Wikipedia

Atlantic Crossing

norsk tv-serie (2020)

Atlantic Crossing er en åtte-episoders dramaserie om kronprinsesse Märtha og den øvrige norske kongefamiliens opplevelser under andre verdenskrig. Sofia Helin, Kyle MacLachlan og Tobias Santelmann spiller hovedrollene som henholdsvis kronprinsesse Märtha, president Franklin D. Roosevelt og kronprins Olav.[3]

Atlantic Crossing
Generell informasjon
TypeMiniserie[1]
SjangerDramaserie
Prod.landNorge
Sendeår2020
Sesonger1
Episoder8[2]
Lengde52-58 (per episode)
SpråkNorsk
Aldersgrense12 (Norge)
Foran kamera
HovedrolleSofia Helin
MedvirkendeTobias Santelmann, Kyle MacLachlan, Søren Pilmark, Harriet S. Harris, Anneke von der Lippe, Lucy Russel, Lasse Kolsrud, Daniel Betts, Suzanne Bertish
Bak kamera
ProdusentSilje Hopland Eik
ManusAlexander Eik
Linda May Kallestein
RegiAlexander Eik
Janic Heen
MusikkRaymond Enoksen
FotoCarl Sundberg
Prod.selskapCinenord
Sending
Periode25. okt.–13. des. 2020
TV-kanalNRK1
Videoutgivelse8. nov. 2021 (DVD)[1]
Eksterne lenker
IMDb

Serieskaper Alexander Eik regisserte og skrev manus til Atlantic Crossing, i samarbeid med medforfatter Linda May Kallestein og co-regissør Janic Heen. Serien er produsert av Silje Hopland Eik i Cinenord for NRK, SVT og DR, og hadde verdenspremiere på NRK den 25. oktober 2020[4]. Serien var co-produsert med tsjekkiske Sirena Films og irske Ripple World Pictures, og Betafilm står for den internasjonale distribusjonen.[4][5] Det totale budsjettet er ukjent, men produksjonen har mottatt 27 millioner kroner i insentivtilskudd fra Norsk filminstitutt. Den har også blitt tildelt 1 million euro i produksjonsstøtte av Kreativt Europa Media.[5] Innspillingen av Atlantic Crossing fant sted i Norge og Tsjekkia i tidsrommet desember 2018 til juni 2019.[3] Serien skulle etter planen sendes i 2021.

Atlantic Crossing ble en moderat seersuksess i Norge og ble solgt til flere land. I USA ble Atlantic Crossing vist på PBS Masterpiece, som den første norske produksjonen i den amerikanske allmennkringkasterens 50-årige historie.

Serien ble nominert til flere priser under Cannes International Series Festival – Cannesseries i 2020, blant annet «Beste serie» og «Beste manus». Atlantic Crossing vant deretter The Golden Bird Prize / Jury’s Special Prize under Seoul International Drama Awards i 2021[6]. Den ble også tildelt den internasjonale Emmy-prisen i klassen Beste TV-film/Miniserie[7][8].

Serien fikk lunken mottakelse av norske TV-anmelderne. I tillegg ble den kraftig kritisert for å avvike sterkt fra historiske fakta. Dette gjaldt spesielt manusforfatternes skildring av kronprinsesse Märthas rolle under krigen.[9][10] Seriens historiske fremstilling ble også kritisert av Kringkastingsrådet.[11] Serien fikk mer positive anmeldelser i internasjonale medier, blant annet ble Atlantic Crossing omtalt som «a masterpiece» i Wall Street Journal.[12] Frankfurter Allgemeine Zeitung mente at Atlantic Crossing overbeviste med varme og en gripende historie.[13]

Bakgrunn rediger

Atlantic Crossing er resultat av en mer enn ni år lang prosess for serieskaperne Alexander Eik og Linda May Kallestein. Serien hevdes å være tro mot de historiske rammene, men samtidig er dette en fiksjonsserie: Det som finner sted i det private og personlige rom er oppdiktet.[3]

Handling rediger

Atlantic Crossing er inspirert av historien om kronprinsesse Märtha og hennes innsats for Norge under andre verdenskrig. Via vennskapet med den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt påvirket hun presidenten i en tid da Norge og de allierte behøvde hjelp fra det den gang nøytrale USA i kampen mot Adolf Hitler. Märthas uformelle politiske rolle var med på å påvirke krigens kurs. Atlantic Crossing viser hvorledes Märtha under årene i eksil trer ut av sin beskyttede tilværelse og gjennomgår en personlig og politisk oppvåkning.[4]

Episoder rediger

1. Angrepet
2. Tronefall
3. Over Atlanteren
4. Ild og vann
5. Tomme løfter
6. Stormtid
7. Gaven
8. Hjemlandet

Solgt til utlandet rediger

Allerede før premieren ble Atlantic Crossing solgt til en lang rekke land, blant andre Italia, Østerrike, Frankrike, Tyskland, Russland og Australia. Serien har også blitt solgt til den amerikanske TV-kanalen PBS Masterpiece. Som den første norske serien skal Atlantic Crossing etter planen sendes på denne kanalen våren 2021. Per 16. oktober 2020 hadde rundt 30 land sikret seg rettighetene til å vise serien.[4]

Priser og Nominasjoner rediger

  • Vinner: 2021 International Emmy® Awards: Best TV Movie/Mini-Series[14].
  • Vinner: 2021 Seoul Drama Awards: Golden Bird Prize/Jury’s Special Prize[15].
  • Nominert: 2020 Cannesseries – Cannes International Series Festival: Best Series, Best Screenplay, Best Music, Best Performance, Special Performance, Student Prize[3].
  • Nominert: 2020 Energa CAMERIMAGE International Film Festival: First Look – TV Pilots Competition[16].

Rolleliste rediger

Omtale og seertall rediger

Omtale rediger

 
Svenske Sofia Helin spiller hovedrollen som kronprinsesse Märtha.

Norske anmeldere var jevnt over negative til Atlantic Crossing[17]. I Norge ble serien fokus for en mediedebatt sentrert rundt hvordan serien fremstiller kronprinsesse Märthas politiske rolle under andre verdenskrig. Kritikken ble lansert og frontet av kongebiograf Tor Bomann-Larsen, som hevdet at serien overdrev kronprinsesse Märthas politiske rolle under andre verdenskrig og feilaktig ga henne æren for å ha påvirket president Roosevelt i spørsmålet om Lend-Lease-avtalen.

I sin anmeldelse betegnet Dagbladet serien som en «intetsigende såpeopera».[18] Aftenposten mente at den går seg vill i stiv dialog og tvilsom fantasi.[19] VG kalte det hele «tamt, stivt og flatt» og mente at dramaserien mislykkes både som biografi og fantasi.[20] Aftenbladet omtalte den som altfor lang og kjedelig.[21] Adressa mente at seriens største problemet var at den «ikke var frekkere og bedre laget».[22]

Kritikk av de historiske rammer rediger

Det som fikk mest oppmerksomhet var seriens skildring av historiske begivenheter. Enkelte av kritikerne mente at avviket var så stort at det var snakk om historieforfalskning.[9] Forfatter Tor Bomann-Larsen var en av dem som har gikk hardest ut.[23] Blant annet mente han serieskaperne hadde gitt kronprinsessen en altfor stor rolle i å påvirke Roosevelt til å trekke USA inn i krigen.[23] Redaktør i Nettavisen, Erik Stephansen, mente at NRK fabrikkerte pinlige løgner om kronprinsesse Märthas betydning under krigen,[24] mens Tom Kristiansen, professor i historie, mente at Atlantic Crossing ikke bare inneholdt en mengde faktafeil, men at den også formidlet en grunnleggende usann fortelling om krigen.[25] Etter å ha sett hele serien konkluderte Kristiansen med at den spredde desinformasjon og misforståelser og at den var forbløffende svak historisk. Han sa videre at: «Det NRK har sendt strider mot den brede historiske kunnskap som journalister, historikere og forfattere har etablert gjennom 80 år.»[26] Forfatter og biograf Tore Rem kritiserte særlig NRK for at de valgte å stille seg bak den store bløffen som han mente Eik og Kallestein hadde utsatt norske TV-seere for. Han mente dette bidro til å undergrave statskanalens troverdighet. Han uttalte at: «Det er så man skulle tro at Karl Marx hadde latt seg inspirere av den sanne hendelsen «Atlantic Crossing»: «Historien gjentar seg, første gang som tragedie, andre gang som farse.»[27]

Også amerikanske historikere gikk sterkt imot framstillingen, og kalte den en blanding av halve sannheter og rene løgner. Særlig kronprisessens rolle i etableringen av Lend-Lease-loven og forholdet mellom den norske kronprinsessen og den amerikanske presidenten. Blant annet var biografen til Missy LeHand, Kathryn Smith, oppbrakt over den gjennomgående feilaktige og nedvurderende framstillingen av LeHand.[28]

Det vakte også oppmerksomhet at serien på et tidligere tidspunkt hadde blitt markedsført som en «utrolig og sann historie». Etter at serien begynte å gå på TV omtalte NRK den derimot som «inspirert av», og ikke «basert på» virkelige hendelser. Både NRK eller produksjonsselskapet Cinenord nektet å ta på seg ansvaret for at «Atlantic Crossing» ble markedsført som en «utrolig og sann historie». NRKs dramasjef svarte at serien var produsert og eid av Cinenord, og det var de som hadde utformet den første presentasjonsteksten.[29]

Serieskaper Alexander Eik og hans medforfatter, kulturhistoriker Linda May Kallestein, hevdet i sine tilsvar i debatten at Bomann-Larsens kritikk var feil: at serien viser at også andre påvirket president Roosevelt i dette spørsmålet, blant dem Winston Churchill.

Videre mente Eik og Kallestein at de gjennom sin mangeårige research kunne dokumentere og sannsynliggjøre at kronprinsessen hadde politisk innflytelse på den amerikanske presidenten. Dette synet ble støttet av Märtha-biograf og historiker Trond Norén Isaksen, som i en TV-debatt hevdet at kronprinsesse Märtha gjennom sin innsats for Norge under andre verdenskrig hadde gjort seg fortjent til Olavskorset[30]. Ordenen tildeles som «belønning for utmerkede fortjenester for fedrelandet og menneskeheten»

Ifølge serieskaper Eik ble episodene merket "Inspirert av sanne hendelser" for å tydeliggjøre overfor seerne at serien er et fiksjonsdrama med elementer av diktning[31]. Til tross for at serieforfatterne innrømmet dikteriske friheter, hevdet Eik og Kallestein at seriens grunnfortelling om kronprinsessens rolle stemte, og at øvrige avvik fra det historisk korrekte måtte tilskrives nødvendige, dramaturgiske forenklinger.

Seertall rediger

Premieren ble sett av 571 000 seere på NRK1 og ytterligere 94 000 på NRK TV det påfølgende døgnet.[17]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Platekompaniet (besøkt 16.10.2021)
  2. ^ https://www.imdb.com/title/tt9348700/.
  3. ^ a b c d «Atlantic Crossing (1:8) - premiere!». www.nrk.no. Besøkt 17. oktober 2020. 
  4. ^ a b c d ««Atlantic Crossing» setter kurs for USA». www.nrk.no. 16. oktober 2020. Besøkt 17. oktober 2020. 
  5. ^ a b ««Atlantic Crossing» kommer et halvt år tidligere enn planlagt». www.nrk.no. Besøkt 17. oktober 2020. 
  6. ^ «Winners | Seoul Drama Awards». www.seouldrama.org. Besøkt 13. desember 2021. 
  7. ^ «Winners Archive – International Academy of Television Arts & Sciences» (engelsk). Besøkt 13. desember 2021. 
  8. ^ Tvegård, Anders (23. november 2021). «NRK-serie vant internasjonal Emmy-pris». NRK. Besøkt 13. desember 2021. 
  9. ^ a b Hobbelstad, Inger Merete (16. november 2020). «De må slutte å lure oss». dagbladet.no (norsk). Besøkt 17. november 2020. 
  10. ^ Bomann-Larsen, Tor (20. november 2020). «Under et falskt skinn av dokumentasjon». NRK. Besøkt 20. november 2020. 
  11. ^ Aune, Oddvin (25. november 2020). «NRK fikk kritikk i Kringkastingsrådet». NRK. Besøkt 25. november 2020. 
  12. ^ Rabinowitz, Dorothy (31. mars 2021). «‘Atlantic Crossing’ Review: Harboring Royals and Passions». Wall Street Journal (engelsk). ISSN 0099-9660. Besøkt 13. desember 2021. 
  13. ^ Hannemann, Matthias. «Serie „Atlantic Crossing“: Wie macht man einem Präsidenten die Lage klar?». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 23. desember 2020. 
  14. ^ «Winners Archive – International Academy of Television Arts & Sciences» (engelsk). Besøkt 9. desember 2021. 
  15. ^ «Winners | Seoul Drama Awards». www.seouldrama.org. Besøkt 9. desember 2021. 
  16. ^ «Atlantic Crossing – EnergaCAMERIMAGE 2021». camerimage.pl. Besøkt 9. desember 2021. 
  17. ^ a b Njie, Ragnhild Aarø (26. oktober 2020). «665.000 har sett Atlantic Crossing: - Det er klart anmeldelser kan påvirke». kampanje.com. Besøkt 29. oktober 2020. 
  18. ^ Hobbelstad, Inger Merete. «Intetsigende såpeopera». Dagbladet. Oslo. Besøkt 22. oktober 2020. 
  19. ^ Slettemark, Asbjørn (22. oktober 2020). «NRKs nye serie: Går seg vill i stiv dialog og tvilsom fantasi». Aftenposten. Oslo. Besøkt 25. oktober 2020. 
  20. ^ Nilsen, Morten Ståle (24. oktober 2020). «TV-anmeldelse «Atlantic Crossing»: Tamt, stivt og flatt». Verdens Gang. Oslo. Besøkt 25. oktober 2020. 
  21. ^ Kine Hult (23. oktober 2020). «En altfor lang og ganske kjedelig serie om kronprinsesse i eksil». www.aftenbladet.no. Besøkt 17. november 2020. 
  22. ^ Eidsvåg, Terje (17. november 2020). «Det er ikke sant alt som er på tv». midtnorskdebatt.no. Besøkt 18. november 2020. 
  23. ^ a b Bomann-Larsen, Tor (16. november 2020). «Fake history, made in Norway». NRK. Besøkt 17. november 2020. 
  24. ^ Stephansen, Erik (16. november 2020). «Pinlige skrytehistorier om kronprinsesse Märtha». Nettavisen (norsk). Besøkt 18. november 2020. 
  25. ^ Tom Kristiansen, professor i historie, Norges arktiske universitet (UiT) og Tore Rem, forfatter og biograf, direktør for UiO:Norden, Universitetet i Oslo (17. november 2020). «NRK gir seerne en grunnleggende usann fortelling om krigen. Kanskje et dementi er på sin plass?». www.aftenposten.no. Besøkt 18. november 2020. 
  26. ^ Lindblad, Knut-Eirik (15. desember 2020). «- Gjort til en demonisk naziagent». dagbladet.no (norsk). Besøkt 15. desember 2020. 
  27. ^ Rem, Tore (22. desember 2020). «Surr og fiksjon». dagbladet.no (norsk). Besøkt 22. desember 2020. 
  28. ^ Smith, Kathryn (16. mai 2021). «FDR's Indispensable Right-Hand Woman Portrayed Unfairly – Again». History News Network (engelsk). Besøkt 24. mai 2021. 
  29. ^ Lindblad, Knut-Eirik (24. desember 2020). «Full forvirring om «sannheten»». dagbladet.no (norsk). Besøkt 24. desember 2020. 
  30. ^ «1. des. 2020 – Sannhet og fiksjon i tv-dramaer». 1. desember 2020. Besøkt 13. desember 2021. 
  31. ^ Stoveland, Kjetil (17. november 2020). «Slår tilbake». dagbladet.no (norsk). Besøkt 13. desember 2021. 

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Atlantic_Crossing&oldid=22953067»