Bakers cyste
Bakers cyste (også kalt Bakercyste eller popliteacyste) er en væskefylt hevelse bak kneet i knehasen (fossa poplitea). Cysten oppstår ofte på grunn av andre sykdommer i kneet, og gir som regel ingen eller få plager så lenge den er intakt. Dersom cysten sprekker kan den gi smerter og hevelse i kneet og leggen. Tilstanden er oppkalt etter kirurgen som først beskrev cysten, Dr. William Morrant Baker (1839–1896).[1]
| Bakers cyste | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område(r) | Revmatologi | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | M71.2 | ||
| ICD-9-kode | 727.51 | ||
| DiseasesDB | 1224 | ||
| MedlinePlus | 001222 | ||
| eMedicine | radio/72 | ||
| MeSH | D011151 | ||
Epidemiologi rediger
Bakers cyste er en relativt vanlig tilstand, med en estimert prevalens mellom 5–40 % blant personer som undersøkes for knesmerter. Da de fleste cystene ikke gir noen plager, blir de som regel oppdaget tilfeldig under utredning for andre tilstander i kneet. Prevalensen øker med alderen, og er vanligst hos voksne i alderen 35–70 år.[2]
Etiologi rediger
Hos voksne oppstår cysten som regel sekundært til andre sykdomsprosesser i kneet, for eksempel artrose, artritt eller meniskskade i kneet, eller etter en direkte skade.[2] Disse tilstandene gir økt trykk i leddet, noe som får synovialhinnen til å buke ut og gi etter. Cysten er derfor som regel ikke en «ekte» cyste, men heller en utposning av synovialhulen.[3] De fleste cystene beholder forbindelsen med synovialhulen i kneet slik at leddvæsken kommer ut i cysten, men enkelte ganger lukker forbindelsen seg og cysten blir uten forbindelse med kneleddet.[2]
Hos barn er tilstanden som regel primær, altså uten forutgående skade eller sykdom i kneet, og disse har som regel ingen forbindelse med kneleddet. Disse oppstår fra en slimpose (bursa) bak på kneet.[2]
Symptomer og funn rediger
En intakt Bakers cyste gir som regel få eller ingen plager, og oppdages ofte ved en tilfeldighet på ultralyd eller MR-undersøkelse. I visse tilfeller kan man få vanskeligheter med å bøye kneet fullstendig, og noen kan også være plaget med smerter eller stramninger bak i knehasen.[3][4] Ved klinisk undersøkelse er cysten vanligvis lett synlig i knehasen når personen står oppreist, og kjennes som en uøm, myk og fluktuerende oppfylning bak kneet.[3]
Dersom cysten sprekker (dvs. rupturert Bakers cyste) oppstår det som regel akutte smerter og hevelse i leggen, og tilstanden kan minne om dyp venetrombose.[4] Til forskjell fra dyp venetrombose vil blodprøver som regel vise en normal, negativ D-dimer ved en rupturert Bakers cyste, og ultralyd vil kunne være med på å skille de to tilstandene.[3]
Behandling rediger
Tilstanden krever som regel ingen behandling hos barn, og cysten går som regel fullstendig tilbake av seg selv.[2] Hvis Baker-cysten ikke gir plager, behandles den vanligvis ikke. Ved sterke smerter kan cysten tappes med en nål, eventuelt opereres bort. I tillegg bør den underliggende årsaken til at cysten oppstår behandles så man unngår tilbakefall.[3]
Referanser rediger
- ^ a b c d e Simon M Helfgott (6. juli 2015). «Popliteal (Baker's) cyst». UpToDate (engelsk). Besøkt 5. august 2015.
- ^ a b c d e Terje Johannessen, Katarina Lönn (11. juli 2013). «Baker cyste»
. Norsk elektronisk legehåndbok. Besøkt 5. august 2015.
- ^ a b Johansen, Ingrid H.; Blinkenberg, Jesper; Arentz-Hansen, Cecilie; Moen, Kåre, red. (2012). «Bakers cyste». Legevakthåndboken. Besøkt 5. august 2015.[død lenke]
