Atomemisjonsteknikker

Atomemisjonsteknikker er en fellesfortengelse for blant annet:

Det finnes atomemisjonsteknikker basert på blant annet følgende atomiserings- og eksitasjonskilder:

  • Flamme
  • Plasma
  • Gnist/lysbue

Instrumenter som benyttes er fra helt enkle flammefotometer til avanserte instrumenter som for eksempel ICP-OES.

Atomemisjon og atomfluorescens rediger

Atomemisjon- og atomfluorescensteknikker er begge basert på måling av emisjon fra eksiterte atomer eller ioner

 

Forskjellen mellom AES og AFS er hvordan eksitasjonen foregår, termisk (AES) eller ved bestråling med fotoner (AFS)

For atomemisjonsteknikker rediger

Atomisering skjer ved tilføring av energi (Q) i en flamme, plasma, etc. En liten andel av atomene eller ionene eksiteres.

For atomfluorescensteknikker rediger

Atomisering og eksitasjon skjer ved tilføring av energi (Q) i en flamme, plasma, etc. En liten andel av atomene eller ionene eksiteres. I tillegg eksiteres analytten(e) ved bestråling med egnet bølgelengde.

Flammefotometer og flammefotometri rediger

Flammefotometer rediger

Et flammefotometer er et relativt enkelt instrument for måling av atomemisjon hvor en propan/luft flamme med temperatur mellom 1750 til 1850⁰C som benyttes som atomiserings- og eksitasjonsklide. Ett filter (ikke monokromator) benyttes for å velge ut det bølgelengdeområdet som skal benyttes.

Flammefotometri rediger

Flammefotometri kan benyttes til bestemmelser av alkali- og jordalkalimetaller da det kun er disse grunnstoffene som eksiteres i vesentlig grad i en propan/luft flamme. Flammefotometri er ikke mye benyttet i dag.

Induktivt koblet plasma optisk emisjonsspektrometri rediger

 
Skisse av en plassmabrenner

Plasma dannes i en plasmabrenner (torch) bestående av tre konsentriske kvartsrør. Temperaturen til plasmaet er mellom 6'000 til 10'000 kelvin. Argon ledes inn i hvert av de tre rørene:

  • Plasmagass (kjølegass) (A)
  • Hjelpegass (auxillary gas) (B)
  • Forstøvergass (bæregass) (C)