Baalstempelet i Palmyra

(Omdirigert fra Baal-anlegget)
Baalstempelet i Palmyra
Temple of Bel, Palmyra 02.jpg
Posisjon

Baalstempelet i Palmyra
34°32′49″N 38°16′26″Ø
Palmyra SYRIE 383.jpg
Interiør

Baal-tempelet (arabisk: معبد بل) i Palmyra er en antikk steinruin i Palmyra i Syria. Tempelet var konsakrert til den semittiske guddom Baal (også kjent som Bel), og denne gud ble i Palmyra dyrket i triade med måneguden Aglibol og solguden Yarhibol. Tempelet var senteret for den religiøse kult i Palmyra, og det ble innviet i år 32 e.Kr..[1][2] Aedeen Cremin anså tempelet som den antikke byens best bevarte av byens tempelruiner.[3]

Deler av anlegget ble sprengt og ødelagt av islamistmilitsen ISIL den 30. august 2015.

HistorieRediger

Tempelet er bygd på en liten bakketopp. Stratifiseringen indiserer at det her har vært menneskelig bebyggelse fra så tidlig som i det 3. årtusen f. Kr. I pre-romersk tid stod det er en tid et annet tempel, og det omtales av fagfolk gjerne som «første Baals-tempel» eller «det hellenistiske tempel». Temenos- og propylaea-veggene ble konstruert sent i den senere del av 1. århundre e.Kr. og i første del av 2. årh. De fleste av de korintiske søyler som utgjorde de indre kolonnader oppviser fremdeles pidestaller hvorpå det stor statuer av velgjørere.[2] Tempelet ligger inntil østre del av Palmyras store kolonnade.

ArkitekturRediger

 
Tempelplassen, tempelet
 
Kolonner i tempelets indre gård

Tempelet oppviser en bemerkelsesverdig syntese mellom Midtøstens og gresk-romersk arkitektur.[1] Tempelet ligger innenfor en stor avgrensning med portikoer. Det er rektangulært og orientert i nord-sør-retning.[1] Det står på en brolagt plass omgitt av en massiv 205 meter (673 ft) lang veg med et propylaeum. På et podium midt på gårdsplassen står selve Baalstempelet, selve cella. Cella er helt innringet av en prostyle av korintiske søyler, bare brutt på én side av inngangsporten med store trappetrinn som leder fra gårdsplassen. Cella er enestående ved det at det har to indre helligdomsnisjer, den nordlige og den sørlige adyton, dedisert til Baal og andre lokale guddommer. Den nordlige kultnisjen er kjent for et bas-relief med de syv planeter som var kjent for antikkens mennesker, omgitt av tolv zodiaktegn og en prosesjon av kameler og tilslørte kvinner.[4] Cella er opplyst av to par vinduer høyt oppe to de to langveggene.[1][2] Ved bygningens tre hjørner er det trappehus som fører opp til takterrasser.[1]

På gårdsplassen er det rester etter et basseng, et alter, en spisehall og en bygning med nisjer. I det nordvestre hjørne er en rampe hvorpå offerdyr fle ført opp til tempelplassen.[2] Det er tre monumentale portveier med inngang fra vestporten. Disse ble modifisert av araberne i 1132 da de bygde en bastion her, og omgjorde tempelet til moské,[4] noe som forsåvidt forskånet det fra ytterligere forfall.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e Gates, 2003, p.390-391.
  2. ^ a b c d Kaizer, , p.67.
  3. ^ Cremin, p.187.
  4. ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. juli 2009. Besøkt 31. august 2015. 

BibliografiRediger

Eksterne lenkerRediger