Baltimore Colts (1947–1950)
Baltimore Colts var et profesjonelt amerikansk fotballag i Baltimore i Maryland. De var det første laget som brukte navnet Baltimore Colts og spilte i All-America Football Conference (AAFC) fra 1947 til 1949 og ble med i National Football League (NFL) i én sesong før laget ble nedlagt. Colts var et av de svakeste lagene i AAFC og NFL på og av banen og vant kun 11 av lagets 54 kamper. I 1953 ble Baltimore tildelt et ekspansjonslag som tok i bruk samme navn. Siden 1984 har det laget spilt under navnet Indianapolis Colts.
| Stiftet | 1947 | ||
|---|---|---|---|
| Basert i | Baltimore i Maryland | ||
| Liga | All-America Football Conference (1947–1949) National Football League (1950) | ||
| Divisjon | National Conference | ||
| Historikk | Miami Seahawks (1946) (de facto) Baltimore Colts (1947–50) | ||
| Lagfarger | Grønn, sølv, hvit | ||
| Hovedtrener(e) | Cecil Isbell (1947–49) Walter Driskill (1949) Clem Crowe (1950) | ||
| Eier(e) | Abraham Watner (1947–50) | ||
| Hjemmebane(r) | Municipal Stadium (1947-1949), Memorial Stadium (1950) |
Colts stammer fra Miami Seahawks, et av de originale lagene i AAFC. Etter en særs dårlig sesong ble Seahawks overtatt av ligaen og ble deretter kjøpt og omorganisert til Baltimore Colts av en gruppe forretningsmenn. Det nye laget slet over de neste tre sesongene, men klarte allikevel å bygge opp en tilhengerskare i Baltimore. I 1949 var Colts ett av tre AAFC-lag, sammen med San Francisco 49ers og Cleveland Browns, som gikk over til NFL etter sammenslåingen av de to ligaene. De spilte kun 1950-sesongen før økonomiske tap førte til at laget ble nedlagt.
Historie rediger
Opphav rediger
All-America Football Conference hadde orignalt planer om å ha et lag i Baltimore før ligaens første sesong i 1946, men mannen som skulle eie laget, den pensjonerte bokseren Gene Tunney, klarte ikke å sikre en leieavtale med et stadion.[1] Ettersom ligaen trengte åtte lag for å unngå at lag måtte ha pauseuker tildelte AAFC et lag til en eiergruppe i Miami som stiftet Miami Seahawks.[2]
Seahawks opplvvde flere problemer: de var i det nest-minste markedet i NFL eller AAFC (kun større enn Green Bay) og Seahawks’ eier Harvey Hester var den eneste eieren i AAFC som ikke var en millionær. Laget spilte syv av sine åtte første kamper på bortebane og i kombinasjon med det lave prestasjonsnivået på banen trakk laget kun 49 151 tilskuere i løpet av de syv hjemmekampene i sesongen.
Etter sesongen hadde laget en gjeldt på $350 000 som inkluderte $80 000 i lønninger og reiseregninger. Dette var for mye til at Hester selv kunne dekke det, og gruppen som hadde støttet ham trakk seg også da de fant ut om den store gjelden. Hester erklærte seg konkurs og AAFCs kommissær Jim Crowley ble nødt til å ta over laget.[3]
Fem forretningsmenn under advokaten Robert D. Rodenburg fra Washington, D.C. la inn et bud om å kjøpe Seahawks’ eiendeler og bruke dem for å stifte et nytt lag i Baltimore.[3] AAFC aksepterte budet snarlig og Baltimore Colts ble stiftet med et navn inspirert av byens dype historie med hesteløp og -avl. På grunn av klubbens talenttørke fikk Colts tillatelse til å rekruttere en spiller fra de fire beste lagene i AAFC.[3]
Colts opplevde allikevel økonomiske problemer gjennom 1947-sesongen, som førte til at eierne vurderte å trekke seg ut etter sesongen. Laget presterte heller ikke bra på banen, med kun to seiere i sesongen og en sisteplass i Eastern Division.[4] I et forsøk på å redde ligaen valgte AAFC å dele noen av de beste spillerne til de tre svakeste lagene i ligaen (Colts, Chicago Rockets og Brooklyn Dodgers). Laget fant nye eiere, men de økonomiske problemene vedvarte.
Selv med bedre spillere klarte ikke Colts å være særlig kompetitive i 1948. Eastern Divison var derimot en relativt svak samling lag det året; ingen av de fire lagene hadde en vinnende sesong. Colts delte førsteplass med Buffalo Bills med et sesongresultat på 7–7 og tapte sluttspillkampen for divisjonstittelen mot Bills.[5] I 1949 avsluttet laget sesongen på sisteplass i ligaen med et sesongresultat på 1–11.
Sammenslåing rediger
Både AAFC og NFL slet i 1948 og ligaene konkluderte med at for at idretten skulle overleve på profesjonelt nivå måtte de to slås sammen. Det ble forhandlet frem en avtale hvor tre AAFC-lag skulle innlemmes i NFL og eierne av de gjenværende lagene skulle kompenseres. De åpenbare valgene var Cleveland Browns og San Francisco 49ers, som var de klart beste lagene i AAFC. Til å begynne med så det ut til at Bills skulle bli det tredje laget som gikk over til NFL. Eierne av Colts presset derimot på for å bli inkludert istedenfor Bills, til tross for at de var et av de svakere lagene i ligaen, men eieren av Washington Redskins George Preston Marshall nektet å akseptere dem. Han så på Baltimore som en del av hans egne territorie, og mente at Colts kom til å påvirke hans lag negativt.
Marshall gikk eventuelt med på å la Colts bli med i ligaen mot en betaling på $150 000. Med dette siste hinderet løst ble sammenslåingen offisiell, og Colts ble ett av de tre lagene som ble inkorporert i NFL.[6]
Bills var det klart beste valget for NFL; de var i et mer isolert marked, hadde høyere tilskuertall og bedre spillenivå. Eierne i den nylig sammenslåtte ligaen avholdt en andre avstemning over hvorvidt Bills også skulle inkluderes for å få mer balanse i terminliste. På den tiden krevde derimot dette at alle eierne stemte for, og Chicago Bears’ George Halas samt Los Angeles Rams’ Dan Reeves overtalte to andre lag til å stemme mot inkluderingen av Bills (dette var ikke det samme laget som det moderne Buffalo Bills, som ble en del av NFL i 1970).
Colts var en del av National Conference sammen med de andre østlige lagene i NFL, men i motsetning til de tolv andre lagene var Baltimore sett på som et svingelag som spilte mot alle lagene i NFL i løpet av 1950-sesongen; de andre tolv lagene spilte to kamper mot hvert av lagene i egen conference pluss en kamp mot et lag i den andre conferencen og en kamp mot Baltimore. Til tross for at Colts hentet inn spillere fra Bills slet de seg gjennom 1950-sesongen til et sluttresultat på 1–11–0.
Oppløsning rediger
Med seriøse økonomiske problemer valgte eieren av Colts Abraham Watner å selge laget og spillerkontraktene til NFL for $50 000, og laget ble offisielt nedlagt. Til tross for dette levde fanskaren videre i en periode, blant annet via musikkorpset og fanklubben som vedvarte. Tre år senere kom et nytt lag til Baltimore, som tok i bruk det samme navnet.
Sesongresultater rediger
| Sesong | S | T | U | Plassering | Sluttspillresultater |
|---|---|---|---|---|---|
| Baltimore Colts | |||||
| 1947 | 2 | 11 | 1 | 4. i AAFC East | – |
| 1948 | 7 | 7 | 0 | 2. i AAFC East | Tapte Eastern Division Championship Buffalo 28, Baltimore 17 |
| 1949 | 1 | 11 | 0 | 7. i AAFC | – |
| Innlemmet i NFL | |||||
| 1950 | 1 | 11 | 0 | 7. i National | – |
| Totalt | 11 | 40 | 1 | ||
Draft picks i første runde rediger
| År | Spiller | Posisjon | College |
|---|---|---|---|
| 1947 | Elmer Madar | End | Michigan |
| 1948 | Bobby Layne | QB | Texas |
| 1949 | George Sims | Back | Baylor |
| 1950 | Adrian Burk | QB | Baylor |
Pro Football Hall of Famere rediger
| Baltimore Colts Hall of Famere | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Spillere | |||||
| Nr. | Navn | Posisjon | Sesonger | Innlemmet | Noter |
| 64 | George Blanda | QB | 1950 | 1981 | Spilte kun én kamp for Colts |
| 49 | Art Donovan | DT | 1950 | 1968 | |
| 63 | Y.A. Tittle | QB | 1950 | 1971 | |
Noter rediger
Referanser rediger
- Coenen, Craig R. (2005). From Sandlots to the Super Bowl: the National Football League, 1920–1967 (engelsk). University of Tennessee Press. ISBN 1-57233-447-9. Besøkt 5. april 2022.