August Jacobsen
August Jacobsen (født 9. september 1868 i Stavanger, død 28. januar 1955 samme sted) var norsk kunstmaler, hovedsakelig med landskapsmaleri og portretter.
| August Jacobsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. sep. 1868 | ||
| Død | 28. jan. 1955[1][2] (86 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Far | Carl Lauritz Jacobsen | ||
| Søsken | Carl Johan Jacobsen Louis Anton Jacobsen Hannchen Jacobsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Jacobsens bilder favner flere stilarter, både nyromantikk, naturalisme og impresjonisme. Maleri av Jacobsen er i eie blant annet av Nasjonalgalleriet, Rogaland Kunstmuseum, Sørlandets Kunstmuseum og Trondheim Kunstmuseum.
Yngre år rediger
Foreldre til August var Anne Louise Christine Wally Garding og Carl Lauritz Jacobsen.[3] Faren drev fotografforretning i Stavanger. Familien ble hardt rammet av skarlagensfeber, og både faren og tre søsken døde av epidemien.
Alt som barn var August fløytist i Stavanger byorkester. Senere skiftet han instrument til cello, et instrument han fortsatte å spille livet ut.
I 1884 ble August sendt til Tyskland for å gå i fotograflære, og tre år senere overtok han familiens forretning, bare 19 år gammel.
Både lokale og tilreisende malere hentet motiv fra Jæren, og gjennom maleren Jacob Kielland Sømme knyttet den unge August kontakter i dette miljøet. Fra rundt 1890 forsøkte han selv med malerarbeid, uten annen opplæring enn det han kunne fange opp fra venner rundt seg.
Det første kjente bildet av Jacobsen er «Selvportrett», malt omkring 1892. Bildet er i privat eie.
Studieår rediger
I 1893 frigjorde August seg fra driften av fotoforretningen og dro til Paris for å lære. En kort tid var han elev hos Fernand Cormon, men han var ikke fornøyd med denne undervisningen. Etter å ha byttet læremester til Alfred Roll møtte han også de norske kunstnerne Thorvald Erichsen og Oluf Wold-Torne, og begge disse var viktige inspiratorer for hans egen kunst.
Gustav Vigeland laget en byste av August Jacobsen i Paris 1893. Oppholdet i Paris varte bare et halvt år for Jacobsen.
Senere i 1893 reiste Jacobsen tilbake til Jæren. Året etter debuterte han på Høstutstillingen. I 1894 malte han også bildet som ble hans gjennombrudd, «Lørdagsdans på landeveien», også kalt «Sankthanskveld» og «Dansen på broen». Motivet er hentet fra Jæren, og bildet er nå i eie hos Nasjonalgalleriet. Maleriet fikk bronsemedalje på Verdensutstillingen i Paris i 1900.
Vinteren 1895-96 studerte Jacobsen ved Zahrtmanns skole i København. Også ved en senere anledning, høsten 1899, hadde Jacobsen et opphold ved skolen.
Liv og arbeid rediger
Rundt århundreskifte malte Jacobsen flere landskapsbilder med motiv fra Jæren. Etter råd fra Kitty Kielland dro han i 1904 til Italia, ved hjelp av Statens reisestipend.
I perioden 1906-11 hadde Jacobsen fellesutstillinger sammen med Oluf Wold-Torne, Thorvald Erichsen, Kristen Holbø og Erik Werenskiold i Göteborg, København, Stockholm og Kristiania. Utstillingene ble svært godt mottatt. Etter utstillingen i København i 1906 ble to bilder av Jacobsen innkjøpt til Statens Museum for Kunst.
I 1907 hadde Jacobsen et lengre opphold i Lillehammer, der han arbeidet sammen med Thorvald Erichsen og Lars Jorde. Portrettet «Forfatteren Mons Lie» er malt på Lillehammer.
Jacobsen malte en rekke portretter i ulike stilarter, blant annet av Olaf Storm, Kitty Kielland, Jeanette Storm og Hans L. Falck. I en senere periode maler han også en rekke selvportrett.
I 1916 flyttet Jacobsen til Sørlandet, uten å ta en fast bopel for lengre tid. Han oppholdt seg i Mandal, Arendal og ulike steder nær Kristiansand. På begynnelsen av 1920-tallet kjøpte han et landsted ved Bliksund nær Kristiansand, et sted han døpte «Solgården». Dette ble et sted han stadig vendte tilbake til fra sine mange reiser.
Reisevirksomhet rediger
Jacobsen reiste ofte utenlands, til Tyskland, Sør-Frankrike, Italia, Belgia og Nederland. Sammen med vennen Gabriel Scott oppholdt han seg i 1920 i et halvt år i byen Granada i Spania. Dette oppholdet verdsatte Jacobsen høyt. Bildene «Når skyggene blir lange» og «Fra Alhambra ved Sierra Nevada» er malt i denne perioden. Da Jacobsen i 1920 hadde en utstilling i Kunstnerforbundet i Oslo i 1920 karakteriserte Jappe Nilssen «Når skyggene blir lange» som det beste bildet på utstillingen.
Senere år rediger
Omkring 1930 solgte Jacobsen Solgården og flyttet tilbake til fødebyen Stavanger.
Galleri og utstillinger rediger
Nasjonalgalleriet har fire oljemaleri av August Jacobsen:
- Lørdagsdans på landeveien, 1894
- Fra Mesna, 1907
- Rosenbusken, 1907
- Puerta del Justitia, Alhambra, 1920
En retrospektiv utstilling med over 70 verk av August Jacobsen ble arrangert ved Rogaland Kunstmuseum 22. mars – 10. mai 1998.
rediger
August Jacobsen er hedret med gatenavn på Stokka i Stavanger, og på Bryne i Time (kommune).
Referanser rediger
- ^ KulturNav, KulturNav-ID 393abe2e-34db-4138-944d-49c0d5425c6e, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 24. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hvem er hvem 1948 August Jacobsen. Besøkt 24. juni 2012.
Litteratur rediger
- Salmonsens konversationsleksikon 1915-1930. August Jacobsen. Besøkt 26. desember 2011.
- Alf Aadnøy, red. (1979). Bygd og by i Norge - Rogaland. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05-10968-0.
- Lau Albrektsen (1998). August Jacobsen. Retrospektiv utstilling. Stavanger: Rogaland Kunstmuseum.