Banner-Ola

norsk bygdeoriginal

Banner-Ola, døpt Ole Brynnildsen (født på husmannsplassen Lauvlien i Valseth under vestre Eig, Våler i Solør den 10. februar 1825, døde på Myrbråtan i Lunner den 2. juni 1901),[1] var en bygdeoriginal, som har blitt en slags skogens legende blant Nordmarks-entusiaster og forfattere av bøker om Nordmarka.[2]

Banner-Ola
FødtOle Brynnildsen
10. feb. 1825Rediger på Wikidata
Solør
Død2. juni 1901Rediger på Wikidata (76 år)
Lunner
BeskjeftigelseJeger Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Ole Brynnildsen gikk gjerne under navnet «Banner Ola», men ble også kalt «Bannern» eller «Solungen». Han levde skogsmannens frie ubundne liv som jeger og fisker, og var beryktet for sitt heftige temperament og kraftfulle sinnelag.

Slekt og etnisitet rediger

Faren het Brynnild Olsen og var av norsk slekt, født i 1770 på Lauvlien. Han giftet seg første gang i 1790 med Kari Olsdatter fra vestre Eig. Men da hun døde ung, giftet han seg på nytt i 1817 med Mari Pedersdatter, født i 1791. Det var Mari som ble mor til Ole.

Johannes Dahl opplyser om Banner-Ola i Nordmarka. Eventyr og Eldorado (1942) at: «Han var under middels høy, mager og senet med rappe, korte bevegelser. Ansiktet var bredt og furet og brunt som lær. Øynene blinket kvast under svarte buskete bryn. Hos meg er det ingen tvil om at han var av finsk avstamming.» Det er imidlertid ikke blitt fastlagt at han virkelig var av finsk ætt.

Stifter familie rediger

 
Banner-Olas hustru, Aase Larsdatter (1832-1919), fotografert i 1918 av Olaf Foss i Kristiania.

Ole traff Aase Larsdatter fra Nøklebueiet i Lunner i 1859. Aase var født på Greftergreveiet på Jevnaker den 19/8-1832, og døde 1919. Hun var datter av Lars Pedersen og Mari Helgesdatter. Ola og Aase giftet seg 21. juli 1860. De fikk fem barn; Mari Olsdatter Sørlie (f. 4/8-1859), Olivia Gustava Sørlie (f. 1862), Gustav (?), Karlot (f. 16/7-1869-16/1-1950),[3] Berthe Marie (13/4-1872-7/12-1949),[4] og Oskar (19/8-1875-11/11-1963).[5] Ole pleide samtidig et forhold til Eli Eriksdatter Grua (f. 2/2-1840), som var gift med Nils Pedersen (f. 1831). Ole og Eli fikk sønnen Edward Olson Grua (f. 20/5-1874-21/3-1953), som senere emigrerte til Amerika.[6]

Myrabotnet og striden med baron Wedel-Jarlsberg rediger

 
Banner-Olas bosted Myrbraathen eller Myrabotnet på Harestua i Lunner. Karlots fraskilte kone, Karen Halvorsdatter, ble boende i andre etasje i midtbygningen.

Etter at han omkring 1860 inngikk en bositteravtale med baron Wedel-Jarlsberg, ryddet Ole Brynnildsen en plass i Almedalen, like vest for vannet Store Skillingen. Med økte inntekster av skogsdriften mottok Ole i 1874 oppsigelse på plassen, men nektet å flytte. Ole forsvarte sin eiendom og forskanset seg med muskedundra og atskillig ammunisjon på taket, da de kom for å rive gammen han hadde bygd. Konflikten endte med at det ble inngått en avtale der baron Wedel-Jarlsberg som godtgjørelse for at Ole skulle forlate stedet kjøpte tilbake bruksretten for 70 spesidaler. Han bygde nå ei stue på Myrabotnet i Lunner, der han og familien flyttet inn i 1875.

Det var sønnen, Karlot, som overtok Myrabotnet på Harestua. Det kom senere til eiendomstvist om plassen, men Oslo Overrett omgjorde Underrettens avgjørelse, og i dom av 29/10-1928 ble det slått fast at familien, tross mangelfull dokumentasjon, hadde rett på plassen, som familien uten innsigelser hadde brukt siden 1874 eller 1875. Den som etter dette ble boende på Myrabotnet var Karlots fraskilte kone, Karen, mens han og Marie ble bodde i «kåken» på Braathen.

Fanden løs i Nordmarka rediger

En mørk høstkveld omkring 1880 da han var ute på jakt sklei Banner-Ola og falt slik at hagla gikk av og han fikk et vådeskudd i foten. Han klarte å slepe seg til folk, og ble transportert til Rikshospitalet, hvor beinet ble amputert rett nedenfor kneet. De tilbød ham en protese, men denne kylte han i veggen med den klare beskjed: «Slikt gjør jeg bedre sjøl!» På det selvlagde trebeinet festet han en hestesko. Inntil det ble kjent hvem som var på ferde, var det spesielle fotavtrykket godt egnet til å skremme vettet av folk som våget seg ut på hans trakter.

Ettersom Ole var blitt handikappet, var det ikke greit få noe ut av jordbrukssyslene på den lille plassen han hadde ervervet, så jakt og fiske, som sannsynligvis skulle vært en attåtnæring, ble nå hans hovedgeskjeft. På eldre dager ble det vanskeligere å brødfø seg, og da var det ingen annen råd enn å motta underhold fra fattigvesenet. Aase overlevde ham med atten år, og sønnen, Karlot, tok seg av henne de siste leveårene.

Trivia rediger

  • Langs Gjerdingsveien er det i Almedalen gjenfunnet rester av boplassen til Ole Brynnildsen. Stedet er blitt markert med skilt, og området kalles nå for Banner-Olas rydningsplass.

Referanser rediger

  1. ^ Som dødsårsak står det at Ole Brynnildsen døde av «Maveonde», men det antas at det skyldtes kreft
  2. ^ Banner-Ola med trebeinet er dessuten blitt gjort til logo for idrettslaget Kolls arrangement, «Nordmarkstraver'n», grunnlagt i 1972.
  3. ^ Karlot var tømmermann og jordarbeider. Det var ham som overtok Myrabotnet etter foreldrene. Men han bodde på Sofienberg da han i 1893 ble gift med Karen Halvorsdatter. De fikk barna Anna (f. 1893), Hans Olaf Grøndahl (f. 1895) og Aagot Mathilde g. Hansen (f. 1897). Karlot og Karen ble skilt, og han ble samboer med syersken Marthe Marie Larsen (17/7-1883-1922). De fikk barna Klara Marie (f. 19/4-1901-1952) som var lam i ene beinet, men hadde en geitebukk som fraktet henne til skolen i vogn eller slede, og som selv kjente tiden og kom og hentet henne ved skoleslutt, Elida g. Kristiansen (13/1-1906-10/10-1995), en datter som døde som barn (f. 15/11-1908), Knut Normann Meilvåg (19/3-1913-19/8-1976), Alf Martin Meilvåg (29/1-1915-28/11-1988) og Minda Aase g. Taaje (16/6-1917-5/6-2017). Alle barna var ved dåpen oppført som uekte, da foreldrene ikke giftet seg før i 1918. I 1906 var de bosatt i Dælenenggaten 36, i 1911 i Københavngaten 1, oppg. 6, 3. etg. og i perioden 1912-14 i Verksgaten 33, oppg. 4, 1. etg.
  4. ^ Berthe Marie ble satt bort etter at Ole fikk skutt av seg beinet. Hun var svært musikalsk, og så dyktig på harmonika at hun ofte ble tilkalt for å underholde i selskaper. Marte Marie ble gift med Emil Gulbrandsen Blyverket (1869-1949). Disse var besteforeldrene til NRK-profilen Alf Blyverket, som både var orkesterleder og spilte trombone og trekkspill i Kringkastingsorkesteret.
  5. ^ Oskar var bygningsarbeider og var med på å oppføre flere større damanlegg. Han ble gift med Caspara Oliva Gulbrandsdatter (25/7-1880-23/7-1973).
  6. ^ Edward Olson Grua ble gift med Berdina Brekken (20/5-1881-30/4-1969) fra Lalm i Vågå.

Litteratur rediger

  • Braathen, L. P. 1951: «En hardhaus som levet i Nordmarka siste halvdel av forrige århundre» (s. 1 og 4). Varingen nr. 24. Nittedal, fredag 22. juni 1951, s. 1, [1] op. cit. «Banner-Ola. En hardhaus fra Solør som kamperte i Nordmarka siste halvdel av forrige århundre» (s. 3 og 6). Glåmdalen nr. 146. Fredag 29. juni 1951. [2]
  • Dahl, Johannes 1931: «Banner-Ola. Et blad av Nordmarkens krønike» (s. 1 og 4). Hadeland nr. 54. Brandbu tirsdag 12. mai 1931. [3]
  • Dahl, Johannes 1942: «Skoggangsmann» (s. 85-94). Nordmarka. Eventyr og Eldorado. Oslo. [4]
  • Jensen, Bjarne 1992: «Bannerola laget eget treben!» (s. 27). Aftenposten nr. 468. Fredag 9. oktober 1992.
  • Jensen, Bjarne og Ulf Aas 1995: «Banner Ola laget eget treben!» (s. 26-27). Skogfolk og revestreker. Oslo: Orion.
  • Aabel, Egil Collett 1985: Nordmarksfolk. Plasser og slekter gjennom 300 år. Oslo: Grøndahl & Søn Forlag. [5]

Eksterne lenker rediger