Barnedauden var en pestepidemi som brøt ut i Norge i 1359-60, og som i enda større grad enn svartedauden eller «den store mannedauden» rammet de yngste årsklassene.

Barn kan ha vært spesielt utsatte for smitte, siden de ikke hadde motstandskraft i samme grad som de voksne som hadde gjennomlevd en pestepidemi ti år tidligere. Barnedødsfallene medførte at tendensen til ny vekst i folketallet etter svartedauden ble snudd, en situasjon som vedvarte som følge av nye pestutbrudd utover senmiddelalderen.

Kilder

rediger
Autoritetsdata