Bamblefeltet er et geologisk område i Kongsberg-Bamblefeltet som er en del av det sydnorske svekonorvegiske grunnfjellsskjold. Området strekker seg langs kysten fra Langesundsfjorden i nordøst til Kristiansand i sørvest. Provinsen grenser i nordvest mot Telemarksfeltet og i øst mot Rognsåsens kambrosilurske rygg i østre Bamble kommune, som er den sørvestligste buffersonen mot Oslofeltet. Også provinsene ved Kongsberg og opp til Modum er av liknende alder og karakter, derav betegnelsen Kongsberg-Bamblefeltet.

I Fjæreheia ved Grimstad brøt tyskerne rød granitt under andre verdenskrig. Her er det i dag scene for friluftsteater i steinbruddet.

Bergartene er dannet i prekambriumtiden fra 1250 – 1100 millioner år siden og har etter det gjennomgått omfattende metamorfose (omdanning) under høy temperatur og trykk. Det er hele 1500 millioner år gamle gneis-formasjoner helt i øst, med delvis avtakende alder mot vest. Det er mye forekomst av cordieritt (solstein), antofyllitt, kvartsitt og andre tungt omdannede bergarter, samt gneis, amfibolitt, gabbro og noe yngre granitt. Mest omdannet er de eldste bergartene vesentlig øst i feltet, med granulittiske og charnockittiske typer («arendalitt»).

Mest kjent blant intrusive, nyere granitter er den røde Grimstad-granitten, og Herefoss-granitten.

For om lag 600 millioner år siden var de høye norske fjellkjedene slitt ned, og i øst sank deler av landet ned under havet. Det ble dannet kambrosilurske avsetninger av sand, slam, leire og skalldyr på havbunnen, som i dag fremstår som en vegg av sedimentære bergarter nordøst for Bamblefeltet. Det landfaste grunnfjellet i selve Bamblefeltet ble samtidig videre nedslitt, og slik det i dag fremtrer i øst var det trolig synlig for 500 millioner år siden.

I perm-tiden oppstod en av jordklodens verste økologiske katastrofer. Bregneskogene i nord ble erstattet av ørken, og det oppstod mot slutten av perioden for om lag 250 millioner år siden sterk tektonisk aktivitet med jordskjelv og vulkanisme særlig nordøst for Bamblefeltet. Lava veltet opp av milelange sprekker blant annet fra Vestfold, og en stor revne etterlot en graben som strekker seg fra Porsgrunn til Kristiansand. Denne perm-grabenen ble valgt for jernbane-trasseen da Sørlandsbanen ble anlagt. Bamblefeltet med grabenen forble derimot tørt land, og dette forklarer det generelle fraværet av sedimentære bergarter i Bamblefeltet.

I siste istid ble grunnfjellet skurt i vesentlig sørøstlig retning, og skapte de glatte svabergene som trekker tusener til denne kyststripen hver sommer. Raet la seg på land langs Vestfold men ved Mølen løper det ut i havet og følger kysten vest for Langesundsrenna og videre noen kilometer fra kysten som et undervannsrev. Det når i Kragerø over havflaten i form av Jomfruland, men fortsetter deretter undersjøisk videre sørvestover med en enslig avstikker til strandsonen ytterst på Tromøya.

Bergverksdrift rediger

Gjennom Norsk bergindustrihistorie er det drevet omfattende gruvedriftjernmalm ved Arendal (til Barbu jernverk 1635-57) og ved Solberg i Holt og Lyngroth i Froland (til Nes jernverk i Holt, nå Tvedestrand kommune 1665-1959). Det er ellers tatt ut nikkelholdig magnetkis, rutil, apatitt, feltspat og kvarts. De fleste verdifulle malmressursene har vært lokalisert i den østre halvdelen av Bamblefeltet. Fra 1542 ble det noen år brutt bly og sink ved Herre, og driften ble tidvis tatt opp igjen med seneste virksomhet 190508. Det ble over ett par hundre år brutt totalt 500 tonn nikkel i Bamble kommune, og her lå franskeide apatit-gruver ved Ødegården på Feset som på 1800-tallet var landets nest største gruve med mer enn tusen ansatte.[1]

Bamble og Kragerø har forekomster av sjeldne mineraler som solstein (cordieritt) og kornerupin.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Gunnar Sem, Jubileumsbok for Bamble og Langesund Sparebank, gjengitt[død lenke] av Bamble kommune.