Baringosjøen er en cirka 108 km² stor grunn endorheisk sodasjø (pH ±9, salinitet 0,5–0,7), men arealet minker. Innsjøen, som har uklar (tubid) vannkvalitet (tubiditet 350–900 NTU) og grønnskjær (på grunn av produksjonen av blågrønnbakterier som pågår der), ligger øst i Riftdalen, i Kenya, på omkring 1 000 meters høyde. Den drenerer et område på cirka 6 820 km² og har tilløp fra en rekke elver, hvorav to (Perkerra og Molo) med kontinuerlige vannmasser gjennom året.[1]

Baringosjøen
(Lake Baringo)
LandKenya
ProvinsRift Valley (Baringo)
Areal 108 km²[1]
Høyde 968 moh.[2]
Dybde2,5 (snitt) 3,5 m (maks)[1]
Nedbørfelt 6 820 km²[1]
TilløpPerkerra og Molo (konstante elver), samt de tidvise elvene Ol Arabel, Makutan, Tangulbei, Endao, og Chemeron
Utløpingen
Posisjon
Kart
Baringosjøen
0°37′55″N 36°03′24″Ø

Baringosjøen er kjent for sitt yrende dyreliv, og spesielt mange arter med fugler. Den tilhører det enorme Riftdalen-systemet, som består av forsenkninger og store sprekker som oppsto på grunn av at de afrikanske og arabiske kontinentalplatene beveget seg bort fra hverandre for omkring 35 millioner år siden.

Baringosjøens areal er minkende. Omkring midten på 1970-tallet utgjorde arealet cirka 220 km², men vannstanden ble dramatisk redusert i det neste tiåret. Omkring 1985 utgjorde vannspeilet et arealet på cirka 138 km², og innsjøen fortsatte å minke, om enn ikke like hurtig. I dag (per 2016) utgjør vannspeilet omkring 108 km². Prognosene tilsier imidlertid at innsjøen mest trolig vil fortsette å minke, til den omkring 2050 vil ha et areal på cirka 25 km².[1]

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger