Atomemisjonsteknikker

Atomemisjonsteknikker er en fellesfortengelse for blant annet:

Flammefotometri (AES)
Induktivt koblet plasma optisk emisjonsspektrometri (ICP-OES)
Atomfluorescensspektrometri (AFS)

Det finnes atomemisjonsteknikker basert på blant annet følgende atomiserings- og eksitasjonskilder:

Flamme
Plasma
Gnist/lysbue

Instrumenter som benyttes er fra helt enkle flammefotometer til avanserte instrumenter som for eksempel ICP-OES.

Atomemisjon og atomfluorescens rediger

Atomemisjon- og atomfluorescensteknikker er begge basert på måling av emisjon fra eksiterte atomer eller ioner

${\ce {A^{*}-> A +hv}}$

Forskjellen mellom AES og AFS er hvordan eksitasjonen foregår, termisk (AES) eller ved bestråling med fotoner (AFS)

For atomemisjonsteknikker rediger

Atomisering skjer ved tilføring av energi (Q) i en flamme, plasma, etc. En liten andel av atomene eller ionene eksiteres.

For atomfluorescensteknikker rediger

Atomisering og eksitasjon skjer ved tilføring av energi (Q) i en flamme, plasma, etc. En liten andel av atomene eller ionene eksiteres. I tillegg eksiteres analytten(e) ved bestråling med egnet bølgelengde.

Flammefotometer og flammefotometri rediger

Flammefotometer rediger

Et flammefotometer er et relativt enkelt instrument for måling av atomemisjon hvor en propan/luft flamme med temperatur mellom 1750 til 1850⁰C som benyttes som atomiserings- og eksitasjonsklide. Ett filter (ikke monokromator) benyttes for å velge ut det bølgelengdeområdet som skal benyttes.

Flammefotometri rediger

Flammefotometri kan benyttes til bestemmelser av alkali- og jordalkalimetaller da det kun er disse grunnstoffene som eksiteres i vesentlig grad i en propan/luft flamme. Flammefotometri er ikke mye benyttet i dag.

Induktivt koblet plasma optisk emisjonsspektrometri rediger

Skisse av en plassmabrenner

Plasma dannes i en plasmabrenner (torch) bestående av tre konsentriske kvartsrør. Temperaturen til plasmaet er mellom 6'000 til 10'000 kelvin. Argon ledes inn i hvert av de tre rørene:

Plasmagass (kjølegass) (A)
Hjelpegass (auxillary gas) (B)
Forstøvergass (bæregass) (C)