Axel Andersen (1846–1913)

Axel Andersen (født 22. august 1846 i Stavern, død 7. desember 1913 i Kristiania) var en norsk filolog, pedagog og dogmehistoriker.

Axel Andersen
Født22. aug. 1846[1]Rediger på Wikidata
Stavern[1]Rediger på Wikidata
Død7. des. 1913[1]Rediger på Wikidata (67 år)
Oslo[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filolog[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Axel Andersen ble student i 1864, studerte klassisk filologi og ble cand. mag. i 1871. Fra 1869 var han ansatt ved Gjertsens skole i Kristiania, og fra 1876 til han søkte avskjed i 1900 var han adjunkt ved Kristiania katedralskole.

DogmehistorikerRediger

Andersen deltok på den antikirkelige fløyen i religionsdebatten i Norge på slutten av 1800-tallet. I 1895 utga han boken Skolen og «kirken», der han angrep Den norske kirkes innflytelse over skolevesenet i Norge. I de neste årene drev han omfattende studier over Det nye testamente, og utga i 1898 en bok (Lov og evangelium) der han angrep lutherdommens lære om rettferdiggjørelse. I 1898 leverte han en doktoravhandling om Nadveren i de par første aarhundreder eft. Kr. I denne avhandlingen forsøkte han å påvise at nattverden ikke var innstiftet av Jesus, men en senere oppfinnelse. Avhandlingen ble bedømt av det historisk-filosofiske fakultetet ved universitetet i Kristiania. I bedømmelseskomitéen satt filologen P. O. Schjøtt og de to teologene Sigurd Odland og Lyder Brun. De to siste stemte mot godkjennelse, og Andersen fikk derfor ikke doktorgraden. Avhandlingen ble likevel rost av Arne Garborg, og Bjørnstjerne Bjørnson skrev en brosjyre («Natveren seet i Udviklingens Lys», 1903) basert på den.

Etter å ha blitt avvist av universitetet søkte Andersen avskjed fra stillingen som lærer for å vie seg til fortsatt polemikk med teologene. I 1902 skrev han en tysk artikkel om nattverden i Zeitschrift für die neutestamentliche Wissenschaft, og i 1904 ble doktoravhandlingen oversatt til tysk. Andersens arbeid ble rost i flere utenlandske tidsskrifter, og hans venn Anathon Aall forsøkte på dette grunnlaget å få universitetet til å omgjøre sin beslutning. Det historisk-filosofiske fakultetet opprettholdt imidlertid forkastelsen av avhandlingen ved en avstemning i 1909. I stedet ble han ansatt som lektor i latin ved universitetet i 1910. Han fikk også en viss oppreisning ved at den tyske teologen Adolf von Harnack under sitt foredrag i Kristiania i 1910 spesielt fremhevet ham som en betydelig forsker.

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Axel_Andersen, besøkt 21. april 2022[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenkerRediger