Barbara McClintock

amerikansk biolog

Barbara McClintock (født 16. juni 1902 i Hartford i Connecticut, død 2. september 1992 i Cold Spring HarborLong Island, var en amerikansk genetiker. McClintocks mest kjente oppdagelse er de såkalt hoppende genene (transposoner) hos mais. Hun fikk nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1983. Hun er den eneste kvinnelige ene-mottaker av nobelprisen i denne kategorien.[14]

Barbara McClintock
Barbara McClintock (1902-1992) shown in her laboratory in 1947.jpg
Født16. juni 1902[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hartford[5][6]Rediger på Wikidata
Død2. september 1992[1][2][3][7]Rediger på Wikidata (90 år)
HuntingtonRediger på Wikidata
Mor Sara Ryder McClintockRediger på Wikidata
Utdannet ved Cornell University[6], Erasmus Hall High School (–1919), Cornell University College of Agriculture and Life Sciences (1919–), University of Missouri[6]Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Rollins A. EmersonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Botaniker, biolog, genetiker, kjemiker, universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av National Academy of Sciences (1944–), American Academy of Arts and Sciences (1959–), American Philosophical Society, American Association for the Advancement of Science, Royal Society (1989)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
15 oppføringer
Guggenheim-stipendet (1933)[8], The MacArthur Fellows Program (1981)[9], Albert Lasker Basic Medical Research Award (1981)[10], Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1983)[11][12], Wolfprisen i medisin (1981), National Women's Hall of Fame (5555)[13], National Medal of Science (1970), Thomas Hunt Morgan Medal (1981), Louisa Gross Horwitz-prisen (1982), Connecticut Women's Hall of Fame (2008), Kimber Genetics Award (1967), Rosenstiel-prisen (1977), Grand Prix Charles-Leopold Mayer (1982), medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow, utenlandsk medlem av Royal SocietyRediger på Wikidata
InstitusjonerUniversity of Missouri
Cold Spring Harbor Laboratory
Cornell University
FagfeltGenetikk
Doktorgrads-
avhandling
A Cytological and Genetical Study of Triploid Maize
Doktorgrads-
studenter
Negro
Signatur
Barbara McClintocks signatur

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1983

I 1986 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Barbara McClintock var det tredje av fire barn til legen Thomas Henry McClintock og Sara Handy McClintock. Allerede i tidlig alder var hun selvstendig, en egenskap som McClintock selv senere beskrev som hennes evne til å værr ensom. Fra om lag tre års alder til hun begynte på skolen bodde McClintock sammen med sin tante og onkel i Brooklyn i New York for å minske foreldrenes finansielle byrde mens faren etablerte sin praksis. Hun ble beskrevet som et avskilt og selvstendig barn og som guttete. Hun sto faren nær, men hadde et komplisert forhold til sin mor.[15]

Barbara McClintock gjennomførte Erasmus Hall High School i Brooklyn der hun interesserte seg for naturvitenskapene.[16] For å kunne fortsette sine studier begynte hun i 1919 på Cornell University.

Genetisk forskningRediger

McClintock disputerte i 1927 som fil. dr. i botanikk ved Cornell University, der hun senere skulle lede forskningen innen cytogenetikken hos mais, det område som skulle dominere hennes forskerkarriere. Fra det sene 1920-tallet studerte McClintock kromosomer og de forandringer de gjennomgår når mais reproduserer seg. Hun utviklet metoder for å synliggjøre maisens kromosomer og kunne ved å studere disse i mikroskop påvise flere fundamentale genetiske mekanismer,som genetisk rekombinasjon ved overkorsning i meiosen, den mekanisme ved dannelsen av kjønnsceller der kromosomene kan utveksle informasjon.

Hun skapte det første genetiske kart for mais basert på lenkede gener, som sitter så nær hverandre at de oftest nedarves sammen. Hun koblet også deler av kromosomene til fysiske egenskaper og viste telomerernes og centromerernes funksjon, som er viktige for hvordan informasjonen bevares og føres videre. McClintock mottok fikk flere stipender såvel som at hun ble innvalgt i National Academy of Sciences i 1944.

I 1940- og 1950-årene oppdaget McClintock transposonet, som hun utnyttet til å vise hvordan genene påvirker fysiske egenskaper. Hun utviklet teorier for å forklare hvordan gener kan «stenges av» eller «settes på» mellom forskjellige generasjoner hos maisplanten. Etter at hennes forskning og dens implikasjoner ble møtt med skepsis, sluttet hun i 1953 med å publisere sine resultater.

Senere gjennomførte hun en omfattende cytogenetisk og etnobotanisk studie på maisraser fra Sør-Amerika. I 1960- og 1970-årene fikk forskerverdenen stadig større forståelse for McClintocks forskning. Dette da forskere nøyere kunne vise hvordan mekanismene bak genetiske forandringer og genregulering fungerer, mekanismer som McClintock tidligere hadde observert hos mais i sin forskning i 1940- og 1950-årene.

For sitt arbeide ble hun tildelt flere priser, deriblant nobelprisen i fysiologi og medisin i 1983 for oppdagelsen av transposoner.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Barbara-McClintock, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 39677
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014
  6. ^ a b c www.gf.org
  7. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0041614
  8. ^ www.gf.org, besøkt 25. februar 2018
  9. ^ www.macfound.org, besøkt 25. februar 2018
  10. ^ www.laskerfoundation.org
  11. ^ www.nobelprize.org
  12. ^ www.nobelprize.org, «The Nobel Assembly of the Karolinska Institute has today decided to award the Nobel Prize in Physiology or Medicine for 1983 to Barbara McClintock for her discovery of "mobile genetic elements".»
  13. ^ www.womenofthehall.org
  14. ^ «Facts on the Nobel Prize in Physiology or Medicine». Nobelprize.org. Besøkt 17.11.2010. 
  15. ^ Keller, Evelyn Fox. (1983) A feeling for the organism. W. H. Freeman and Company, New York. ISBN 0-7167-1433-7
  16. ^ Boyer, David. "Neighborhood Report: Flatbush; Grads Hail Erasmus as It Enters a Fourth Century", The New York Times, March 11, 2001. Retrieved December 1, 2007.

Eksterne lenkerRediger

 Denne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)