikidata
Medlem av National Academy of History of ArgentinaRediger på Wikidata
Utmerkelser Storoffiser av Solordenen, kommandør av SolordenenRediger på Wikidata
Signatur
Bartolomé Mitres signatur

Bartolomé Mitre.jpg

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Mitre var født i Buenos Aires stammet fra en familie som på farssiden nedstammet fra greske innvandrere fra 1600-tallet, ved navnet Mitropoulos.

Politisk engasjementRediger

Som liberaler var han motstander av den konservative Juan Manuel de Rosas, og han ble tvunget til eksil i Uruguay, Bolivia, Peru og Chile, hvor han jobbet som soldat og journalist.

Mitre returnerte til Argentina etter at Rosas ble styrtet. Han var leder under opptøyene i Buenos Aires mot Justo José de Urquizas føderale styre, og ble utnevnt til viktige verv i provinsregjeringen etter at Buenos Aires trakk seg ut av den Argentinske Konføderasjonen.

Mitre ble slått av Urquiza i borgerkrigen i 1859, og Buenos Aires ble igjen med i den Argentinske Konføderasjonen. I oktober 1862, ble Mitre valg til president i republikken og en det ble endelig oppnådd nasjonal forening, etterfulgt av en periode med interne reformer og fremgang. Under trippelalliansekrigen, var Mitre i begynnelsen sjef for Trippelalliansens styrker.

Mitre var også grunnlegger av La Nación, en av Sør-Amerikas ledende aviser.

Han skrev også poesi og fiksjon, og han oversatte Dantes La divina commedia (Den guddommelige komedie) til spansk.

Ved sin død i 1906 ble han gravlagt i La Recoleta Cemetery i Buenos Aires.

 
En byste av Mitre på Mitreplassen i Rosario.

BibliografiRediger

Et utvalg:

  • Historia de Belgrano y de la independencia argentina (1857; fifth edition, four volumes, 1902)
  • Historia de San Martín y de la emancipatión sud-americana (1869; tredje utgave, seks bind, 1907)
  • Rimas (ny utgave, 1890)
  • Ulrich Schmidel, primer historiador del Rio de la Plata (1890)
  • Arengas (Mitres taler, tredje utgave, tre bind, 1902).

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Bartolome Mitre, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bartolome-Mitre, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, «Bartolomé Mitre», SNAC Ark-ID w6mp7fr6
  4. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=bartolome;n=mitre
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Митре Бартоломе, besøkt 28. september 2015
  7. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015


Forgjenger:
 Juan E. Pedernera 
President i Argentina
Etterfølger:
 Domingo Faustino Sarmiento 
 Denne argentinarelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.