Augusta Aasen

aktivist og sosialistisk agitator
Augusta Aasen
Augusta Aasen.jpg
Augusta Aasen.
Født19. mai 1878
Osen i Søndre Throndhjems amt
Død3. august 1920Rediger på Wikidata (42 år)
MoskvaRediger på Wikidata
Gravlagt Kremlmurens nekropolisRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Parti ArbeiderpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Augusta Aasen (født Paasche 19. mai 1878 i Osen, død 2. august 1920 i Moskva) var aktivist, Arbeiderparti-politiker og kvinnesakskvinne.

Hun var med å stifte arbeiderkvinneforeningen i Trondheim, hvor hun også ble den første kvinnelige bystyrerepresentant. Fra 1912 begynte hun å opptre som politisk agitator for Arbeiderpartiet, og på «påskelandsmøtet» i 1918 kom hun med i det sentrale partiarbeidet. Hun fikk en brå død i 1920 i Moskva der hun var som en av Arbeiderpartiets delegater til Kominterns 2. kongress.

UngdomRediger

Hennes foreldre var Fredrik Christian Paasche og Pauline Sivertsdatter Vaagen.

I sine yngste år kom hun først til Namsos før hun kom til Steinkjer. Her giftet hun seg med med boktrykker Edolf Aasen (1877–1969). De fikk sønnen Arne Paasche Aasen (1901–1978), arbeiderpoeten og som mange også kjenner som «Dorian Red» i Arbeiderbladet. Hun gikk på Levanger lærerskole før familien dro til Trondheim.

OrganisatorRediger

I 1905, 27 år gammel, var hun en av stifterne av Throndhjem Arbeiderkvinneforening, og fra 1906 til 1911 var hun foreningens formann. Det var her – i fagopposisjonens at Augusta Aasen kom i kontakt med politikken. Hun ble første kvinne i Trondheim bystyre; innvalgt på Arbeiderpartiets liste for perioden 19081910. Hun ble også andre varamedlem av formannskapet.

Familien Aasen flyttet til Kristiania i 1912. Her kom Augusta raskt inn blant Arbeiderpartiets mest markante gruppering og ble sekretær i Norges socialdemokratiske ungdomsforbund til 1914. I heimen vanket foruten Martin Tranmæl, Rachel og Kyrre Grepp også Olav Scheflo, Alfred Madsen, Eugene Olaussen og Sverre Krogh med flere.

Hun skrev appeller i ungdomsforbundets organ Klassekampen og ble også benyttet som agitator. Sigurd Simensen som seinere ble leder i Landssammenslutningen av arbeiderråd i Norge, har fortalt om sitt møte med Augusta Aasen da han arbeidet på Odda smelteverk i 1912. Aasen holdt foredrag om ny-malthusianismen som avstedkom atskillige rystelser i lokalsamfunnet. Turneen ble avsluttet med et distriktsstevne på Stord, hvor Sverre Krogh og Arvid G. Hansen var med. Kampen for fødselsregulering, befruktningshindrende midler og mødrehygienekontorer var i ferd med å utvikle seg til en kampsak for arbeidsbevegelsen og arbeiderkvinnene.

Blad-arbeidRediger

Da magasinet Direkte Aktion gikk over fra Norges Ungsocialistiske Forbund til å bli organ for Kristiania fagoppositionsgruppe den 21. mars 1914 – og som var et direkte underbruk av Fagopposisjonen av 1911, var Albert Jensen redaktør og Augusta Aasen ekspeditør og forretningsfører. Bladet fikk særlig betydning i radikaliseringen av ungdomsforbundet og de kreftene som ellers støttet opp omkring det som ofte benevner som Arbeiderpartiets indre opposisjonsgrupperinger. Generalstaben skrev en anbefaling til kommanderende general om å stoppe bladet på grunn av dets klare antimilitaristiske holdninger. I Kristiania ble bladet forbudt solgt på gatene.

Augusta Aasen skrev fortsatt sine appeller – både i Klassekampen og partiets øvrige aviser, der «opposisjonen» kom til. En slik avis fantes i Harstad: Folkeviljen hadde betegnelsen «Organ for Arbeiderbevegelsen» under sin logo. Eierskapet var delt likt mellom Trondenes og Senjens kreds av DNA.

Her skrev hun i avisa som kom ut tirsdag 9. april 1918 en artikkel hun kalte «Kvinderne»:

«Hvordan gjorde vi kvinder den første indtræden i samfundslivet. – Vi fik en stæmmeseddel i haanden, men det samfundsmæssige arbeide skulde manden gjøre. Vi har aldrig tat nogen aktiv del i dette arbeide. Det skal noget langt andet til end en gang hvert andet eller tredje aar at bruke en stemmeseddel. Kvinderne drages mer og mer ind i industrien. Men de har desværre alfor liten organisations- og klassefølelse. De har ikke den rette samfundsaand. Kvinderne skulde komme dit hen, at de skulde forlange samme løn for det samme arbeidet som mændene. Naar kvinden gaar til et arbeide, saa mener hun at det ikke gjælder saa meget for hende at kjæmpe om løn og kort arbeidsdag og lignende. Hun betragter det hele som et overgangsstadium indtil hun blir gift f.eks. Men hun burde forstaa, at naar hun kræver høire løn og andre fordeler paa arbeidspladsen, saa hjælper hun derved mændene i deres kamp. Og det er jo disse mænd som ved sit arbeide skal holde vore hjem oppe.»

Det var også på denne tida at hun overtok styringen av Fernanda Nissens blad Kvinden og banet vei for at Arbeiderpartiets kvindeforbund overtok bladet som ga det navnet: Arbeiderkvinnen. På denne tiden var partiets Påskelandsmøte avholdt, og «den nye tids ledelse» hadde kommet inn i partiets styrende organer. Augusta Aasen spilte rollen som pådriveren, og venninnene Rachel Grepp og Sigrid Syvertsen ble redaktører. Fra da av kom bladet med kvinnepolitiske artikler med klart marxistisk preg. Det internasjonale kvinnesekretariat, ledet av Clara Zetkin – «mor til 8. mars», ble flittig sitert og kopiert. Det norske Arbeiderparti med sitt kvinneforbund sluttet seg til Komintern og i Arbeiderkvinnen het det året etter: «Den internasjonale, kommunistiske kvinnedag er den 8. mars.» Dagen ble feiret med møter, foredrag og underholdning.

Inn i partiledelsenRediger

På Arbeiderpartiets 24. ordinære landsmøte 22.–25. mai 1920 ble Kyrre Grepp gjenvalgt som partiets formann, Emil Stang ble nestformann, Martin Tranmæl sekretær og Olav Scheflo ble valgt til redaktør for partiets hovedorgan Socialdemokraten.

Det var på dette møtet at Augusta Aasen fikk sitt gjennombrudd i partiets sentrale ledelse. Hun ble 4. varamann til sentralstyret. Samme sommer var det innkalt til Kominterns 2. kongress. Den ble avviklet i Moskva fra 19. juli til 7. august 1920. Augusta Aasen ble valgt som delegert utsending fra Arbeiderpartiet. Olav Scheflo ledet den norske delegasjonen som også besto av Jakob Friis, Haavard Langseth, Sigrid Syvertsen og Kr. Kristiansen. LO var representert med Alfred Madsen, mens Sverre Krogh, Einar Gerhardsen og Hans Medby representerte ungdomsforbundet.

MoskvaRediger

Augusta Aasen omkom under et flystevne i Moskva 3. august 1920, hvor hun ble truffet av den ene vingen på et fly som kom ut av kurs og krasjlandet. Hun døde på et sykehus få timer etter.[1] Hun ble stedt til hvile ved Kremls mur i Moskva. Begravelsen hun ble til del, var storslått; tusener fulgte henne. Olav Scheflo holdt talen ved hennes grav.

Augusta Aasen var ikke alene om å være aktivistisk agitator, men blant kvinnene var det ikke så mange. I så måte var hun unik. Hele sitt liv var hun å finne på venstre fløy i politikken.

I en alder av 19 år skrev sønnen Arne følgende ord til sin mors minne:

 
Glæd dig
– kjære mor,
du faldt
paa hellig
– hellig jord!
 


«”Hellig jord”, dvs. ”revolusjonær” jord. Arne Paasche Aasen hadde et nært forhold til russisk proletarisk kultur i samtiden, især Gorkij; men var også godt kjent med klassikerne», skrev Martin Nag[hvor?], og fortsatte. I 1922 (i diktet «Min vaar» fra heftet Vaarbrudd) – kommer Arne Paasche Aasen tilbake til morens lagnad:

 
Saa takker jeg jorden
for alt den gav
– skjønt hjertet er tungt
av et usagt ord,
ved Kremlins mure ...
der ligger en grav,
og dypt i dens muld ...
ligger mor ...
 

LitteraturRediger

Arild Bye: Augusta Aasen - Viljen, striden, reisen : en livshistorie 1878-1920 (Foreningen Gamle Steinkjær, 2020)

ReferanserRediger

  1. ^ Arild Bye: Graven ved Kreml-muren - Klassekampen 1. august 2020

KilderRediger

Denne artikkelen bygger på Augusta Aasen fra lokalhistoriewiki.no den 4. mars. Lokalhistoriewiki.no oppgir disse kildene:

  • Kristiansen, Gunnar E.: «Augusta Aasen» i Sosialistisk Fremtid 1/2008
  • Augusta Aasen; steinkjerleksikonet.no
  • Brevveksling med Junn Paasche Aasen – januar 2011