Wikipedia

Ayaan Hirsi Ali

Ayaan Hirsi Ali (født Ayaan Hirsi Magan 13. november 1969 i Mogadishu i Somalia) er en amerikansk-nederlandsk politiker, forfatter og filmskaper. Hun er utdannet statsviter ved Universitetet i Leiden.[8] Ali vokste opp i Somalia, Saudi-Arabia og Kenya, og fikk asyl i Nederland i 1992. Hun ble innvalgt i Nederlands parlament for Volkspartij voor Vrijheid en Democratie i 2003 og trakk seg i 2006 etter strid om grunnlaget for asyl og statsborgerskap. Ali er kjent som kritiker av islam[9] og islams rolle i Europa, blant annet gjennom samarbeid med Theo van Gogh. Hun ble internasjonalt kjent etter drapet på van Gogh. Ali har levd med drapstrusler og konstant politibeskyttelse i mange år.

Ayaan Hirsi Ali
Født13. nov. 1969[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (54 år)
Mogadishu[5]
BeskjeftigelsePolitiker, aktivist, manusforfatter, journalist, naturviter, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Tweede Kamer (underhuset) (2003–2006) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Leiden
EktefelleNiall Ferguson (2011–)
FarHirsi Magan Isse
PartiVolkspartij voor Vrijheid en Democratie
Partij van de Arbeid
NasjonalitetKongeriket Nederlandene (1997–)
USA (2013–)
Medlem avintellektuelle mørke nettet[6]
Utmerkelser
9 oppføringer
Harriët Freezer Ring (2004)
Richard Dawkins Award (2008)
Simone de Beauvoir-prisen
Årets nederlender (2004)
Jyllands-Postens Ytringsfrihedspris (2010)[7]
Anisfield-Wolf Book Award (2008)
Årets europeer (2006)
Das Glas der Vernunft (2006)
Emperor Has No Clothes Award (2010)
Ayaan Hirsi Ali på Commons

Ali ble gift med Niall Ferguson i 2011.[10] Hun er tilknyttet Belfer Center, John F. Kennedy School of Government, Harvard University.[11] Hun ble amerikansk statsborger i 2013.[12]

Bakgrunn rediger

Ali ble født inn i Darod-klanen, den nest størst klanen i Somalia.[13] Stikk i strid med farens instruksjon og foreldrenes ønsker sørget bestemoren for at hun og søsteren ble rituelt omskåret (da hun var fem år) etter somalisk skikk, en gang foreldrene var bortreist. Omskjæringen var ifølge Ali selv langt mindre omfattende enn vanlig ("much milder") fordi en mann utførte inngrepet som da blir mindre alvorlig.[8][14] Faren, som var en troende muslim, hadde etter studier i USA forkastet klantankegangen og instruert Alis mor om at døtrene ikke skulle omskjæres. Ali mener selv at omskjæring er praksis fra afrikanske stammer som styrkes av en generell dyrking av jomfruelighet.[14] Hennes far Hirsi Magan Isse (1935-2008) var utdannet lingvist og sosialantropolog i USA, og han var en av de første somaliere som studerte i utlandet. Faren var en ledende dissident under Siad Barres regime i Somalia.[13][15] Ali ble født for tidlig like etter Barres maktovertakelse da faren ble fengslet.[14] Faren ble fengslet igjen i 1972.[13] Moren Asha reiste som ung på egen hånd for å søke arbeid i Aden og andre steder i Midtøsten, ble etter hvert tiltrukket av den strenge wahhabi-islam som var vanskelig å forene med den mer avslappede islam i Somalia.[13]

Faren var antikommunist og agiterte mot Barres autoritære marxistiske regime.[8] Han flyktet fra Somalia i 1976, og ble gjenforent med familien i 1978. Faren var på 1980-tallet leder for en geriljastyrke i Democratic Front for Salvation of Somalia.[13][8] Ali forlot Somalia med familien da hun var seks eller syv år gammel og bodde i Saudi-Arabia og Etiopia, deretter ti år med flyktningestatus i Kenya. I Nairobi gikk hun jenteskole for muslimer og hadde der blant annet lærere med indisk og iransk bakgrunn. I Nairobi begynte Ali da hun var 16 år å bruke hijab (eller jilbāb), noe som var uvanlig der.[13][8] Den iranske læreren var en sjia-fundamentalist ifølge Ali.[16]

I 1992 ble hun i Kenya gift med en somalisk slektning bosatt i Canada. På vei til Canada hoppet hun av i Tyskland og reiste til Nederland der hun søkte asyl under navnet Ayaan Hirsi Ali (i stedet for Ayaan Hirsi Magan), hun oppga også feil fødselsdato. Hun ble skilt fra mannen etter islamsk tradisjon ti år senere. I Nederland arbeidet hun blant annet som vaskehjelp og som oversetter for nederlandske myndigheter.[8] Hun fikk flyktningstatus og opphold i Nederland fire uker etter ankomst.[17] Hun skal ha blitt rådet til å opplyse at hun kom rett fra Somalia, asylsøkere derifra fikk rutinemessig opphold på humanitært grunnlag.[18] Hun ble nederlandsk statsborger i 1997.[19]

Søsteren Haweya kom til Nederland som asylsøker i 1994 og døde i 1998 i Nairobi etter en spontanabort.[20]

Ali snakker arabisk, arameisk, engelsk, somali, swahili og nederlandsk. Hun studerte statsvitenskap og politisk filosofi ved Universitetet i Leiden fra 1995 til 2000.[8] Ali sluttet etter hvert å bruke hijab og la bort sin islamske tro.[14]

Virke rediger

Etter studiene arbeidet hun periode i en tenketank på den politiske venstresiden.[16] Etter 11. september 2001 begynte hun å skrive kritiske artikler om islam særlig om kvinneundertrykking. Hun kritiserte også den europeiske venstresiden for ikke å gjøre noe.[14] I 2003 ble hun kjent med Theo van Gogh og i 2004 laget de filmen Submission sammen. Filmen satte søkelyset på kvinners rolle i islam. I november 2004 ble van Gogh drept av en radikal islamist og drapsmannen etterlot et brev på fem sider adressert til Ali. Brevet inkluderte en drapstrussel mot Ali. Etter dette fikk hun livvakter og bodde på hemmelig adresse[8] (hun hadde livvakter fra 2002 ifølge The Guardian[14]). Hun ble internasjonalt kjent særlig etter drapet.[16]

 
Ayaan Hirsi Ali på det 41. St. Gallen Symposium, ved Universität St. Gallen, mai 2011

Etter å først å ha vært medlem i Partij van de Arbeid (PvdA), meldte hun overgang til og ble parlamentsmedlem for Volkspartij voor Vrijheid en Democratie (VVD) 30. januar 2003 til 16. mai 2006. Det nederlandske TV-programmet Zembla (ledet av Gus van Dongen) presenterte i 2006 uklarheter om hennes bakgrunn og sådde tvil om gyldigheten av hennes nederlandske statsborgerskap. Dette skapte en politiske krise som endte med at hun i 2006 trakk seg fra parlamentet. Krisen endte med at Jan Peter Balkenendes andre regjering gikk av. Hun hadde oppgitt feil navn og feil alder da hun kom til Nederland i 1992. Til nederlandske myndigheter oppga hun også at hun hadde kommet direkte fra borgerkrigen i Somalia og hun fikk "A-status" som flyktning. Familien hadde forlatt Somalia på 1970-tallet lenge før borgerkrigen. Familien bodde Etiopia og Saudi-Arabia i flere år, og hadde de siste 10 årene bodd bekvemt i Kenya med flyktningestatus.[21][22][13][23][14] Hun reiste fra Kenya først til Tyskland (etter reglene skal flyktninger søke asyl i det første trygge landet de kommer til). Innvandringsminister Rita Verdonk ville annullere statsborgerskapet hennes i henhold til nederlandsk lov fordi hun hadde løyet, men ble presset til å la henne beholde det.[24][25] Ali innrømte at hun løy for å oppnå asyl i Nederland, men hadde oppgitt riktig navn og fødselsdato i sin første bok i 2002 og hun hadde gitt full informasjon til VVD før hun stilte til valg.[26][19] Også Verdonk var informert om Alis forhistorie, de to var nære venner og partifeller,[27] og de var begge venner av van Gogh.[28] Alis sak ble satt i sammenheng med Verdonks utvisning av Taida Pasic kort tid før[29] og at Verdonk ikke vil gi Salomon Kalou statsborgerskap slik at han kunne spille for Nederland i fotball-VM.[28]

 
Markering på Dam-plassen i Amsterdam sentrum etter drapet på Theo van Gogh i november 2004

Ifølge Ali selv nektet hun å gifte seg med slektningen som faren hadde gjort avtale med, men faren ville ifølge Ali ikke bryte avtalen og bryllupet ble holdt uten Ali tilstede.[14] Ali hevdet hun rømte fra tvangsekteskap, noe som i 2006 ble trukket i tvil[30] og at hun på grunn av dette hadde oppgitt feil navn og feil fødselsår.[31] Ifølge Jytte Klausen var det ikke snakk om tvangsekteskap: «She wasn't forced into a marriage. She had an amicable relationship with her husband, as well as with the rest of her family.»[32] Faren og hans klan skal ha vært motstandere av vold mot kvinner og ektemannen i det påståtte tvangsekteskapet gikk rolig med på skilsmisse. The Economist mener det finnes andre motstridende opplysninger fra Alis liv: Ifølge en av Alis bøker kom søsteren Haweya til Nederland for å unngå tvangsekteskap, mens en annen bok av Ali kom søsteren til Nederland for å komme til hektene etter en utenomekteskapelig affære som endte med abort.[13] I 2006 la Ali frem brev som antydet at hun var truet, av faren og hans klan, etter å forlatt ektemannen i 1992. Kritikere hevdet hun ikke hadde noe å frykte fra faren.[33] Gus van Dongen i nederlandsk TV var i Somalia og Kenya og intervjuet blant annet Alis bror og ektemann. Informantene mente de ikke ble gift under tvang og sa at Ali hadde vært til stedet i bryllupet.[16]

I august 2006 flyttet Ali til USA[34], der hun har fått en stilling ved American Enterprise Institute (AEI), en konservativ tankesmie, men flyttet tilbake til Nederland i 2007.[35] I boken Heretic (2015) fremfører hun et mer moderat syn på islam og taler for religionsreform ved å støtte reformorienterte muslimer.[36]

Utgivelser rediger

Hun har utgitt flere bøker, blant annet Krev din rett! som kom på norsk i februar 2006. Hennes selvbiografi heter Mitt Liv, min frihet utgitt på Cappelens forlag januar 2007.[37] I 2010 kom boken Nomade som ble utgitt på Cappelen Damm.[38]

Utmerkelser rediger

Hun ble tildelt ytringsfrihetsprisen av Jyllands-Posten i 2010.[39] I 2005 ble hun av TIME utpekt som en av de 100 personer i verden med mest innflytelse.[40]

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ayaan-Hirsi-Ali, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000025335, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 118114[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hirsi-ali-ayaan[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Opinion | Meet the Renegades of the Intellectual Dark Web - The New York Times», besøkt 11. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ jyllands-posten.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f g h Caldwell, Christopher (3. april 2005). «Daughter of the Enlightenment». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 8. januar 2017. 
  9. ^ Callahan, Maureen (22. mars 2015). «‘In Islam, they are all rotten apples’: Ex-Muslim’s call for religion’s reboot». New York Post. Besøkt 12. januar 2017. 
  10. ^ «Henry Kissinger watches historian Niall Ferguson marry Ayaan Hirsi Ali under a fatwa». Telegraph.co.uk. 18. september 2011. Besøkt 10. januar 2017. 
  11. ^ «Ayaan Hirsi Ali - Harvard - Belfer Center for Science and International Affairs». belfercenter.ksg.harvard.edu. Arkivert fra originalen 13. januar 2015. Besøkt 11. januar 2017. 
  12. ^ Ali, Ayaan Hirsi (18. mai 2013). «Swearing In the Enemy». Wall Street Journal. ISSN 0099-9660. Besøkt 11. januar 2017. 
  13. ^ a b c d e f g h «Dark secrets». The Economist. 8. februar 2007. ISSN 0013-0613. Besøkt 8. januar 2017. 
  14. ^ a b c d e f g h Linklater, Alexander (17. mai 2005). «Danger woman». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. januar 2017. 
  15. ^ «Beyond burka wars, the real challenges confronting Islam». The Australian. 18. oktober 2014. Besøkt 8. januar 2017. 
  16. ^ a b c d Burke, Jason (20. mai 2006). «Secrets and lies that doomed a radical liberal». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 10. januar 2017. 
  17. ^ Goodstein, Laurie (4. februar 2007). «Q.& A. Ayaan Hirsi Ali - Laurie Goodstein». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 7. februar 2017. 
  18. ^ «Controversial Ayaan Hirsi Ali, Muslim turned atheist, to resign from Dutch Parliament | Asian Tribune». www.asiantribune.com (engelsk). Arkivert fra originalen 6. september 2017. Besøkt 7. februar 2017. 
  19. ^ a b «Islam-Kritikerin: Hirsi Ali verlässt die Niederlande - SPIEGEL ONLINE - Politik». SPIEGEL ONLINE. 15. mai 2006. Besøkt 9. januar 2017. 
  20. ^ Linklater, Alexander (2. mars 2007). «A tale of two sisters». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. januar 2017. 
  21. ^ «CNN.com - Dutch prime minister to step down - Jun 29, 2006». edition.cnn.com. Besøkt 11. januar 2017. 
  22. ^ «BBC NEWS | Europe | Profile: Ayaan Hirsi Ali». BBC news. 29. juni 2006. Besøkt 8. januar 2017. 
  23. ^ «True Unbeliever». The Washington Post (engelsk). 7. mars 2007. ISSN 0190-8286. Besøkt 8. januar 2017. 
  24. ^ Sterling, Toby (17. mai 2006). «Dutch forced to rethink decision on Somali-born MP». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 10. januar 2017. 
  25. ^ «BBC NEWS | Europe | Dutch ex-MP retains citizenship». news.bbc.co.uk. 27. juni 2006. Besøkt 8. januar 2017. 
  26. ^ «MP may be deported over claims she lied to win asylum». The Independent (engelsk). 15. mai 2006. Besøkt 9. januar 2017. 
  27. ^ Perger, Werner A. (18. mai 2006). «Der Fall HA». Die Zeit. ISSN 0044-2070. Besøkt 11. januar 2017. 
  28. ^ a b STERLING, TOBY (18. mai 2006). «Rita Verdonk Dented by Hirsi Ali Affair». The Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 10. januar 2017. 
  29. ^ «BBC NEWS | Europe | Dutch judge rejects refugee bid». news.bbc.co.uk. 24. april 2006. Besøkt 10. januar 2017. 
  30. ^ The Islamic Challenge: Politics and Religion in Western Europe, Klausen, J., New York:Oxford University Press, 2005; "She wasn't forced into a marriage. She had an amicable relationship with her husband, as well as with the rest of her family. It was not true that she had to hide from her family for years."
  31. ^ «Hirsi Ali skaper krise i Nederland». Aftenposten. 1. juli 2006. 
  32. ^ «Enemy of the faith». New Statesman. 24. juli 2006. Besøkt 8. januar 2017. 
  33. ^ Simons, Marlise (24. mai 2006). «Somali in The Hague Faces a More Personal Attack». The New York Times. ISSN 0362-4331. Arkivert fra originalen 10. januar 2017. Besøkt 9. januar 2017. 
  34. ^ Astrid Meland (16. mai 2006). «Flytter til USA etter anklager om løgn». Dagbladet. Besøkt 7. mai 2011. 
  35. ^ «Ayaan Hirsi Ali terug in Nederland» (nederlandsk). Nrc Handelsblad. 1. oktober 2007. Besøkt 7. mai 2011. 
  36. ^ Ali, Ayaan Hirsi (27. mars 2015). «The Islam reformers vs. the Muslim zealots». The Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 11. januar 2017. 
  37. ^ Marie L. Kleve (5. februar 2007). «Ayaan Hirsi Ali utfordrer Eli». Dagbladet. Besøkt 7. mai 2011. 
  38. ^ Arne Dvergsdal (22. november 2010). «Ayaan Hirsi Ali skriver hjerteskjærende om tvang». Dagbladet. Besøkt 7. mai 2011. 
  39. ^ «Hirsi Ali modtager JP-pris». Jyllands-Posten. 28. april 2010. Besøkt 12. januar 2017. 
  40. ^ Manji, Irshad (18. april 2005). «The 2005 TIME 100 - TIME». Time. ISSN 0040-781X. Besøkt 11. januar 2017. 

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ayaan_Hirsi_Ali&oldid=23669196»