Banner (adelsslekt)
Banner er en dansk uradelsslekt, som førte et våpen med et av rødt og sølv skrådelt felt, og som hjelmtegn en rekke bannere. Slekten hevdet i likhet med den svenske slekten Baner å stamme fra Timme Sjællandsfarer. Han skulle under Knut II av Danmarks kamper i England, ifølge et sagn, i et kritisk øyeblikk, da bannerføreren var falt, ha stanset uordenen i hæren, ved å feste en bøkegren til odden av sitt spyd, og brukt det som banner. Navnet tok slekten imidlertid først i reformasjonstiden.
Den første mann av slekten som kan påvises er Erik Nielsen (død 1345), lensmann på Aalborghus og marsk. En gren av hans etterkommere i mannslinjen tok senere navnet Høeg, men fortsatte å føre Banner-våpenet. Niels Eriksen Banner til Vinstrup og Asdal (riksråd 1438, lensmann på Aalborg 1447) ble stamfar for den grenen av slekten som fortsatt førte navnet Banner. Hans sønn med Johanne Andersdatter, Anders Nielsen Banner til Vinstrup, Asdal, Kokkedal m.m. (død ca. 1486) var riksråd. Hans sønnesønn var riksråd og riksmarsk Erik Eriksen Banner. Slekten eide hovedgården Høgholt på 1400 og 1500-tallet.
På Frederik IIIs tid var Erik Banner til Oregaard m.m. (død 1687) og Niels Banner (død 1670) til Hagenskov (Frederiksgave) geheimeråder og inntok innflytelsesrike stillinger i den nye enevoldsstaten. Med sistnevntes sønnesønn, kaptein i Søetaten Niels Banner, døde slekten ut i 1713.